Her bygges Israels første nye bosetning siden Osloavtalen

Nå må du være abonnent for å kunne lese alt innhold på Dagen.no - prøv Dagen i 1 måned for bare 1 krone.

Dagen er eneste norske mediehus med en egen, fast korrespondent bosatt i Israel. På Facebook: Israel-korrespondenten

-----

Tvangsevakuert

Elad Ziv vet at han burde være glad, men det er en spent og avventende sjubarnsfar Dagen møter i bosetningen Ofra, nord for Ramallah.

I februar var familien blant de rundt 300 innbyggerne som ble tvangsevakuert fra utposten Amona like ved. De ble lovet en rask løsning på boligsituasjonen, men i over fire måneder har de levd under kummerlige forhold i et bygg som tidligere har vært skole og leirsted.

Etter en rekke utsettelser, annonserte statsminister Benjamin Netanyahu forrige uke at byggingen av Amichai hadde startet. Dette er den første bosetningen Israel etablerer på 25 år, og hovedhensikten er å gi 40 familier fra Amona mulighet til å etablere seg på nytt.

Det er imidlertid skjær i sjøen. Allerede et par dager etter byggestart, ba den venstreorienterte organisasjonen Yesh Din om at Høyesterett stanser arbeidene. Organisasjonen viser til at en flik av den nye bosetningen vil bli bygget på privateid palestinsk land.

Trangt

– Vi er klar over at byggearbeidene kan stanse når som helst, enten etter krav fra Høyesterett eller etter internasjonalt press. Men vi ber om og håper på at arbeidene fortsetter, sier Elad Ziv.

Han understreker at mottaket i Ofra ikke er et blivende sted for familien.

– Her er det ikke noe privatliv og standarden er som i en hvilken som helst flyktningeleir, sier han.

Dagens korrespondent får se de to små rommene familien har fått utdelt. Senger og noen få møbler står så tett at det knapt er plass til å gå mellom dem.

På sett og vis er Ziv-familien likevel heldig. Siden seks av barna bor hjemme, fikk familien to rom. Dersom familien bare hadde hatt fem barn boende, hadde de måttet ta til takke med ett.

Livsverk

Grunnen til at Amona ble tvangsevakuert, var at hele bosetningen var bygget på privateid palestinsk land. Samtidig ble det hevdet at palestina-arabere hadde dyrket landet helt inntil bosetterne dukket opp.

– Den siste påstanden er ren løgn. Da vi ankom Amona, så vi ingen spor etter arabisk jordbruksvirksomhet. Det eneste vi så var restene av et eldgammelt kulturlandskap, etablert av våre jødiske forfedre, sier Ziv.

Han er generelt skeptisk til palestineres eiendomsrett til området.

– De burde uansett bare bli økonomisk kompensert. En burde ikke ødelegge livsverket til så mange mennesker, sier han.

Verken han eller noen av de andre bosetterne kjente i 1996 til at det dreide seg om privateid land. Dessuten har samtlige regjeringer de siste 20 årene oppmuntret innbyggerne til å bli værende. De har sørget for strøm, vann, kloakk og infrastruktur.

Ziv mener Dagens journalist burde undersøke bakgrunnen til de lokale palestina-araberne.

– Da ville du ha funnet ut at etternavnene deres kommer fra hele den arabiske verden, og at svært få av dem har en lang historie i området. Men dette passer gjerne ikke med agendaen din, halvt spør og halvt konstaterer han.

Jødisk kjerneland

På en høyde i Shilodalen møter Dagen firebarnsfaren og dataprogrammereren Hillel Vidal (34). Fra høyden ser vi rett ned på byggearbeidene i Amichai og i det fjerne skimtes den store bosetningen Shilo.

– Dette er jødisk kjerneland. I perioden da Josva delte opp landet, var Tabernaklet plassert her, sier han.

Fremdeles sørger han over det som skjedde i Amona, men han gleder seg også til å flytte inn i den nye bosetningen.

– Vi gjør en god gjerning for Israels folk ved å slå oss ned akkurat her, sier han.

Dersom alt går etter planen, regner han med at myndighetene er ferdig med det meste av infrastrukturen i løpet av noen måneder. Deretter kan han kjøpe en tomt. Familien vil bli boende i et midlertidig hus inntil de får råd til en mer permanent løsning.

Stolt

Nede blant anleggsmaskinene inspiserer Avihai Boaron (43) arbeidet med å rydde den første veien i Amichai. Den tidligere advokaten var blant de første som slo seg ned i Amona og han er nå talsmann for de evakuerte.

Boaron er stolt over å være involvert i prosjektet og stiller seg uforstående til journalistens påstand om at mange israelere også er skeptiske til byggingen.

– Hva mener du med mange? Det store flertallet av israelerne stemmer på partier på høyresiden og de forventer at regjeringen støtter den jødiske befolkningen i Judea og Samaria, sier han.

Skuffelsen var stor da den samme regjeringen ikke grep inn for å hindre evakueringen av Amona.

– Vi hadde kanskje ikke forventet noe annet av Netanyahu, men mange ble skuffet over at ikke Naftali Bennett fra Jødisk Hjem gjorde mer. Bennett har alltid profilert seg som en av oss, sier Boaron.

Som del av avtalen skal alle familiene få en økonomisk kompensasjon.

– Vi krever ikke millioner, men regner med at hver familie i gjennomsnitt får noen få hundre tusen shekel. Noen av familiene leide bare hus i Amona, mens andre eide husene sine og hadde boliglån. Vi regner med at myndighetene sørger for at samtlige familier får råd til å flytte hit, sier han.

Han er generelt optismistisk med tanke på fremtiden og viser til at selve navnet på den nye bosetningen gjenspeiler denne fremtidstroen. Amichai er satt sammen av det hebraiske ordet for «liv» og de første bokstavene i navnet Amona.

– Amona lever fortsatt, sier han.

Delvis seier

Tilbake i Jerusalem møter Dagen Gilad Grossman, talsmann for Yesh Din. I årevis har organisasjonen representert palestina-arabiske landeiere i det israelske rettsvesenet. Den EU-finansierte organisasjonen ser på evakueringen av Amona som en delvis seier.

– Samtlige bosetninger på Vestbredden er ulovlige etter internasjonal rett, men vi er glade for at det ikke lenger bygges boliger på privat land, sier han.

Når det gjelder Amichai, tilhører deler av området rundt husene lokale palestina-arabere.

Jordans okkupasjon

Blant bosettere er det vanlig å vise til at mange palestinere fikk tildelt eiendommer av kong Hussein, da Jordan okkuperte Vestbredden mellom 1948 og 1967. Slike tildelinger er ulovlige under en okkupasjon.

Gilad Grossman er klar over at dette i noen tilfeller fant sted.

– På 60-tallet ble det satt i gang omfattende registreringer av eiendommer på Vestbredden. Noen hadde gamle skjøter på eiendommene, noen kunne vise til at de hadde dyrket jorden i årevis, mens atter andre ble tildelt land av kongen, sier Grossman.

Han understreker at dette uansett ikke er relevant for dagens situasjon, all den tid Israel i 1967 gikk med på å videreføre eiendomsavtaler inngått under tyrkerne, britene og jordanerne.

-----

TIPS OSS om saker / temaer du vil at vi i Dagen skal skrive om: redaksjonen@dagen.no

-----

Israel-korrespondenten

Dagen er eneste norske mediehus med en egen, fast korrespondent bosatt i Israel.

Kenneth Fjell Rasmussen startet i jobben i april 2015.

Innspill, spørsmål og tilbakemeldinger om Israel: kenneth@dagen.no

• Podcast - nye radioinnslag hver uke
• På Facebook: Israel-korrespondenten
• Følg ham også på Twitter