Her drikker kristne minst i Norge
– Det er ikke slik at «jeg er kristen og det er synd å drikke», sier sørlandske Marianne Boklund Jacobsen. Men selv rører hun ikke alkohol.
Saken ble først publisert i 2020, i forbindelse med Dagens kartlegging avholdninger i Kristen-Norge.
To av tre aktive kristne i Norge drikker alkohol, viser en kartlegging Dagen har gjennomført. En kartlegging Dagen har gjort av Kristen-Norge viser at Sørlandet er et av stedene det drikkes minst.
Annonse
Nær halvparten av kristne sørlendinger drikker ikke. På motsatt ende av skalaen er Østlandet, der en av fem aktive kristne østlendinger er avholds.
En av de mange sørlendingene som er avholds er sykepleier og tidligere Japan-misjonær Marianne Boklund Jacobsen (36).
Dagen møter henne på en kafé i Kristiansand en kald vinterdag. Hun tror det dreier seg om kulturforskjeller mellom landsdelene.
At mange likevel oppgir at de kan ta seg et glass eller to, tror Jacobsen bunner i at flere og flere kjenner på at det ikke er noen ytre forventninger som skal definere og bestemme hva de skal si og gjøre eller ikke.
Mer fristilte
Begge deler bekreftes av Helje Kringlebotn Sødal, professor i idé- og kristendomshistorie ved Universitetet i Agder.
– Det er der hvor vekkelsesbevegelsen har stått sterkest historisk at standpunktet om totalavhold har vært mest utbredt, sier Sødal.
– Hvorfor synes kristne det er mer greit å drikke nå enn før?
Annonse
– Livsstilspietismen har vært på retur i flere tiår, og et moderat alkoholkonsum har vært en del av dette. Man har ikke den samme autoritetsinnstillingen som tidligere, sier professoren, og utdyper:
– Selv om generalsekretæren hadde flagget seg som totalavholds, er det ikke sikkert at medlemmene hadde gjort det. Man føler seg mer fristilt som enkeltindivid, rett og slett, sier forskeren.
Rike drikker mer
De regionale forskjellene kan også handle om økonomi, at folk har fått mer penger og at alkoholen er billigere enn før, ifølge Sødal.
Helsedirektoratets rapport «Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet» fra 2016, som overordnet konkluderer med at jo rikere man er, jo mer drikker man.
– På Sørlandet har det historisk vært færre veldig rike personer, men det har vært mer jevnt fordel, sier professoren.
Videre tror hun forskjellene også kan handle om konfliktlinjen by mot land.
– Liberale tanker kommer ofte først til store byer og får mer gjennomslag der, sier Sødal.
Annonse
Det bekreftes av funnene i Dagens kartlegging: I by eller tettsted med 5000-50.000 innbyggere er en av tre av de aktive kristne avholdsfolk. Andelen synker litt i større byer, og i Oslo er det bare 13,1 prosent som aldri drikker.
Drikkepress
Under oppveksten på Øvrebø i Vennesla kommune kjente Jacobsen ikke på noe drikkepress før hun begynte på ungdomsskolen. Vennene der drakk, og utfordret henne på å ta seg et glass.
Men det at hun hadde lederansvar på søndagsskolen og på speideren holdt henne tilbake fra å begynne å feste.
– Jeg var jo et forbilde, og hadde ikke lyst til at foreldrene til barna skulle se meg full på byen som 15-16-åring, forteller hun.
På videregående skole fikk hun nye, kristne venner som ikke drakk.
– Det tror jeg «redda» meg litt, at jeg slapp det presset. Om jeg ikke var leder, kan det hende jeg hadde tenkt «hvorfor ikke».
Som voksen har hun også holdt seg unna alkoholen. Ikke liker hun alkoholsmaken, og hun er skeptisk til å skulle miste kontrollen over seg selv.
Annonse
Kirkesamfunn
Kartleggingen av Kristen-Norge ser også på hvordan folk i ulike kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner stiller seg til alkoholbruk.
Mens mange bedehusfolk og pinsevenner unngår alkoholen, er det mer greit å ta seg et glass eller to i Den norske kirke, Frikirken og Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delk).
Professor Helje K. Sødal mener det er helt naturlig at Den norske kirke har færrest totalavholdspersoner fordi de har en bredere medlemsmasse. De har heller ikke hatt noen alkoholkrav til medlemmene sine historisk sett.
Det er det flere andre organisasjoner og kirkesamfunn som har hatt.
Frikirkelige drikker
Sødal synes det er påfallende at Pinsebevegelsen, Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet ikke skårer høyere på andel avholdspersoner.
– Jeg hadde forventet at standpunktet om totalavhold var enda større. Det mest oppsiktsvekkende resultatet er at lavkirkeligheten og frikirkeligheten drikker betydelig mer enn før, sier professoren.
Annonse
Sødal peker på at særlig Pinsebevegelsen tradisjonelt har vært svært tydelige på avholdsstandpunktet og drevet rusforebyggende arbeid.
– Det er klart mange flere avholdsfolk blant aktive kristne enn ellers i samfunnet, men det er likevel skjedd en endring de siste tiårene der en har gått fra et nærmest selvsagt totalavholdsstandpunkt i store deler av lekmanns- og frikirkemiljøene til at mange nå synes det er ok å drikke en gang i blant, sier hun.
Etterlyser solidaritet
Arvid Solheim, daglig leder i Blå Kors i Kristiansand, skulle gjerne sett at flere kristne droppet alkoholen helt.
– Ikke fordi det er synd, men i solidaritet med de flere tusen personene i Norge som sliter med alkoholisme, eller de to barna i hver eneste skoleklasse i hele Norge som går hjem til rus hver dag, sier Solheim.
Han viser til en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2011 om at 8,3 prosent av norske barn hadde minst én forelder som misbrukte alkohol. 3 prosent av barna har en forelder med alvorlig grad av alkoholmisbruk.
Andre beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at 8 prosent av norske menn og 3 prosent av kvinnene har skadelig bruk eller avhengighet av alkohol.
Jacobsen er opptatt av en gjensidig respekt overfor dem som ikke ønsker å drikke alkohol, og er kritisk til å skulle tviholde på en slags frihet eller rett til å kunne drikke.
Annonse
– Jeg har flere gode argumenter for å la være å drikke enn å skulle drikke: økonomi, helse og hensynet til dem som har et alkoholproblem, sier sørlendingen.
------
Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.
Kartleggingen av Kristen-Norgeer gjort med støtte fra Fritt Ord.
