Her brytes stillheten av flere hundre år gamle kirkeklokker
20 år er gått siden kirkeklokken fra 1754 i Skoger kirke sist gang ringte, men restaurering av middelalderkirker over hele landet gjør at også kirkeklokker går en ny framtid i møte.
Det pågående kirkebevaringsprogrammet har bidratt til at også gamle kirkeklokker over hele landet blir restaurert og istandsatt til bruk igjen.
I Drammen må man 20 år tilbake i tid sist gang kirkeklokken fra 1754 i Skoger kirke ringte. Nå gjør ny bærekonstruksjon sitt til at innbyggerne i området på nytt kan høre den gamle kirkeklokken ringe inn til små og store begivenheter i kirken.
Riktignok finnes det en søsterklokka fra 1100-tallet i Skoger, men den kan trolig ikke benyttes før sommeren til neste år.
Testet klokken
Drammen kirkelige fellesråd kan på egen nettside fortelle at den gamle klokken i sommer ble testet etter rehabiliteringen den har gjennomgått.
Der var også seniorrådgiver Terje deGroot fra Riksantikvaren til stede. Han er sentral i bevaringsarbeidet, og han beskrives av mange som en «kirkeklokke-nerd».
Han sitter inne med kunnskap om konstruksjon, materiale, klang og klokkenes betydning gjennom hundrevis av år. Så interessert er han i kirkeklokker at han i løpet av høsten planlegger å gi ut egen bok om temaet.
– Det er ufattelig hvordan gamle tradisjoner lever videre, sier han.
Forholdet til kirkeklokkene var ikke tilfeldig, men satt dypt plantet hos mange innbyggere.
– Menighetene hadde et sterkt forhold til kirkeklokkene, klokkenes hellighet satt beinhardt, fastslår seniorådgiveren i intervjuet.
Sjeleringing
deGroot forteller at det i tidligere tider for eksempel ble ringt i kirkeklokker når noen døde. Dette for å hjelpe sjelen gjennom skjærsilden og opp til himmelen, såkalt sjeleringing,
Praksisen ble forbudt ved Christian den femtes norske lov i 1688. Likevel fortsatte ringingen for de døde.
Her til lands fortsatte skikken enkelte steder helt fram til 1960, selv om mening og innhold hadde endret seg siden middelalderen.
900 år gammel
Tilbake i Skoger kirke er det liten tvil om at det har vært stor spenning knyttet til hva som er mulig å få til med den eldste av kirkeklokkene i bygget. Det er nemlig strenge krav til hva man kan gjøre med den nesten 900 år gamle klokken, og om det i det hele tatt er mulig å gjøre utbedringer på kulturskatten.
Undersøkelser har avklart at det er mulig å gjennomføre arbeidene ettersom opphenget ikke er fra middelalderen. Den er nemlig «bare» fra 1600-tallet og regnes i så måte av «nyere dato». Hvis ikke opphenget hadde vært fra denne tiden, ville klokken sannsynligvis aldri ringt igjen.
– En kirkeklokke er jo finest med lyd, konstaterer Terje deGroot.