Her ber de mot sikkerhetsgjerdet
58 kristne familier i byen Beit Jala kan bli avskåret fra olivenlundene sine. Innbyggerne ber Gud og det internasjonale samfunnet om hjelp.
Publisert
Sist oppdatert
Hver morgen arrangerer den katolske kirken i Beit Jala utendørs messe og morgenbønn i et landskap av gravemaskiner og oliventrær. Når Dagen ankommer grytidlig fredag morgen er omkring 25 personer møtt frem – fire prester, to internasjonale hjelpearbeidere, mens resten er lokale kristne i alle aldre.
PODCAST: Voldelig i Jerusalem - og rykter om fredssamtaler
Annonse
Det går stille og rolig for seg. Det er bønn, salmesang, nattverd og det hele avsluttes med at sokneprest Aktham Hijazin leder de fremmøtte i opplesning av en klimabønn som den lokale kirken i Betlehems-området har mottatt fra Vatikanet.
Grønn lunge
– Bønnen om å bevare naturen er i høyeste grad relevant her, sier soknepresten til Dagen.
Vi står ved inngangen til Cremisan-dalen, som kiler seg inn mellom bosetningen Har Gilo i sør og bydelen Gilo i Jerusalem i nord. Her gir olivenlundene næringsgrunnlag for hundrevis av Beit Jalas hovedsaklig kristne innbyggere, det finnes to klostre her og dalen er den siste grønne lungen i det ellers tettbebygde betlehemsområdet.
Det var her israelske anleggsmaskiner overraskende ankom forrige uke og begynte arbeidet med å forberede byggingen av den siste delen av sikkerhetsbarrieren i området, en barriere som vil skille den grønne dalen fra byen. Nærmere 100 oliventrær ble fjernet – noen av dem mange hundre år gamle.
– Ved å ødelegge de eldgamle trærne og avskjære folk fra eiendommene sine, stjeler israelerne både fortiden, nåtiden og fremtiden til folket her. Det er ingen fremtid for familiene her lenger, sier presten, mens han viser frem et forlatt hus, som dessverre lå akkurat der barrieren skal bygges, sier presten.
Lang prosess
Innbyggerne i Beit Jala har i ni år kjempet for å få fjernet eller flyttet sikkerhetsbarrieren. I 2006, i etterkant av den andre intifadaen, kom anbefalingen fra den israelske hæren om å bygge sikkerhetsbarrieren slik at mesteparten av jordbrukslandet ble konfiskert og de to klostrene ville bli værende på hver sin side av barrieren.
Annonse
Siden har en rekke diplomater, politikere og kirkelige ledere engasjert seg. I fjor besøkte pave Frans Betlehem, og i den anledning møtte han flere representanter for de berørte familiene i nabobyen Beit Jala.
Planene for sikkerhetsbarrieren har delvis endret seg opp gjennom årene, selv om hovedtrasseen har vært fastlagt.
I april i år kunne de berørte innbyggerne endelig juble, etter at israelsk høyesterett beordret forsvardepartementet å bygge den resterende delen av sikkerhetsbarrieren langs en rute som i større grad tar hensyn til de arabiske innbyggerne.
Gleden ble imidlertid kortvarig, ettersom Høyesterett 6. juli gikk tilbake på kjennelsen. I en ny uttalelse heter det at traséen kan bygges på privateid grunn, så lenge ikke klostrenes eiendommer berøres. Mandag begynte så anleggsmaskiner å rydde traséen – uten at grunneierne var orientert på forhånd.
Tilgang
– For oss i den lokale kirken har aldri bevaring av klostrene vært en hovedsak. Klostrene er bare hus av stein. Vi bryr oss om lokalbefolkningen, sier sokneprest Aktham Hijazi.
Han lar seg ikke berolige av israelske uttalelser om at en vurderer å gi innbyggerne begrenset tilgang til olivenlundene gjennom en port eller en åpning i barrieren.
– Det blir bare første steg til full konfiskering av området. Vi har sett det før, både områdene rundt Gilo og Har Gilo hørte en gang til Beit Jala, sier han.
Annonse
Sikkerhet
Israelske myndigheter har flere ganger gitt uttrykk for at traséen er planlagt for å gi best mulig sikkerhet til Jerusalem og til omliggende landsbyer – særlig til Har Gilo og Gilo.
I perioder under den andre intifadaen (2000-2005) var Gilo under konstant beskytning fra Beit Jala. Bak skytingen sto Fatah-styrker, som fant det formålstjenlig å bruke takene på kristnes hus som skytestillinger.
– Israelerne snakker hele tiden om sikkerhet, men mange her tror at andre hensyn veier tyngst, sier presten.
Ifølge internasjonale medier tror mange arabere i området at hovedformålet med å legge barrieren der den er planlagt, er at den skal gjøre det mulig å bygge ut området mellom Gilo i Jerusalem og Har Gilo på Vestbredden.
Andre betviler at det er sikkerhetsbarrieren som har hindret terror i Jerusalem de siste årene – all den tid den ikke er ferdigbygget og flere tusen palestina-arabere ulovlig tar seg inn og ut av Israel hver dag.
Press på Israel
Ordføreren i Beit Jala, Nicola Khamis, har sendt brev til diplomater fra EU og USA og bedt dem legge press på Israel.
Annonse
– Vi ønsker at også folk utenfra skal si at nok er nok. Kristne over hele verden må slutte å sitte stille. Det Israel gjør her, fremmer ikke fred og det vil hindre en tostatsløsning, sier han til BBC.
Demonstrasjoner
Gårsdagens morgenmesse forløp svært rolig, men under en demonstrasjon søndag kom det til kraftige sammenstøt mellom innbyggere fra Beit Jala og israelske soldater.
– Noen av våre unge ble svært frustrert da de så alle de gamle trærne som var ødelagt og sperringene som var satt opp. Vi klarte ikke å forhindre sammenstøt, sier Aktham Hijazin.
I morgen er det ny demonstrasjon, og Hijazin sier at kirken og de palestinske myndighetene jobber tett sammen for å unngå at det blir direkte kontakt mellom soldater og demonstranter.
– Under morgendagens demonstrasjon håper vi at både tidligere patriark i Jerusalem, Michel Sabbah, og den muslimske stormuftien av Jerusalem vil være til stede, sier soknepresten.
