Her endte norgesferien for to israelske ungdommer
Dor Tibi (21) og Anan Hamoud (23) hadde gledet seg til fjorder og fjell. I stedet endte de med å bli nakenvisitert og satt bak låste dører på Trandum.
– Det var min første utenlandsreise. Nå er jeg redd for å forlate Israel, sier Anan Hamoud (23).
Han og kameraten Dor Tibi (21) dro til Norge for første gang i april i år. Planen var å reise gjennom landet, se fjell og fjorder, og være frivillige på norske gårder.
– Vakkert der
De to oppdaget organisasjonen WWOOF Norway på internett. Organisasjonen lar reisende bo på ulike økologiske gårder for å bli kjent med nordmenn, norsk kultur, og å lære mer om økologisk jordbruk. WWOOF er spredt verden over, og Norge er bare ett av landene man kan velge mellom.
De to kameratene ble kjent i det Israelske luftforsvaret og har tjenestegjort sammen de siste årene. Norgesferien skulle være belønningen og en fin anledning til å lade batteriene.
Eget rom
12. april reise de fra Tel-Aviv til Istanbul, og deretter til Oslo Lufthavn Gardermoen. Da de landet i Norge, begynte alle problemene.
– Vi kom til passkontrollen, og de begynte å stille oss de vanlige spørsmålene. Hva skal dere her, har dere bestilt billett hjem, hvor skal dere bo, og lignende. Vi fortalte om WWOOF og at vi skulle bo på en norsk gård, sier Anan.
De ansatte forsøkte å ringe eieren av gården de to skulle til, men fikk ikke svar. Da ble de to israelerne spurt om å komme inn i et eget rom for å svare på flere spørsmål.
– Vi svarte på flere ting, og de sa at WWOOfing var ulovlig i Norge uten arbeidsvisum. Vi ble veldig overrasket, fordi vi ikke skulle jobbe for penger eller kost og losji. Vi skulle være frivillig å oppleve Norge på nært hold, sier 21-åringen.
– Jeg trengte hjelp
Guttene fikk beskjed om at flere jobbet med saken deres og at de skulle vente i et gult rom.
– Vi skjønte ikke hva som skjedde. Det var ingen i rommet som snakket med oss. De gjentok bare at flere arbeidet med saken vår, legger Dor til.
På flyplassen ble det tatt bilder og fingeravtrykk av begge guttene. Etter en stund fikk de beskjed om at de sannsynligvis ville bli sendt til et internat eller en «camp».
– Vi ble nervøse og spurte om vi kunne endre flybillettene våre. Vi hadde nok penger for å være i Norge i en måned, og sa vi kunne sjekke inn på et hotell. Reiseselskapet sa også at de var villig til å hjelpe oss. Vi kom med mange ulike forslag, men ingenting hjalp. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg noen gang i livet skulle havne i en sånn leir, sier Anan til Dagen.
Feil sted
Guttene sier flere av politifolkene på Gardermoen uttrykte at de syntes synd på dem.
– De sa det var feil at vi skulle bli sendt til institusjonen, men at vi hadde vært på feil sted til feil tid, sier Dor.
Etter å ha fått vite om leiren, som guttene bekrefter overfor Dagen at var politiets utlendingsinternat på Trandum, ba de to israelerne om å få en advokat.
– Vi fikk begge snakke med advokaten alene, men han var ikke så god i engelsk. Jeg trodde først det var meg, for min engelsk er ikke fantastisk, men vi innså etter hvert at han ikke skjønte hva vi sa i det hele tatt, sier Dor.
For på løse situasjonen gjentok de to israelerne sine forslag om å feriere i Norge på en annen måte. De kunne ikke forstå at arbeidsvisum var nødvendig når WWOOFing var basert på frivillighet og ikke arbeid.
– Vi hadde en nøye planlagt reise med detaljer, navn og tidspunkt. Vi skulle til en gård på Vestlandet, en i nord og en i Tønsberg.
Fengselsbil
Da guttene forsto at de skulle bli sendt til det de oppfattet som et fengsel, foreslo de at de heller kunne ordne med fly hjem til Israel selv.
– Alt var bedre enn en leir, sier Dor.
Internatet ligger like ved Oslo Lufthavn og drives av Politiets utlendingsenhet. Her sitter avviste asylsøkere i varetekt til de sendes ut av Norge.
– Da vi kom frem til leiren sto det ansatte utenfor og ventet på oss. De fortalte at det kunne være farlig for oss der siden vi var israelere. De begrunnet det med at de ikke visste hvilke tilknytninger flere på internatet hadde, noen kunne være tilknyttet IS, mens andre ikke hadde dokumenter i det hele tatt. Så lovet de at de skulle plassere oss i en god avdeling. Det var utrolig skummelt, sier Anan.
I frykt for egen sikkerhet lagde de to vennene en avtale om ikke å snakke hebraisk med hverandre inne på internatet, slik at ingen skulle skjønne hvor de var fra.
– Utrolig ydmykende
De to ble fratatt alle personlige eiendeler og satt igjen med klærne de hadde på seg og en Trandum-ID. Etter å ha fått hvert sitt rom i en avdeling, ble de nakenvisitert etter tur.
– Jeg sa: «Må jeg ta av meg buksen? Må jeg ta av meg trusen?» De sa at det var vanlig rutine. Jeg forstår at de gjør sånn for å se at folk ikke tar med seg kniver og sånne ting inn, men jeg var en frivillig fra et annet land, ikke en kriminell, sier Anan.
– Å stå foran to fremmede helt naken, og å måtte vise dem hele kroppen, mens man bøye seg fremover var utrolig ydmykende, legger Dor til.
– Kunne ikke forstå
Dor og Anan var på Trandum i to dager.
– Vi måtte vente på flyreise hjem. Jeg kunne ikke forstå hvordan vi endte opp her og hva vi hadde gjort feil. De behandlet oss som immigranter som skulle stjele nordmenns arbeidsplasser, og det var ikke derfor vi hadde kommet, sier Dor.
15. april fløy de hjem til Tel Aviv, med mellomlanding i Istanbul slik som på reisen til Norge, men denne gangen hadde de med seg politieskorte.
– Politiet fulgte oss ombord i flyet gjennom en egen inngang og viste passene våre til kapteinen. Det samme skjedde i Tyrkia. Vi følte oss som kriminelle. Det var som en scene i en film, sier Anan.
De to er trygt hjemme i Israel da de snakker med Dagen.
– Det er sykt at sånne ting kan skje. Vi prøver nå å legge det bak oss, sier Nor.