Her blir de fortsatt overhørt
I denne menigheten må de svare for seg på konfirmasjonsdagen. – Greit å få vist noe av det vi har lært, sier tenåringene.
Overhøring er en saga blott i de aller fleste norske menigheter. I Den norske kirke er det flere tiår siden praksisen opphørte. Der har den blitt erstattet med samtalegudstjenester.
– Mange steder vil konfirmantene vise hva de har lært og gjort. På en samtalegudstjeneste får de muligheten til å formidle hva konfirmasjonstiden har betyd for dem, sier avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes i Kirkerådet.
Annonse
Det varierer fra kirke til kirke hvor mye konfirmantene skal kunne. I Centralkirken i Bergen har metodistpastor Dag Martin Østevold holdt fast på den gamle skikken med overhøring i katekismen.
– Jeg tenker at det er vel så bra som mye av det andre man kan gjøre på konfirmasjondagen, sier han.
Smiler overbærende
Østevold forteller at han har kollegaer som smiler overbærende over praksisen, men han velger likevel å holde på den.
– Min opplevelse er tvert i mot at mange konfirmanter vil vise at de har lært noe, og overhøringen gir høytid og innhold til selve dagen, sier han.
På kontoret til Østevold får de seks konfirmantene i Centralkirken en kjapp gjennomgang av gudstjenesten, etterfulgt av en kjapp overhøring før selve gudstjenesten. Spørsmål og innøvde svar serveres fortløpende, til stor glede for pastoren.
– Nydelig, sier han. – Jeg blir rørt. Dette preker til min ånd.
Katekismen er blitt lest og pugget de siste dagene, og flere er blitt overhørt på hjemmebane.
Annonse
Selve gudstjenesten har preg av høytid, iblandet litt humor. Konfirmantene går i prosesjon inn og kneler en liten stund ved alterringen før de setter seg. Et stykke ut i gudstjenesten stiller alle seg ved alterringen for å svare på sentrale spørsmål fra katekismen; om hvordan Gud åpenbarer seg for oss, om hvorfor han gjør det i Jesus Kristus og om hva som er hovedinnholdet i Guds Ord. Med få ord skal de kunne fortelle hvem Gud er og hvordan han er.
Tynget av alvoret
Overhøringen går tilnærmet knirkefritt. Konfirmantene er tynget av alvoret og gir innøvde svar, mens enkelte prøver seg på en litt humoristisk vri. Forsamlingen ler, og stramme skuldre ved alteret senker seg. Lettelsen er stor når de kan sette seg i benken og nyte resten av gudstjenesten. Etter talen skal de fram enda en gang for å bli bedt for, før de går i prosesjon ned.
På kontoret etterpå møter jeg Anne Helene Monsen, Vetle Myntevik og Benjamin Østevold, alle tydelig lettet. De opplever at puggingen av katekismen har gitt dem mer utfyllende svar på spørsmål de visste litt om fra før.
– Kjenner dere andre konfirmanter som har samme praksis med overhøring?
– Nei, faktisk ikke. Mange har ikke en gang hørt om overhøring, sier Benjamin.
Pastor Dag Martin Østevold romsterer rundt på kontoret mens vi snakker, og kan ikke la være å kommentere noe av det som blir sagt.
– Dere aner ikke hvor sært det er, folkens. Overhøring er ut på dato og gammeldags, sier han med et smil.
Annonse
Vetle synes det er fint at de stolt kan se tilbake på gudstjenesten, fordi de greide å svare på alle spørsmålene.
– Jeg tenker at gudstjenesten skal vise hva vi har lært. I andre menigheter får man en rose og blir bedt for. Mange vet knapt hva konfirmanttiden handler om, sier Anne Helene.
– Er det en god skikk?
– Både og. Det er greit at vi skal vise hva vi har lært, men det hadde kanskje holdt med ett eller to spørsmål, og ikke syv, sier hun.
Samtale
I Bergen Frikirke er det også tradisjon for at konfirmantene får spørsmål de skal svare på.
– I løpet av gudstjenesten får vi fram en del hovedpunkter i den kristne tro, forteller pastor Leif Erik Nilsen.
Hans inntrykk er at konfirmantene synes det er greit å jobbe med spørsmålene på egen hånd, i stedet for å pugge svar de har lest.
Annonse
– Hvilke tilbakemeldinger får du?
– I den grad jeg får noen, er det bare positive. Jeg tror folk flest synes det er fint å høre om hvem Jesus er, hva han gjorde, om Den hellige ånd og det kristne livet.
Østevold i Centralkirken sier han er opptatt av at konfirmantene ikke bare skal erfare og gjøre kjekke ting.
– Konfirmanttiden skal også være et år med læring, der jeg prøver å ta dem litt dypere inn i troens mysterium, sier han.
To års forberedelse
I Den katolske kirke er det to år med forberedelser før selve konfirmasjonsdagen, men ingen overhøring. Der oppfordres alle konfirmantene til å gå til skriftemål før de konfirmeres. De skal kunne budene, Fadervår, trosbekjennelsen og noen faste tekster. I tillegg får de opplæring i hvordan de skal oppføre seg i messen.
– Konfirmasjonstiden i Den katolske kirke utgjør en dannelsesreise på to år, men den begynner allerede i forberedelsen til den første nattverden, sier kapellan Erik Andreas Holth i St. Paul menighet i Bergen.
