Her får ikke prester i Den norske kirke holde begravelse

Nathanielsen Gravferd er mer enn et vanlig begravelsesbyrå. I et nytt anlegg til over 30 millioner kroner tilbyr de alle tjenester på ett sted – inkludert seremonirom.

Byrået ser gjerne at prester i Den norske kirke bruker rommet, men det sier biskopen i Nord-Hålogaland nei til.

– Ikke så utbredt

Mens de fleste byråer tilbyr en pakke som inkluderer alt fra sangark, blomster, catering og gravstein, går aktøren i Harstad et hakk lenger:

De tilbyr også et eget seremonirom, melder fagbladet Grav24.

– Det er ikke så utbredt. Noen få andre byråer i Norge har det, sier daglig leder Andreas Rustad Hansen til Dagen.

Sterke reaksjoner på reality-begravelse: – Et skikkelig bomskudd, sier teologi-professor

Møte mangfold av livssyn

Han fikk idéen under en studietur i Nederland. I 2023 sto det tusen kvadratmeter store bygget ferdig. Siden den gang er det holdt rundt hundre gravferder i det livssynsnøytrale rommet med opptil 200 sitteplasser.

– Det er et anlegg i tråd med en samfunnsutvikling hvor vi har flere trossamfunn og mer mangfold når det kommer til livssyn. For å møte de ulike behovene ser vi det som positivt at vi har et rom som kan brukes av alle, forklarer Hansen.

I et stadig mer mangfoldig Livssyns-Norge har Den norske kirke likevel over 80 prosent av gravferdene her i landet.

Hansen opplyser at deres seremonirom blir brukt av human-etikere, men at de fleste gravferdene har et religiøst innhold.

Dette er sangene som blir mest brukt i begravelser

Biskopen sier nei

Den norske kirkes prester har derimot ikke anledning til å lede begravelser i dette bygget.

– Enkelte steder er det langt til kirken, og da kan det være aktuelt å ha begravelser fra andre lokaler. Det er ikke en aktuell problemstilling i Harstad, sier biskopen i Nord-Hålogaland, Olav Øygard til fagbladet Grav24.

Han viser til «Alminnelige bestemmelser» for gravferd i Den norske kirke. Der står det:

«Etter forholdene og sedvanen på stedet medvirker liturgen enten i kirke/kapell og ved graven, eller i hjemmet og ved graven, eller bare ved graven.».

– Ulik praksis

Andreas Rustad Hansen er skuffet over biskopens holdning.

– I andre bispedømmer får prester anledning til å tjenestegjøre i seremonirom som eiens av byråer.Det bør være lik praksis på dette feltet i hele landet, sier han.

Til dette sier biskop Øygard til Dagen:

– Det kjenner jeg ikke til. Det må jeg i så fall snakke med mine kollegaer om.

I denne kirken ble det holdt «begravelse» for en som ikke er død

– Jeg skulle ønske kirken var opptatt av den tjenesten de leverer og ikke at det på død og liv skal foregå i kirkerommet, sier Hansen.

Han sier det finnes flere nøytrale rom som benyttes og nevner Harstad krematorium eller Sállir livssynsnøytrale seremonihus i Tromsø som eksempler.

– Litt kinkig

Øygard viser til at reglene for gravferd i Den norske kirke ble vedtatt lenge før han ble biskop. Han minner om at Harstad har mange kirker og at seremonirommet er plassert mellom de to kirkene som er nærmest Harstad sentrum. Biskopen medgir at tilbudet om et tredje seremonirom er «litt kinkig».

– Men det er ikke lett å vri seg unna reglene. De er temmelig klare, sier han

– Ikke være så redd

Lederen i gravferdsbyrået omtaler seg som en kirkens mann, som blant annet har sittet åtte år i menighetsråd.

– Jeg er glad i kirken, men er overbevist om at man må tenke nytt i forhold til spørsmål som dette, mene Hansen.

Han sier han ikke legger seg borti kirkens liturgi og mener den har vist over tid at den har tyngde, er gjenkjennelig og gir trygge rammer for mennesker i sorg.

– Seremonien og rammene er det kirken selv som skal bestemme uansett hvor den finner sted. Men man må ikke være så redd for å bevege seg ut av kirkerommet. Så lenge rommet tilfredsstiller gitte krav, bør det være uproblematisk, mener han.

Human-etikernes leder gir full støtte til biskopene: En kirke skal brukes til kristne begravelser

– En unik erfaring

Hansen sier han er opptatt av å skape minst mulig konflikt og sier de leverer tilbud til den gruppen som aktivt har valgt bort tilbudet til Den norske kirke.

– Å lytte til disse menneskene har vært en helt unik erfaring for oss. Dette er mennesker som kirken ikke møter. Det er gjerne mennesker som ønsker en seremoni som gjerne er ganske lik den man har i kirken, men av ulike grunner vil man ikke ha den i kirkerommet. Den erfaringen burde kirken virkelig være nysgjerrig på, mener Hansen.

Øygard medgir at Den norske kirke står overfor flere utfordringer når det gjelder å imøtekomme framtidens behov ved gravferd.

– Det ene er lokalet, det andre er liturgien. Vi trenger gode prosesser for å finne ut hvordan dette skal gjøres, men akkurat nå ser jeg ikke noen tungtveiende grunn til å forandre på dette. Man kan jo snu på saken og spørre hvorfor folk ikke vil ha gravferder i nydelige Kanebogen kirke eller Harstad kirke, sier biskopen.

Flyttbar altertavle

Lederen i gravferdsbyrået forteller at han er i kontakt med en kunstner med tanke på å få laget en mobil form for altertavle ved bruk til seremonier med kristent innhold.

– Kanskje det kan føre til mer velvilje fra biskopen? undrer Hansen.

– At rommet får et kirkelig preg, er selvsagt interessant. Men inntil videre er det reglene jeg forholder meg til, og jeg ser som sagt heller ikke behovet for å endre på dette.

Fra skepsis til salmesang

Lederen i byrået sier det er et mindretall av deres kunder som er veldig tydelig på at de ikke ønsker kristne innslag i seremonien.

Dropper forslag om å åpne kirken for ikke-kristne begravelser

– Vi har mange som i utgangspunktet er skeptiske til religiøse innslag, men som ender opp med det likevel. Det går på personlige erfaringer og forutinntatte oppfatninger av kirken. Flere ganger har vi endt opp med at de har valgt kristne salmer til seremonien, forteller Hansen.

Biskopen har ikke vært i direkte dialog med Nathanielsen Gravferd, men synes det er gledelig å høre om slike erfaringer.

– Det kan veldig godt hende at de greier å møte behov som kirken ikke greier å møte på samme måte i dag, sier Olav Øygard.