Her er de som blir hardest rammet av nedstengte kirker i Norge
Kirkeofringene på julaften er en viktig inntektskilde for Kirkens Nødhjelp. Generalsekretær Dagfinn Høybråten innser at den store innsamlingen henger i en tynn tråd dette året.
Mens avlyste julekonserter har fått betydelig medieoppmerksomhet, sitter Dagfinn Høybråten med en større bekymring for konsekvensen av koronarammet norsk kirkeliv.
– Det rammer også oss som baserer mye av vår virksomhet på kirkeofringer, sier Høybråten og flytter tankene raskt over på den dramatiske situasjonen som utspiller seg på grensen mellom Etiopia og Sudan.
Annonse
– Vi har arbeid i Sudan og har bestemt oss for å gjøre det som står i vår makt for å avhjelpe denne flyktningkrisen.
– Har dere penger også?
– Nei, vi har ikke nok penger, men vi kan ikke vente. Vi får bare håpe at pengene kommer etter hvert. Jeg tror de gjør det, sier Høybråten.
– Deler bekymringen
De tre kirkene i Herøy på Sunnmøre er kjent for gode ofringer til Kirkens Nødhjelp (KN). Kommunen har fostret den kanskje mest kjente lederen i KN-historien, nemlig fiskeren og presten Elias Berge.
Han ble rikskjendis under Biafra-krisen i 1968, der tv-bildene av radmagre barn gjorde et enormt inntrykk i norske tv-stuer.
Berge var en pioner innenfor innsamlingsarbeid og kjent for å få fram effektiv hjelp på tvers av byråkratiske hindringer.
– Vi skulle gjerne hatt en Elias Berge nå, sier Høybråten, som under et nylig besøk kunne konstatere at ånden etter nødhjelpslegenden lever videre i Herøy.
Annonse
Men kirkeverge Marit Sævik Leinebø kan ikke love noe gigantoffer til Kirkens Nødhjelp denne julen.
– Vi deler generalsekretærens bekymring, sier hun til Dagen.
I Herøy kirke, Leikanger kirke og Indre Herøy kirke er det satt opp offer til KN 24. desemger. Ofringene gjennom hele året har gått ned i takt med sviktende kirkesøkning - til tross for at all innsamling foregår med betalingstjenesten vipps. Om julen sier kirkevergen dette:
– Det er litt tidlig. Vet jo ennå ikke hvor lenge tiltakene virker. Men vi trenger en plan B og C.
Kall til å hjelpe
Dagfinn Høybråten sier han «kjenner trøkket» av flyktningkrisen, som er under oppseiling i Sudan.
– I løpet av noen dager kommer de opp i et antall flyktninger som ikke kan håndteres lokalt. Vi setter alt inn på å oppfylle vårt kall til å hjelpe så fort vi kan. Men i det lange løp kan vi ikke klare oss uten penger. Da går vi på dunken. Men nå tar vi sjansen fordi behovet er så akutt, sier Høybråten til Dagen.
Digital fasteaksjon
Annonse
Organisasjonen har merket det hele året: Inntektene som kommer fra samarbeidet med norsk menighetsliv, har krympet. Den tradisjonsrike fasteaksjonen før påske måtte i all hast skrotes i sin opprinnelige form.
I stedet for å banke på dører, ble innsamlingen hundre prosent digital, og inntektene ti millioner under målsettingen.
Generalsekretæren berømmer kirker og menigheter for kreativitet og pågangsmot i en krevende tid.
– I tynn tråd
Julaften er tradisjonelt den store dagen for kirkeofringer til Kirkens Nødhjelp. I år er det grunn til å tro at det blir færre gudstjenester enn vanlig.
Og besøket vil ventelig bli vesentlig lavere enn den halve millionen som tradisjonelt besøker Den norske kirkes menigheter denne dagen. Samme trenden er ventet i frikirkene.
– Det bekymrer meg at vi kanskje ikke får de musklene denne inntektskilden normalt gir oss, sier Høybråten.
Kirkeofringene i julen kan fort komme opp i 12-14 millioner i et normalår. I år er ingenting normalt.
Annonse
For KN og andre som driver med nødhjelps- og bistandsarbeid, fungerer innsamlede midler som egenfinansiering når man søker om milder fra private og offentlige bidragsytere.
Flere av millionene som kommer inn i julen, utløser tilskudd som kanskje er ti ganger så store - blant annet fra Norad.
Høybråten forstår at mange har hjemme kan grue seg for «annerledesjulen».
– Men den er mer annerledes ute enn hjemme, sier han.
Regner med nedgang
Restriksjonene på kirkelivet rammer også en rekke andre organisasjoner, som får inntekter fra ofringer. Det Norske Misjonsselskap (NMS) regner med en nedgang fra sju til seks millioner kollektkroner.
– Tallet hadde trolig vært enda styggere om det ikke var for en aksjon som ble dratt i gang av Agder og Telemark bispedømme og biskop Olav Øygard i sommer, sier generalsekretær i NMS, Helge Gaard.
Aksjonen innenfor rammen av ordningen SMM (Samarbeid menighet og misjon) kan ifølge Gaard ha tilført 1,5 million kroner i inntekter de ellers ikke ville fått.
Annonse
Bibelselskapet var heldig og hadde sin store kirkeofring på såmannssøndagen, noen uker før koronaen slo til. Søndagsskolen forventer også fall i inntekter fra kirkeofringer.
– Vi går mot en nedgang på 850 000 kroner i år, som er halvparten av det vi fikk inn i 2019, forteller generalsekretær Gøran Byberg til Vårt Land.
Tidligere helseminister
Den gode nyheten er ifølge Høybråten at innsamling via vipps og digital givertjeneste har skutt i været. Men KN klarer ikke å tette inntektsgapet med slike løsninger. I koronaåret 2020 har KN også slitt med å skaffe nye faste givere.
– Er du skeptisk til koronarestriksjonene og måten de rammer kirkelivet?
– Jeg har vært helseminister to ganger og har stor respekt for den jobben regjeringen gjør. Min jobb nå er å minne om implikasjonene, sier den tidligere KrF-lederen, som var helseminister i to stortingsperioder rundt tusenårsskiftet.
– Har råd til å gi
Samtidig som han tegner et dystert bilde av utsiktene til gode kirkeofringer denne julen, mener KN-generalen at mange nordmenn har råd til å gi så det monner.
Annonse
– Nordmenn flest er ikke rammet økonomisk av pandemien, og mange har mer til overs enn vanlig. Det vi kan bruke penger på, har jo vært begrenset. Slik sett har vi midler til gode som gjerne kan brukes til fordel for verdens fattigste, sier Høybråten og minner om at handdelsstanden forventer tidenes julehandel.
