Her er ekspertens dom over robotens juleprekener

Knut Tveitereid (49) har som jobb å lære framtidens prester å preike. Han er også en mye brukt forkynner og kjent for populærteologiske bøker rettet mot ungdom.

Dagen har bedt ham lese tre «prekener» som vi fikk den digitale samtaletjenesten Chat.GPT til å lage for oss.

– Jeg tror nok at mange kunne kommet unna med dette på en prekestol, men jeg hadde gått skuffet hjem etter å ha hørt disse prekenene. Man kan vel ikke akkurat si at det vibrerer, sier Tveitereid.

– Hvorfor ikke?

– Det virker som roboten skanner stoff på nettet og sammenfatter det i veldig komprimerte og litt rare tekster, svarer Tveitereid.

Han mener «prekenene» som Dagen har bestilt bærer preg av at det er mye evangelikal teologi på nettet.

– Her var det en veldig enig forståelse av synd og frelse, sier han.

Slik gikk det da Dagen ba en robot skrive juleprekener

Tveitereid er førsteamanuensis i praktisk teologi og praktikumsleder ved MF vitenskapelig høyskole. Han har tidligere vært ansatt ved NLA Høgskolen og vært ungdomsprest i Storsalen og Uranienborg menighet i Oslo.

Om robottekstene sier han at de «ikke fanger opp det kontekstuelle som treffer tilhørerne».

– Det virker ikke som teknologien har gjort seg så stor flid med tekstene den preker over, mener han.

Hvor mye kan man ta fra andres prekener? Teologiprofessor ønsker debatt

Selv kjenner han AI-teknologien (kunstig intelligens, red.mrk.) best fra sjakkspill, hvor målet er tydelig: Det gjelder å vinne og senke den andre kongen.

– Men hva er målet med en preken? Skal den gi håp? Vende om hjertene? Få folk til å tenke på en ny måte? Det virker som roboten famler litt i blinde, sier Tveitereid videre.

– Pompøst og gammelmodig

Dagen fikk roboten til å levere tre prekener, én for hver av de tre gudstjenestene i julen. Tveitereid sier at det «heldigvis» er ting man stusser på i disse tekstene.

Som eksempler nevner han:

• Formuleringen «I form av Jesus Kristus» i omtalen at Ordet som tok bolig blant oss.

– Det er ingen som ville formulert seg slik på godt muntlig norsk, sier han.

• En gjenganger i tekstene er oppfordringen «la oss» – for eksempel «La oss takke Gud for denne store gave!»

– Pompøst og gammelmodig, konstaterer prekenlæreren.

• En preken over Johannes-evangeliet kapittel 1 – også kjent som Johannesprologen – er Tveitereid ikke imponert over.

– Hvis man er litt belest, så finner man ikke mye johanneisk teologi her, mener han.

Tveitereid mener det ikke er noen grunn til å dramatisere konsekvensene av en slik teknologi. Til en viss grad mener han AI-teknologien kan brukes som et supplement i prekenforberedelser.

– Predikanter har til alle tider henter inspirasjon herfra og derfra, sier han.

Forskjell på manus og preken

Tveitereid minner om at en preken er noe annet enn et prekenmanus. Prekenen er ordet som sies i en aktuell situasjon. Det kan hjelpe med et godt manus, men det er en lang vei til at det blir en god preken av det.

– Det er vanskelig å holde taler andre har skrevet. På fagspråket sier vi gjerne at etoset forsvinner, påpeker Tveitereid.

Han merker seg også «predikantslengen» i enkelte avsnitt.

– Det virker som roboten identifiserer mønstre som er mye brukt, eller skal vi kanskje heller si utbrukt. I så fall kan det være en nyttig påminnelse om at vi predikanter trenger å fornye språket, antyder han.

Hjemmeeksamen i fare

Tveitereids spontane opplevelse da han leste tekstene hadde ingenting med prekener å gjøre.

– Sånn umiddelbart tenkte jeg: «OI!». En ting er prekener, men her står konseptet hjemmeeksamen i fare. Det var min første innskytelse.

MF-læreren mener vi står overfor en teknologi som samler og komprimerer informasjon på en ganske presis måte.

– Hva om studentene våre bruker denne teknologien når de skal skrive eksamensoppgaver? undrer han.