Her er de kirkelige kravene til en ny regjering

I ti punkter har to av tungvekterne i folkekirken formulert hva de vil ha med i en ny regjeringserklæring. Det var Vårt Land som omtalte kravene først.

Stikkord er anerkjennelse av troens betydning i menneskers liv, invitasjon til samskaping om sosiale utfordringer, fortsatt offentlig finansiering og økt støtte til kulturhistorisk viktige kirkebygg.

Håpet er at innspillet øker muligheten for politisk gjennomslag for kirkens ønsker i kommende stortingsperiode. Stortingsvalget er 13. september.

Her er de ti punktene

KA er den store arbeidsgiverorganisasjonen i kirkelig sektor. Sammen med Kirkerådet har de formulert hva som bør med i en ny regjeringserklæring:

– Anerkjenne troens betydning i menneskers liv, ved å aktivt verdsette og legge til rette for folks tro og livssyn, og sikre retten til religionsutfoldelse, også i det offentlige rom. Mennesker i institusjoner (helse, eldreomsorg, forsvar og kriminalomsorgen) skal også få sine åndelige behov dekket.

– Aktivt understøtte tros- og livssynssamfunnene og videreføre dagens finansieringsordning.

– Invitere tros- og livssynssamfunn til samskaping om sosiale utfordringer, integrering og inkludering, lokal beredskap og å fremme forståelse mellom ulike grupper i samfunnet.

– Understøtte inkluderende lokalt barne- og ungdomsarbeid i regi av trossamfunn.

– Ivareta Den norske kirkes rolle både som en landsdekkende og demokratisk folkekirke, og som en lokalt viktig samarbeidspartner for kommunene gjennom menighetsliv, diakonale omsorgstjenester, kulturformidling, ivaretakelse av kulturarv og ved beredskap i kriser og alvorlige hendelser.

– Øke statens innsats for ivaretakelse av kulturhistorisk viktige kirkebygg og gravplasser og utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg.

– Gjennomføre delingen av eiendelene i Opplysningsvesenets fond mellom staten og Den norske kirke, og sikre at statens økte innsats for istandsetting og sikring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene over tid svarer til den reelle verdien av statens andel av fondet (inflasjonsjustert) slik Stortinget har vedtatt.

– Anerkjenne og understøtte trossamfunnenes rolle som kulturarena og kulturaktør.

– Anerkjenne og understøtte tros- og livssynsdialoger.

– Samarbeide med tros- og livssynssamfunn om å oppfylle bærekraftsmålene.

– Sammen øker vi sjansen

– Et livssynsåpent samfunn anerkjenner og verdsetter trossamfunnenes bidrag til fellesskapet. Vi må inkluderes, tas med på dialog og ha forutsigbarhet. Vi ønsker å synliggjøre at trossamfunn er en samfunnsskapende kraft, sier Marit Brandt Lågøyr i en pressemelding fra KA.

Hun er direktør for sektorpolitikk og styring i organisasjonen. Innspillet er laget i dialog med Kirkerådet, Norges kirkevergelag, Nettverk for kirkelige fellesråd og arbeidstakerorganisasjonene på sektoren.

– Sammen øker vi sjansen for viktige gjennomslag i neste stortingsperiode, sier Brandt Lågøyr.

Human-Etisk Forbund reagerer på at kirker brukes som stemmelokaler

– Viktig sektor usynliggjøres

Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier til Vårt Land at manglende gjennomslag for kravene vil føre til at en viktig sektor i samfunnet usynliggjøres.

– Vi tilbyr trygge rom for mennesker i alle livsfaser. Vi er også en bidragsyter innen blant annet oppvekstpolitikk, klima, krise og beredskap, eldreomsorg og kulturfeltet, sier Raaum.