RINGER IGJEN: Kirkeklokken fra 1754 i Skoger kirke ringer igjen etter 20 års stillhet.

Her brytes stillheten av flere hundre år gamle kirkeklokker

20 år er gått siden kirkeklokken fra 1754 i Skoger kirke sist gang ringte, men restaurering av middelalderkirker over hele landet gjør at også kirkeklokker går en ny framtid i møte.

Publisert Sist oppdatert

Det pågående kirkebevaringsprogrammet har bidratt til at også gamle kirkeklokker over hele landet blir restaurert og istandsatt til bruk igjen.

Skikk og bruk med kirkeklokker

I dag er det vanlig at kirkeklokker er automatisert, men i tidligere tider skjedde det gjerne manuelt ved hjelp av menneskelig håndkraft.

Den som dro i tauet på kirkeklokken måtte ha riktig tempo, rytme og timing, slik at det høres ut som det skal. Enten som ringing, kiming eller klemting, alt etter hvilken anledning det skal ringes.

Akustikken og lyden av en kirkeklokke er også kompleks og komplisert. Ren og fin klang avhenger av støpning og godt metall og av konstruksjonen på klokka.

Hvordan kirkeklokkene er hengt opp, har også betydning for lyden. Å henge opp klokkene er nemlig en kunst i seg selv.

I Drammen må man 20 år tilbake i tid sist gang kirkeklokken fra 1754 i Skoger kirke ringte. Nå gjør ny bærekonstruksjon sitt til at innbyggerne i området på nytt kan høre den gamle kirkeklokken ringe inn til små og store begivenheter i kirken.

ENTUSIAST: Senorrådgiver Terje deGroor hos Riksantikvaren er over gjennomsnittlig intressert i kirkeklokker. I høst kommer han trolig ut med ny bok om temaet.

Riktignok finnes det en søsterklokka fra 1100-tallet i Skoger, men den kan trolig ikke benyttes før sommeren til neste år.

Testet klokken

Drammen kirkelige fellesråd kan på egen nettside fortelle at den gamle klokken i sommer ble testet etter rehabiliteringen den har gjennomgått.

Der var også seniorrådgiver Terje deGroot fra Riksantikvaren til stede. Han er sentral i bevaringsarbeidet, og han beskrives av mange som en «kirkeklokke-nerd».

Han sitter inne med kunnskap om konstruksjon, materiale, klang og klokkenes betydning gjennom hundrevis av år. Så interessert er han i kirkeklokker at han i løpet av høsten planlegger å gi ut egen bok om temaet.

– Det er ufattelig hvordan gamle tradisjoner lever videre, sier han.

Forholdet til kirkeklokkene var ikke tilfeldig, men satt dypt plantet hos mange innbyggere.

– Menighetene hadde et sterkt forhold til kirkeklokkene, klokkenes hellighet satt beinhardt, fastslår seniorådgiveren i intervjuet.

RINGER: Lukene inn til kirketårnet og kirkeklokkene i Skoger kirke på vidt gap etter den første testen av den nyrehabiliterte kirkeklokken.

Sjeleringing

deGroot forteller at det i tidligere tider for eksempel ble ringt i kirkeklokker når noen døde. Dette for å hjelpe sjelen gjennom skjærsilden og opp til himmelen, såkalt sjeleringing,

Praksisen ble forbudt ved Christian den femtes norske lov i 1688. Likevel fortsatte ringingen for de døde.

Her til lands fortsatte skikken enkelte steder helt fram til 1960, selv om mening og innhold hadde endret seg siden middelalderen.

900 år gammel

Tilbake i Skoger kirke er det liten tvil om at det har vært stor spenning knyttet til hva som er mulig å få til med den eldste av kirkeklokkene i bygget. Det er nemlig strenge krav til hva man kan gjøre med den nesten 900 år gamle klokken, og om det i det hele tatt er mulig å gjøre utbedringer på kulturskatten.

KULTURSKATT: Skoger gamle kirke i Drammen er antatt bygget rundt 1220. Det er av de eldste byggene i kommunen.

Undersøkelser har avklart at det er mulig å gjennomføre arbeidene ettersom opphenget ikke er fra middelalderen. Den er nemlig «bare» fra 1600-tallet og regnes i så måte av «nyere dato». Hvis ikke opphenget hadde vært fra denne tiden, ville klokken sannsynligvis aldri ringt igjen.

– En kirkeklokke er jo finest med lyd, konstaterer Terje deGroot.

Powered by Labrador CMS