Her er barna viktigere enn de voksne

På søndager fylles barnekirken i Fredheim Arena i Sandnes med rundt 120 barn. Det som var tenkt som hovedetasjen i bygget, er forbeholdt den yngre generasjon, mens de voksne samles oppe. Ifølge barnepastor Anne Lene Otterøen handler det om holdninger og innstilling.

– Vi har gått fra å si at barne- og ungdomsarbeidet er viktig til at det faktisk er viktig, utdyper hun.

Bedehuset ble innviet i 2005 og fremstår fortsatt som nytt og moderne. Kontrasten mellom de to etasjene er slående. Mens det er stilfullt og nøytralt oppe, fremstår Barnekirken nede som fargesprakende og leken. Her er det møbler i myke varianter og graffiti på flere av veggene.

Awana

Tre år er gått siden Indremisjonsforbundet og Fredheim Arena revitaliserte barne- og ungdomsarbeidet og startet opp med Awana i Norge, som land nummer 121 i verden. Kort fortalt er Awana et helhetlig tilbud for barn og unge i alderen 2 til 18 år der samarbeidet mellom menigheten og hjemmene er helt sentralt i arbeidet med å disippelgjøre neste generasjon.

– Mitt inntrykk er at mange foreldre synes det er vanskelig å snakke med barna om tro og er usikre på hva de skal svare på spørsmål som reises. I stedet for at vi lener oss fremover, blir vi kanskje litt tause i vår usikkerhet, sier Otterøen. Hun er overbevist om at det trengs en åndeliggjøring av hverdagen og en hverdagsliggjøring av åndeligheten.

Hun har nettopp kommet hjem fra en konferanse i USA sammen med de fire andre i staben. Der var fokuset tro i hjemmet. Totalt har 24 stykker tatt turen over «dammen», inkludert seks utsendinger fra Danmark. Luthersk Missions Børn og Unge planlegger også å ta i bruk det nye trosopplæringsopplegget, ifølge Sambåndet.

Sju av ti

En amerikansk undersøkelse viser at sju av ti evangeliske kristne ungdommer forlater kirken som unge voksne. Blant de som har deltatt i Awana i seks år eller mer, blir 94 prosent bevart som kristne, ifølge en undersøkelse gjort av Barna Institute Research.

Ifølge undersøkelsen er disse barna og ungdommene også mer aktive i kirken. De leser oftere i Bibelen, og de deler jevnlig evangeliet med andre.

Det var de positive resultatene som gjorde at ledelsen i Indremisjonsforbundet ble nysgjerrige på opplegget.

I Fredheim Arena har de nå ti ulike Awana-lag. På tirsdager samles drøyt hundre familier til middag. Også det er en del av den store satsingen.

– Har ikke språk

– Det som er så bra med dette opplegget er at det har et spenn fra 2 til 18 år. Det er et fullt trosopplæringsopplegg der vi samarbeider med hjemmene. Mange foreldre har et sterkt ønske om å lære opp barna i den kristne tro, men en del opplever at de ikke har noe språk for det. Tro i hjemmet blir enda en ting de skal gjøre. Selv tenker jeg at tro på hjemmebane handler om å ta Jesus inn i de tingene vi allerede gjør.

– Kan du konkretisere det?

– Når et lite barn kommer fra skolen og har opplevd noe vanskelig, kan det være en anledning til å snakke om urettferdighet i verden og hva Bibelen sier om disse tingene. Sammen kan en stille spørsmålet: Hva ville Jesus gjort, og hva kan være en god måte å løse dette på?

– For meg som har eldre barn, handler det om den gode samtalen der vi bringer det bibelske perspektivet inn. Det er viktig å legge et bibelsk verdenssyn i bunn for barn og unge slik at vi får bygget inn verdiene, sier Otterøen.

Røde tall

Så langt har det vært røde tall for Awana. I treårsmeldingen til ImF står det at styret har fulgt opp investeringene i de ulike aldersgruppene og aldri har satt bremsene på, selv om ekstraordinære inntekter nesten har vært fraværende i perioden.

Organisasjonen har totalt et underskudd på 8.129.000. Awana har et netto underskudd på minus 1.694.000.

Otterøen beskriver det som et trosprosjekt og som en øvelse i modig lederskap.

Erik Furnes, generalsekretær i ImF, synes tallene har vært litt for røde i den siste treårsperioden, men sier at det ikke er Awana som har hovedskylden.

– Grunnen til det store underskuddet er at ImF har valgt å bruke oppsparte midler til utbygging ved bibelcampen i Lyngdal, forklarer han.

Grunnleggende svikt

Furnes mener det har skjedd en grunnleggende svikt i mye av dagens barne-og ungdomsarbeid, fordi man har glemt å bevisstgjøre foreldrene på deres innflytelse.

– Det er utrolig viktig at vi bygger på lag med dem. Awana tilbyr ressurser som forkynner hele Bibelen og tar opp både trosforsvar og disippelskap helt fra barna er ganske små. Dette er helt nødvendig for å ta barns åndelige liv på alvor, sier han.

– Hva tenker du om at det så langt har vært røde tall?

– Hvis ikke vi bruker ressurser på dette nå, vil vi stå fattige igjen om noen år. Jeg tror på visjonen, og som alle andre bedrifter må vi vite at vi må så noe for å høste økonomisk gevinst.

Kulturelle forskjeller

I treårsmeldingen står det videre at oversettelse og bearbeiding har vært en større og mer krevende jobb enn ImF hadde sett for seg. Otterøen forklarer det med kulturelle forskjeller.

– Vi gikk på med friskt mot, men vi har brukt mye tid på å justere. Alle bøkene er veldig omarbeidet, noen måtte vi også kaste. Vi har avklart dette med Awana i USA. De er rause på at Awana ikke er et mål i seg selv, men at det er et redskap til å disippelgjøre barn og unge. I disse dager sender vi inn ekstramateriell vi har for tweens og for ungdommer. I tillegg har vi laget eget konfirmantopplegg sammen med representanter fra IMI Kirken og Den norske kirke. Sammen med Frikirken har vi nettopp utgitt et samtalespill for familier. Med dette håper vi å bidra positivt til den gode samtalen i hjemmet, ­sier hun.

Søndagsskolen - bare for spesielt interesserte?

Den eldste søndagsskulen i landet jubilerer

Søndagsskolen er ikke alltid en søndagsskole