STØRST: St. Olav Domkirke i Oslo samler 3500 gudstjenestebesøkere hver helg. Her deltar alle generasjoner i messen. FOTO: Kristianne Marøy

Her er oversikten over Norges mest besøkte menigheter

Katolikkene troner på toppen av listen over Norges mest besøkte menigheter. Deretter følger menighetsplanterne.

Publisert Sist oppdatert

Etter at den norske messen er ferdig i St Svithun katolske kirke i Stavanger står nye mennesker og venter på å komme inn. Men nå er det ikke plass for alle. Over 700 mennesker strømmer inn i kirken som ligger sentralt plassert i Stavanger. Noen har sikret seg ståplass ved veggene, og ikke minst bak i våpenhuset er det stor trengsel.

6000 nye medlemmer

St. Svithun katolske kirke i Stavanger har de siste to årene fått 6.000 nye medlemmer. I løpet av en helg kan det være opptil 13 messer i kirken, og de samler minst 2.700 personer.

– Vi har i dag omkring 14.000 innskrevne medlemmer, og dette utgjør fire prosent av den samlede befolkning i Stavanger-regionen, forteller sokneprest Reidar J. D. I. Voith til Dagen.

118 ulike nasjoner

Soknepresten synes det er fantastisk at St. Svithun er en av landets største menigheter.

– Vi er fylt av takknemlighet, og har opplevd en eksplosjon i medlemstallet de siste ti årene. Dette skyldes ikke minst immigrasjon. Vi har 118 ulike nasjoner blant våre medlemmer, og det brukes 12 ulike språk i menighetsarbeidet, forteller Voith.

Totalt har menigheten 15 ansatte, og tre av dem er prester.

– Er det mange etniske nordmenn som konverterer?

– Nei, det er få av disse, og vi har totalt 1.000 etniske nordmenn som er medlemmer hos oss, svarer soknepresten.

– Messen gir kraft

Prosesjonen har vandret frem til alteret, og duften av røkelse sprer seg i rommet. Noen har reist åtte mil for å delta på en av søndagens messer. En av de faste deltagerne på den norskspråklige messen er Reidun Herigstad fra Sandnes.

– Jeg har ikke alltid vært katolikk, men konverterte for omkring 20 år siden. Da fant jeg hjem igjen til min kirke, forteller Herigstad.

Den blide kvinnen roser det fine fellesskapet i menigheten, og understreker at messene gir henne kraft på veien videre.

– Det er et godt sosialt miljø her, vi er som en stor søskenflokk. Derfor trives jeg veldig bra i menigheten, sier Herigstad. – Nattverden er en sentral del av messen. Folk stiller seg i kø, nattverden deles ut på fire steder. Kort tid etter har alle mottatt sine oblater.

Utvidet, men for liten

Det er polakkene som utgjør den sterke menighetsveksten i Stavanger. Omkring 6.000 av kirkens medlemmer er fra Polen, ifølge Reidar J. D. I. Voigt.

Han legger ikke skjul på at St. Svithun kirke er bygningsmessig sprengt for lengst.

– For to år siden ble kirken restaurert og utvidet, men den er allerede for liten. Vi har nå 30 millioner kroner i lån som skal betales tilbake. Dette blir en renteutgift på 2,8 millioner kroner per år, forteller soknepresten.

Han skulle ønske at de 14.000 medlemmene kunne blitt fordelt på tre ulike menigheter.

– Foruten i Stavanger skulle vi hatt egne menigheter både i Sandnes og på Sør-Jæren. Men dette har vi dessverre ikke mulighet til å gjøre noe med i dag, sier Voith.

Vekst i Rogaland

Rogaland samler i det hele tatt mange gudstjenestebesøkere. I regionen finner vi blant annet Imi-kirken som er en del av Normisjon og samler 660 besøkere, mens ti år gamle Intro er en del av pinsebevegelsen og samler rundt 500 besøkere fordelt på tre menigheter. I regionen finner vi dessuten en rekke menigheter innenfor Den norske kirke som samler flere hundre i ukedagene.

– Søndagen er designet for kirke, sier Jostein Krogedal, som dessuten har plantet menighet i Oslo, Drammen og Tønsberg.

Til sammen samler menighetsnettverket over 1200 mennesker hver helg.

LES OGSÅ: Ti år med Salt

800 nye på fem år

Beveger vi oss østover mot Kristiansand finner vi menigheten som kanskje har vokst hurtigst av alle hvis vi ser bort i fra de katolske stormenighetene. Misjonsmenighetene i Kristiansand har, takket være en offensiv satsning på menighetsplanting, økt med 820 besøkere siden plantingen av Vågsbygd Misjonsmenighet i 2009. Modermenigheten Salem Misjonsmenighet plantet sin første menighet i 1979, den neste i 1983 og sin tredje i 1994. De to sistnevnte samler henholdsvis 200 og 170 i dag. For øyeblikket pågår det fire plantinger.

– For oss er det normalt å plante menigheter, sier Jens Kåre Lindal, som har vært involvert i de fleste plantingene siden 2009.

LES OGSÅ: Smågrupper - nøkkelen til kirkevekst?

Når nærmiljøet

Selv opplevde han et kall til å plante Vågsbygd Misjonsmenighet hvor han er pastor i dag. Lindal tror at det blir lettere for pionerer å gå på kallet når man har en kultur for menighetsplanting.

En økning på 800 i løpet av fem år virker nesten for godt til å være sant.

– Det hadde ikke under noen omstendighet vært mulig uten at vi hadde etablert nye fellesskap. All historie forteller oss at nyplanting skaper to positive effekter: Man når flere mennesker med evangeliet, og kristne blir mer involvert i å nå sitt nærmiljø, sier Lindal.

Nå opplever Misjonsforbundet at de menighetene de planter, selv planter nye.

– Selv om alle plantingene har sitt opphav i Salem Misjonsmenighet, er ikke alle sprunget direkte ut derfra. Både Ytre Randesund og Flekkerøy er «barnebarn» av Salem og altså plantet av Vågsbygd og Randesund som selv er selvstendige menigheter i dag, sier Lindal.

Å plante nye fellesskap koster ikke særlig mye penger heller skal vi tro menighetsplanteren.

– Du trenger ikke en betalt pastor, og du trenger ikke et stort bygg. Modermenigheten må i en periode gi avkall på noen gaveinntekter som går til den nye menigheten, men det varer ikke lenge før modermenigheten fylles opp igjen. Vi har aldri blitt færre av å gi. det er når vi tviholder på våre ressurser at de blir mindre, sier Lindal.

LES OGSÅ: Jakter menighet for å unngå troskrise

Norges mest besøkte

I Oslo finner vi Norges mest besøkte menighet, nemlig St Olav Domkirke. Dette er en katolsk kirke som i likhet med St Svithun i Stavanger og St Paul i Bergen har opplevd eksplosiv vekst de siste ti årene.

Hele 3500 gudstjenestebesøkere fyller Oslo-kirken hver helg, og det holdes opp mot 16 gudstjenester for å dekke behovet.

Etter messen møter vi Jan Helge Francesco Olsen (50). Han begynte å gå i menigheten i 2008, da han vurderte å konvertere og bli katolikk.

– På det tidspunktet bodde jeg i nærheten av kirken, så det var naturlig å finne veien hit. Jeg opplevde ganske umiddelbart at jeg følte meg hjemme i St Olav domkirke, sier Olsen til Dagen.

Han kommer til messe hver søndag. I tillegg går han på en eller to messer til i uken.

Hengivenhet

– Du går i Norges mest besøkte menighet. Hvordan merker du det?

– En av utfordringene er å bli kjent med alle som går her fordi det er veldig mange mennesker. Det er jo langt i fra bare etniske nordmenn her, det er folk fra mange, mange nasjoner. Jeg skulle ønske at jeg kunne bli kjent med flere, sier Olsen.

Å bli kjent med flere får man en mulighet til etter høymessen. Da er det sosialt fellesskap rundt kirkekaffen.

– Jeg opplever varme i kirken. Folk har en hengivenhet til Gud og kirken og den kristne tradisjonen. Jeg opplever at det er et godt fellesskap i St Olav, sier Olsen.

Mange venner i kirken

En annen som har vært på høymessen denne søndagen er Ann Louise Mangune Ledum (21). Hun går til messe hver søndag så sant hun er hjemme. Noen ganger går hun også i kirken andre dager. Hvis det ikke passer å gå til høymessen har hun flere alternativer i og med at St Olav tilbyr så mange messer. Ann Louise ble en aktiv katolikk etter konfirmasjonstiden hvor hun deltok på flere leire i regi av Norges Unge Katolikker. Siden den gang har St Olav vært hennes hjemmemenighet. Nå studerer hun kultur og kommunikasjon på Universitet i Oslo og bor like i nærheten av kirken.

– Jeg har veldig mange venner i kirken. De fleste av dem har jeg blitt kjent med gjennom Norges unge katolikker, sier Ann Louise.

LES OGSÅ: Dette er Norges første alkoholfrie menighet

Mor kom som au pair

21-åringen er halvt filippinsk. Hennes mor kom til Norge som au pair og skulle egentlig bare jobbe noen år, tjene penger, for så å returnere til hjemlandet. Men så traff hun en norsk mann, de giftet seg og fikk to barn. Både Ann Louise og hennes bror har blitt katolikker, til tross for at pappaen ikke er katolikk.

– Men han er med i kirken hver søndag likevel, sier Ann Louise.

Nest størst i oslo

Like i nærheten av St Olav ligger pinsemenigheten Filadelfia. Med sine 2100 gudstjenestebesøkere er menigheten Norges best besøkte frimenighet og den tredje mest besøkte totalt.

Det er mye som skiller Filadelfia fra St Olav, men de har også noe til felles mener pastor Andreas Hegertun.

– Jeg gleder meg stort over at det er mye folk i den katolske kirken. Og selv om vi ser veldig forskjellige ut tror jeg vi deler den samme lidenskapen for det vi tror på. Det tror jeg er attraktivt for mennesker i dag, sier han til Dagen.

Dessuten er søndagen en svært viktig dag både for St Olav og Filadelfia.

LES OGSÅ: Vi må bygge for framtiden

– Skal være en fest

– Man kan ikke erstatte gudstjenester med andre aktiviteter. Vi feirer gudstjeneste for Guds skyld, vi sier at vi skal ære Gud, inspirere, utruste og utvikle mennesker, sier Hegertun.

Når han møter mennesker som ikke går i kirken og spør dem om hva de forbinder med kirken svarer de ofte gudstjenester og kjedelig i samme setning.

– Det er veldig unødvendig, mener Hegertun.

– Gudstjenestene skal være en fest og en feiring. Den skal være ukens høydepunkt. Gudstjenesten skal være attraktiv, den skal tiltrekke seg folk, sier pastoren.

Han tror noe av det som gjør gudstjenesten attraktiv er kvalitet i alle ledd og at folk kan kjenne igjen sitt eget liv og hverdag i det som skjer.

– Bibelens budskap må forkynnes slik at det blir koblet til det livet vi lever, sier Hegertun.

For kirkefremmede

I hver eneste gudstjeneste gir pastorene besøkere mulighet til å ta imot Jesus. Hegertun mener at gudstjenestene skal være offentlige i den forstand at mennesker opplever at de forstår det som skjer samtidig som man utfordres.

– Vi vil hjelpe hverandre til å ta gode valg hver søndag. Derfor gir vi alltid folk mulighet til å bli en kristen, tenne et lys, skrive forbønnslapper og takkelapper, eller få personlig forbønn, sier Hegertun.

Tidligere la Filadelfia vekt på kampanjer hvor de hadde tilrettelagte gudstjenester for kirkefremmede.

– Men det fikk den utilsiktede effekten at de andre gudstjenestene bare var tilrettelagt for kristne. Derfor sier vi nå at gudstjenesten alltid skal være tilgjengelig for de som enda ikke tror, sier pastoren.

Aldri vært i pinsekirke

Selv om Filadelfia bare ligger et steinkast unna St Olav har Ann Louise aldri vært der.

– Jeg har aldri vært i en pinsemenighet noen gang, sier hun.

Det betyr ikke at hun er ukjent med møter som legger vekt på lovsang. I fjor sommer besøkte hun Verdensungdomsdagene i Brasil sammen med 130 andre norske katolikker.

– Vi var nesten fire millioner ungdommer samlet på Copacabana og hørte på pave Frans, forteller Ann Louise.

Her var det langt mer sang enn det hun er vant til i Norge.

– Evangeliet er viktig

– Du er 21 år og lever i en kultur som er veldig annerledes enn det som kommer til uttrykk i den katolske messen. Synes du messen av og til er kjedelig?

– Nei. For min del opplever jeg ikke den katolske messen som kjedelig, den er veldig fin. Jeg kommer for å høre Guds ord. Evangeliet er viktig for meg. Jeg liker det når presten preker evangeliet og relaterer det til hverdagen vår. Dessuten drar vi til kirken for å motta Kristi legeme og blod, det er hovedmålet med å dra til kirken. Generelt er også fellesskapet i kirken godt, sier Ann Louise.

Powered by Labrador CMS