Her går norske Israel-venner i jødiske fotspor

En av flyktningerutene fra Norge til Sverige ligger i Setskog i Aurskog-Høland i Akershus.

– Gjennom de fem krigsårene var det mellom 1.500 og 2.000 mennesker som kom seg i sikkerhet herfra, forteller Magne Malnes til Kristelig Pressekontor.

Han har siden 1995 guidet omkring 10.000 mennesker langs ruta mange jøder fulgte for å unnslippe nazistenes forfølgelse under 2. verdenskrig. Blant dem han har guidet, er kronprinsen.

– Flyktningeruta er blitt et populært sted å bli kjent med de dramatiske flukthistoriene som utspant seg under krigen, sier Malnes.

Nylig guidet han 20 Israel-venner som var med da Den Norske Israelsmisjon Østfold og Søndre Akershus krets arrangerte en vandring i flyktningenes fotspor.

­– Viktig

– Det er viktig for oss å bli kjent med det som skjedde under krigen. Vi vet at det også var flere jøder som ble reddet over til Sverige langs denne flyktningeruta, sier kretsleder Torgeir Flateby.

Turen startet ved småbruket Malnes, en snau mil fra Setskog sentrum. Under krigen var gården uten veiforbindelse og dermed et godt egnet utgangspunkt når noen måtte flykte.

Den tidligere husmannsplassen ble etablert allerede i 1893 av Magne Malnes’ oldeforeldre. De, og senere besteforeldrene, levde av skogen, hadde noe produksjon av gress og litt korn. Malnes ligger bare én kilometer fra svenskegrensa, men det var lite kontakt med Sverige før krigen. Og før flyktningene kunne komme i sikkerhet var det nær en mil å gå til sammen.

Gripende historier

Malnes har mange gripende historier om hva som skjedde. Det var besteforeldrene Johan og Petra som bodde på gården under krigen. Blant de fire barna var Magnes far, Eyolf.

Familien ble tidlig involvert i flyktningetrafikken, både ved at de huset folk på flukt og ga dem mat i form av tiur- og elgkjøtt. På nattetid hjalp de dem over til Sverige.

– Ikke minst var bestemors innsats utrolig stor, både med forbønn og praktisk hjelp, påpeker Malnes som forteller om lettelsen da en Globoid på en verkende tann tok bort smerten hos et barn. Ungeskrik passet dårlig i et område der tyske soldater holdt vakt med lokale nazister som kjentfolk. Daværende Setskog kommune hadde 650 innbyggere, og av dem var det 19 nazister.

– De kjente familien vår, og mange av dem var vennligsinnede. En gang fant de våpen på låven under en husransakelse, men lot som ingenting og la høy over. En annen gang skjøt en nazist i bakken i stedet for mot far og bestefar, forteller Magne Malnes.

Flyktningetrafikken var likevel krevende. Tyskerne hadde konfiskert to bedehus i bygda. De hadde schäferhunder og moderne våpen og patruljerte i området rundt småbruket.

– Soldater på svensk side hadde befaling om å arrestere og jage tilbake dem som passerte grensa om de ikke hadde papirer som ga dem tillatelse til å komme inn i landet. Det gjorde flyktningene ekstra redde, forteller Malnes som sier praksisen med tiden ble endret slik at norske flyktninger fikk passere fritt.

– En godt bemidlet og ettersøkt jøde måtte flykte fra Oslo og kom hit med to svære kofferter. Det var mye snø. Uten lys eller våpen ble han ledet over grensa på ski, sier Malnes.

Flyktet selv

Å hjelpe flyktninger, var farlig. Det siste krigsåret sov bestefaren ute i skogen, enten i telt eller under et tre og med snubletråder rundt. Etter hvert begynte det å brenne under beina på hele familien så de måtte flykte selv. Det skjedde så sent som i slutten av mars 1945.

– I snø på en meter, med fire barn, to hester, fire kyr og to elghunder la de ut på vandring over grensa og kom trygt fram. Bestemor var da høygravid, og barn nummer fem, onkel Tore, ble født i Sverige på 17. mai.

Hønene, sauene og geitene var igjen på Malnes, og naboene overtok dem.

– 16-17 tyske soldater brøt seg inn og overtok småbruket. De bodde der til krigen var slutt.

Siden 1959 har Malnes vært fritidsbolig. Magne og familien har overtatt fra hans foreldre. Våningshuset og fjøset er tatt godt vare på, og eiendommen fremstår som en perle.

Talte om jødehat

Etter tur og foredrag fra Malnes, snakket Torgeir Flateby om antisemittisme og jødehat.

– Det forsvant ikke med holocaust, men finnes i dag på alle kontinenter. Det er et kontinuerlig trusselbilde mot jødene, også i vårt land, sa kretslederen som nevnte nylig hærverk på jødiske graver og knusing av davidsstjerner i Trondheim. En fakkel ble også kastet mot synagogen i byen.

– Mange jøder andre steder er også trakassert den siste tiden, endog jødiske barn i norske skolegårder utsettes for skjellsord med jøde i. Denne giften og trakasseringen må vi stå opp mot, sa Flateby i skogen langs ruta norske jøder brukte for å berge livet for 80 år siden.

– Hvordan er det å formidle kunnskap om jødenes situasjon i dag?

– Vi er opptatt av at det skal være trygt å være jøde i Norge. Innenfor Israelsmisjonen, hvor vi opererer, er det stor forståelse for dette. Men i forskjellige andre sammenhenger, også blant kristne, stilles det kritiske spørsmål fordi noen vil trekke inn Gaza-krigen i dette og synes å mene at jøder også i andre land må gjøres ansvarlige. At Israelsmisjonens bruktbutikk i Bergen har fått vinduer knust, tyder på at Israel-navnet og tilknytningen til det jødiske på den måten er nok til at det oppstår trakassering, sier Flateby som sier Israelsmisjonen får blandet mottakelse når de snakker om frelse for jøder.

– Innenfor vår organisasjon er responsen god, men det er vanskelig å komme inn i mange andre sammenhenger, blant annet fordi vi kobles til staten Israel. Det er for mange ikke stuerent. Vi påpeker at vi er en misjonsorganisasjon som andre misjoner i Norge og først og fremst vil nå det jødiske folk med budskapet om deres egen Messias, Jesus Kristus. KPK