Her feirer de Hans Nielsen Hauges fødselsdag

Den 3. april var det 250 år siden predikanten og samfunnsbyggeren Hans Nielsen Hauge ble født. Dette ble markert flere steder i landet, blant annet ved Hauges grav på kirkegården ved Gamle Aker Kirke i Oslo.

Hans Petter Foss var til stede sammen med Jan Gossner, Eyvind Skeie og Ole Christian Kvarme, for å legge ned blomster på vegne av Hauge 21- komiteen.

– Jeg oppdaget Hauge sent, men etter hvert har jeg skjønt mer og mer av hva han har betydd. I dag føler jeg at jeg er en moderne haugianer og prøver å gå i Jesu fotspor akkurat slik Hauge gjorde, sier Foss som driver den kristne bokhandelen Bok & Media og blant annet har skrevet boken Haugianeren.

Tidligere biskop i Borg og Oslo, Ole Christian Kvarme, tror det finnes få kristne ledere i Norge som ikke står i gjeld til Hans Nielsen Hauge.

– Når jeg tenker på Hauge og Hauge-bevegelsen, tenker jeg på bønn. En form for Kristus-mystikk som sprenger og åpner opp fornuften. Det begynner i hjertet, i tanke og i bønn. Er det noe Hauge-bevegelsen har vist meg er det den grensesprengende kraften bønn i Jesu navn og Den Hellige Ånd har, ikke bare i mitt liv, men også rent samfunnsmessig, sier han.

– Må finne kjernen

Salmedikter Eyvind Skeie er opptatt av Hauges inderlighet i hengivelsen til Kristus.

– Utfordringen ved et jubileum er at vi ikke må gjøre som det postmoderne mennesket gjør og velge ut noe fra Hauges mangfoldige liv som behager oss. I må finne hva som vart kjernen i livsverket og for meg er det denne hengivende forpliktelsen som knytter en forbindelse mellom mennesket og Kristus, sier han og gir kristenfolket en utfordring i feiringen av Hauge

– For å følge Hauge må en spørre hva troens kjerne er. Det mener jeg er denne hengivelsen til Kristus, sier Skeie.

Pensjonert frikirkepastor og tidligere rektor ved Høyskolen i Staffeldts gate, Jan Gossner, framhever blant annet Hauges betydning for misjonen.

– Hauges virke er mye større enn bare en bedehustradisjon med predikanter. Det er kanskje mest synlig på misjonsmarken. Mange med Haugiansk inspirasjon reiste ut i den store misjonsvekkelsen i Norge fra 1850 og utover, sier Gossner.

Han er også opptatt av at man i jubileet må ta vare på kjernen i Hauges liv.

– Nå vil man hale å dra i sin del av Hauge, og det er mye bra der, men det er Jesus og åndsopplevelsen som er kjernen.

Takker Hauge

Også biskop i Oslo, Kari Veiteberg, var ved Hauges grav lørdag formiddag.

– Hans Nielsen Hauge kom inn og fornyet kirken innenfra. Han gav kvinner plass og som den første kvinne som er biskop i Oslo, vil jeg takke ham for det. Han knyttet liv og virke sammen. Jeg skal bruke dette året til å fornye min kunnskap om Hauge, sier Veiteberg.

Hun leste «Balladen om Hans Nielsen Hauge» ved graven og la ned en bukett påskeliljer.

– Jubileet gir oss en anledning til å reflektere. Hvilke sider ved Hans Nielsen Hauge er det vi vil trekke fram og bli inspirert av i dag? Frimodigheten bevegelsen fikk og måten Hauge gikk rundt her i byen og myndiggjorde folk, det er sterkt, sier Veiteberg som også trekker fram litteraturarbeidet til Hauge.

– Noe av det jeg har fått vite mer om den siste tiden er «leserne». Den enorme produksjonen av bøker og at vekkelsen også førte til at hver og en, både menn, kvinner og barn begynte å lese. Det er spennende, sier hun.