Her er juleplatene du bør få med deg

Et stikkord for årets juleplater er nostalgi. Men så er jo heller ikke julen tiden for de største nyskapningene. Det er tradisjonenes høytid og det fins mye å velge mellom.

Liker du amerikansk 50-talls nostalgi? Da er sannsynligvis denne platen for deg.
Alexander Rybak sin «Christmas Tales» er nemlig en hyllest til amerikanske julesanger, og de er fremført så nostalgisk at jeg begynner å tenke på vinylplater.

Jeg kommer ikke lenger enn til den andre låten «Winter Wonderland» før jeg ser for meg Bing Crosby eller Fred Astaire dansende og syngende over gulvet. I stede er det Alexander Rybak. Han drar ut tonene og legger på litt vibrato på stemmen og vips, vi er 60 år tilbake i tid.

Dans i vei

Det kan fort bli klissete med amerikanske julesanger, men Rybak behersker sjangeren. Sangene akkompagneres med strykere og blåsere i tillegg til Rybaks egen fiolin.
Liker du å danse? Vel, da er låten «Let it snow» et perfekt valg. Dra din elskede opp fra sofaen og ta en sving på gulvet.
De rolige låtene på platen som «The Christmas song» og «Have yourself a merry little Christmas» blir fremført med akustisk gitar som bærende instrument. Dette fungerer fint og står i kontrast til de mer lekne sporene på denne platen. For lek og moro er det mye av.

Egne sanger

Både «Santa Claus is coming to town» og «Rudolph The Red-Nosed Reinder» inneholder mye lek og humor både med dialoger og kor. Lekent er også «Presents» der Rybaks kamerat og MGP-deltaker Didrik Solli-Tangen synger med. Denne låten har Rybak skrevet selv, i likhet med den nydelige juleballaden «Tell me when». For mange lyttere vil nok disse sangene oppleves nye, men sistnevnte ballade fremførte Rybak allerede tilbake i 2006, altså tre år før han vant MGP med låten «Fairytale».

Disney-jul

Men det blir lite juleevangelium på denne juleplaten. «Silent Night» er siste låt av de i alt 12 julesangene, og den eneste som handler om juleevangeliet. Dette er også den eneste låten der Alexander Rybak ikke synger på selv. Her lar han i stedet fiolinen låte akkopagnert av en akustisk gitar og et kor som minner om lyden av sopranene i en melankolsk Disney-klassiker. Rybak har denne julen turnert sammen med blant annet Rune Larsen og Tor Endresen og fremført klassiske norske julesalmer. Derfor er det litt overraskende at han på denne platen utelukkende serverer amerikanske julesanger uten særlig innhold fra krybben i Betlehem. Men er du på jakt etter en lett juleplate som skaper Disney-stemning i stua er dette et godt alternativ.

Velkjent fra Gaither

«12 Christmas Favorites» heter samlingen av julesanger som Bill og Gloria Gaither har gitt ut denne julen. Dette er en samling julesanger fra hele Gaither-universet. Her er Vocal Band, David Phelps, Buddy Greene og mange flere. Gaither er jo blitt noe nær en musikkindustri i seg selv, med masse artister i stallen. Mange av dem er med på turneer, som i ny og ne også er innom Norge.

Disse konsertene har en egen dramaturgi, og selv om man sitter i et enormt konsertlokale som Oslo Spektrum, skal man oppleve å sitte rundt flygelet hjemme i stua til Gaithers. Også musikken har sin særegne og meget gjenkjennelige stil, og denne juleplaten er ikke annerledes. Det er svulstige arrangement, fløyter, pling plong og ding dong. Det er smektende koraler, det er et åpent ildsted midt på låven, rundt står hele bygda med brede smil og hvite tenner. Det er roser i kinn. Det er i det hele tatt ekstremt amerikansk. Men mange liker det, og gjør du det, er dette juleplaten for deg.

Arrangementene variere noe, fra mye strykere til enklere glad-country. Som alltid er det veldig sterk vokalprestasjoner hos Gaither-folka. Det er virkelig store stemmer som David Phelps, Lynda Randle og Mark Lowry. Sistnevnte gjør sitt glansnummer «Mary, did you know» meget overbevisende.

Dette er en plate for fansen. Dere andre bør holde dere unna.

Lyden av kristen jul

Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted har spådd at mindre salg av juleplater vil føre til at artister velger tryggere når de skal formidle musikk knyttet til jul. Nå har vel grensesprengende nytenkning aldri vært et særtrekk ved julealbum, og det er heller ikke det som særpreger Herborg Kråkeviks «Jul i stova». Men særpreg finnes det likevel.

Albumet åpner med en versjon av Det lyser i stille grender som kanskje er den mest kjente av våre norske julesanger. Allerede under strykerintroen forstår lytteren at Kringkastingsorkesteret har klasse nok til å unnfly fristelsen til å «trylle fram den magiske julestemningen». Følelsen er langt mer kontinental enn amerikansk, med lange melodistemmer bak Kråkeviks nære og vare vokal.

Typisk for albumet er at vi litt ute i sangen får en instrumentaldel som lander perfekt i hensynet til å ivareta sangen, men samtidig ta et kjent verk litt videre. Dette hører vi igjen flere ganger underveis på Jul i stova. Det er et profesjonelt gjennomført album, men ikke i betydningen glatt og kommersielt, men musikalsk levende og tilstedeværende. Her er trefninger mellom klassiske strykearrangement og klang av nordiske folketoner, og av og til lander man på enkle gitar- eller klaverakkompagnement.

Kråkevik sier selv at hun har et nostalgisk forhold til jul, og albumet er en slags reise tilbake til julen slik den var da hun var fire år. Heldigvis ser det ut til at utvalget av sanger i Jondal i Herborgs barndom var preget av at julen er en kristen høytid. Sangene tar oss nær krybben, nær barnet og nær underet. Med mindre en - mot formodning - skulle ha et problem med Herborgs utpregede konsonanter er det ingen grunn til å la være å besøke Herborgs julestove. Tvert i mot - den anbefales på det sterkeste.

Funky jul

De to funk-gutta Ole Børud og Samuel Ljungblahd, har sett sitt snitt til å gi ut en litt annerledes juleplate. «Someday at Christmas» inneholder ti sanger, mange kjente som «Silent Night» og «Away in a manger», men sannsynligvis ikke i en versjon du har hørt før. Nå skal det sies at dette ikke er noen sensajson av en plate rent stilmessig. Det er funky, her er blåsere, hammondorgel og friske korister. Stemmene til de to sangerne er gode og har trøkk. Dette er ingen skaral plate, men det var sikkert ikke meningen heller.

De tradisjonelle låtene tolkes fint, men dette lydbildet kler best litt mer moderne greier. Harry Connick jr sin «I pray on christmas« er ei slik låt. Den er platas beste og blir gjort veldig bra.

Faren for at en slik plate skal bli polert og glatt er ganske stor. Det blir ikke denne. Samtidig er det, som nevnt, ikke noe sensasjonelt med den. Det er bare kjente julesanger i en litt annen drakt. Det kan jo være riktig så bra.

Julelovsang fra Curtis Chapman

Steven Curtis Chapman kommer denne julen med plata «Joy». Den inneholder syv helt nye julesanger skrevet av artisten selv. I tillegg kommer noen slagere.

At Curtis Chapman kaller plata si Glede er sikkert ikke tilfeldig. Familien mistet for fem år siden sin datter i en tragisk ulykke. Curtis Chapman skriver på sin blogg at julen blir enklere med årene, men at sorgen fortsatt er med. Særlig i høytider. Da kan det være godt med litt glede på plate.

Det er godt med ei juleplate med litt nye sanger. Det er godt at artister våger å skrive nytt. Særlig inn mot jul, hvor mange er meget tradisjonstro.
Curtis Chapman sitt lydbilde er kjent. Det er litt poppete, litt country og litt jazza. Låtene varierer fint, men ingen skiller seg veldig ut stilmessig. Det er fint, ikke for pompøst og slitsomt, selv om de tradisjonelle juleelementene er til stede. Den helt nye låta «Christmas in Kentucky» er blitt ei riktig så bra låt.

Curtis Chapman overrasker ikke stort, men det er godt håndverk fra en av de store innen kristen musikk. Verd å sjekke ut.

Godt musikals håndverk

Julestemning er gjennomført godt produkt, og ingen trenger å tvile på at Ljones står inne for det han synger.
Etter å ha stått i spissen for lovsangsinnspillinger fra henholdsvis Pinsekirken Tabernaklet og Salt Bergenskirken er Frode Ljones ikke fremmed for den spesielle følelsen det er å være i studio for å spille inn plate. Ljones har sunget siden barndommen, og har ledet lovsangsarbeid i begge de nevnte menighetene. Den erfaringen tar han med seg også inn i sitt første soloprosjekt. Ingen trenger å være i tvil om at Ljones står inne for det han synger.

Dynamisk og drivende

Julstemning er et stykke godt musikalsk håndverk. Ljones' distinkte vokal bærer, og det ser ut for at samarbeidet med produsentene Christian Ingebrigtsen og Bjørn Erik Pedersen har fungert godt. Arrangementene er både dynamiske og drivende - og slitesterke - og Oslo Soul Children tilfører lydbildet bredde og fylde. Det gjør også duettene med Kine L. Fossheim og Lynn Aasnes, sistnevnte er en av Ljones' makkere i lovsangsteamet i Salt Bergenskirken.

Overbevisende fremføring

I floraen av juleplater må man tilføre noe ekstra for å stikke seg ut i mengden, og denne platen har slike kvaliteter. Repertoaret består av en god blanding gammelt og nytt, hvor Christian Ingebrigtsens og Edward Johns Englesang gir en åpen og iørefallende inngang til resten av platen. Ljones har valgt en alternativ melodi til En krybbe var vuggen, og kommer godt fra det. Dernest følger hans egen Julestemning, tittelmelodien, som er skrevet sammen med David André Østby og Christian Ingebrigtsen.

Presentasjonen av Det lyser i stille grender er et av eksemplene på at denne platen har blitt laget av kyndige musikere. Så følger Ole Paus' norske tekst til O helga natt, før Ljones klokelig har tatt med Hør den englesang så skjønn, som blant andre Carola har presentert for det norske publikum - da i svensk språkdrakt.

Dernest har Ljones oversatt en sang av Linda Howe og David Foster, før vi får del i David André Østbys Himmelen kysset vår jord. Platen avsluttes med en overbevisende fremføring av Å kom nå med lovsang, hvor Ljones' bakgrunn som lovsangsleder også er hørbar, før The greatest story told, skrevet av nevnte Østby, Ingebrigtsen, og dessuten Michael Ochs og Ljones selv, setter et verdig punktum.

Også neste jul

Ljones har med andre ord supplert sine egne kvaliteter som både sanger, oversetter og komponist med andres talenter innen arrangement, komposisjon og fremføring, og gir med det platen en helhet som gir lytteren en opplevelse av at dette slett ikke er en debutants arbeid. Det er med andre ord sannsynlig at denne platen også vil bli lyttet til neste jul.

Varmt og variert

Tilbodet av juleplater er etter kvart blitt overveldande stort. Kunsten er å skilje seg ut og samtidig ha eit gjenkjenneleg «julete» preg. Denne kunsten meistrar Pareli. Dei siste åra har dei fem karane som møttest på Kongshaug musikkgymnas, medan to var lærarar og tre elevar, turnert land og strand med smakfulle versjonar av salmar og bedehussongar på menyen. No serverer dei julesongar i delikate variantar.

Juleplata «Kling no klokka» inneheld sjølvsagt mange velbrukte klassikarar - som «Stille natt», «Det kimer nu til julefest» og «O helga natt». Men i tillegg byr Pareli på eit par låtar som vil vere heilt eller delvis nye for dei fleste. «Kristenfolket har jul på ny» er ein tradisjonell julesong frå Auggedal med frisk og fin melodi. Ein ukjend tekst opnar også for å oppdage nye sider ved julebodskapen fordi ein ikkje lyttar med ei (vrang)førestilling om at ein kan innhaldet i desse songane ut og inn. Til «Et barn er født i Betlehem» har Pareli komponert ny melodi, og det var slett ikkje dumt. Flott rytmikk og folkemusikalske innslag gjer sitt til å løfte ein tekst som frå før har ein tone utan all verdsens berekraft.

Arrangementa på plata spenner over eit stort spekter. Dei fire instrumentalistane i Pareli viser at dei har solid sjangerkjennskap. Eit par av spora verkar å vere inspirert av salmeversjonane til Tore W. Aas, andre av folk-uttrykket til Odd Nordstoga. Mest uvanleg er kanskje den reindyrka countryutgåva av «Go tell it on the mountain».

Innhyra medmusikantar fyller ut med trompet, fele, dobro og pedalsteel. På enkelte parti trykkjer musikarane til med høg intensitet, medan dei på andre har valt eit vart og forsiktig uttrykk. «Her kommer dine arme små» med berre gitarakkompagnement er eit eksempel på det siste. Vokalist Arne Pareli Pedersen har ei fyldig og malmfull røyst. Med fin dynamikk viser han sterk formidlingsevne. Denne mannen vil mange høyre meir frå, og sånn sett er det bra at han berre er i starten av 20-åra.

Naturleg nok er Trygve Hoffs «Nordnorsk julesalme» med når vokalisten er frå Harstad. Meir overraskande vert det heile avrunda med ei humørfylt utgåve av «O jul med din glede», men ønsket om å gi folket både godt innhald og god stemning sluttar såleis med eit smil.