Faksimile av § 2 i Norges grunnlov av 17. mai 1814. Her heter det: "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget."
Her er "jødeparagrafen"
Dette er den første håndskrevne original av den såkalte "j ødeparagrafen" som Henrik Wergeland fikk fjernet.
Visste du at Henrik Wergeland i sin ungdom selv hadde fordomsfulle oppfatningene av jøder?
Det var først senere i livet, som voksen mann, han ble overbevist om at forbudet mot jødenes adgang til riket både var moralsk forkastelig og i strid med Grunnlovens demokratiske og folkerettslige karakter.
Paragrafen er den andre i grunnloven og hadde følgende ordlyd:
"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget."
Endringer
Arbeidet med å få Stortinget til å fjerne "Jødeparagrafen" opptok Wergeland helt frem til hans død. Jødene ble først tillatt adgang i 1851, seks år etter Wergelands død.
Paragrafen kan ses som en videreføring av Christian den femtes Norske Lov av 1687, der ble det bestemt at ingen jøder måtte oppholde seg i Norge uten kongelig leidebrev.
I 1964 ble §2 endret på nytt, denne gang ved at retten til fri religionsutøvelse ble tilføyd. Bestemmelsen lyder nå:
"Alle Indvaanere av Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme."
En paragraf som igjen kan bli forandret etter stat-kirke forliket i Stortinget tidligere denne måned. Blir forliket satt ut i live vil dens nye ordlyd bli:
" Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne."
Utstilling
Stortingets har i disse dager laget en nettutstilling om Henrik Wergeland hvor du også finner mer om "Jødeparagfrafen". Wergeland (1808-1845) er en av Norges fremste diktere gjennom tidene, og sannsynligvis den mest produktive.
Utstillingen er laget i forbindelse med jubileumsåret for Henrik Wergeland, ettersom det i år er 200 år siden hans fødsel.
Wergeland drev et utrettelig folkeopplysningsarbeid for å gjøre folket oppmerksom på de muligheter og rettigheter den til da mest demokratisk utformede konstitusjonen i Europa innebar. Feiringen av 17. mai ble et viktig symbol i så måte, og Wergelands navn er for de fleste uløselig knyttet til nasjonaldagen.
Utstillingen som Stortinget har på Internettet viser et stort utvalg dokumenter og bilder. Dokumenter som i hovedsak hentet fra Stortingets egne arkiver.
