Her har tallet framtidige misjonærer åttedoblet seg

For fem år siden var det fire framtidige misjonærer på Ungdom i Oppdrag sin base på Sola. Nå er tallet 33.

– Så klart vi vil bli langtidsmisjonærer, sier flere av elevene Dagen snakker med.

Mens Dagen i fjor på denne tiden fortalte om at Norge sender ut s tadig færre langtidsmisjonærer, opplever baseleder Kristin Torland ved Ungdom i Oppdrag Rogaland (UiO) det motsatte.

– Det er et resultat av tidligere vekkelsesbølger i fylket og alle generasjonene som har bedt for misjonen da de selv var unge, sier Torland.

Mot strømmen

Kristin Torland er britiskfødt, men traff mannen Jan Torland fra Ganddal i Rogaland gjennom Ungdom i Oppdrag. Etter flere år blant annet i Midt- og Nord-Norge har de nå vendt tilbake til Sørvestlandet. Her er de begge er ledere for UiO Rogaland sin nye base.

Den ligger på kurs- og misjonssenteret Himmel & Hav, som eies av Det Norske Misjonsselskap. Senteret ligger bak sanddynene på Solastranden utenfor Stavanger.

– Vi opplevde et konkret kall før vi dro til Rogaland om å grave opp de gamle misjons- og vekkelsesbrønnene i fylket, fortsetter Kristin Torland.

De siste fem årene har UiO Rogaland gått fra å sende fire feltarbeidere til 33 feltarbeidere ut som langtidsmisjonærer. Basen er dermed blitt UiOs raskest voksende utsenderbase i Norge.

Ungdom i Oppdrag er blant de tre organisasjonene som har flest langtidsutsendinger med totalt 104 langtidsutsendinger i 2017. Til sammenligning hadde Norsk Luthersk Misjonssamband 129 utsendinger og Pinsemisjon 101 utsendinger på samme tid.

Bygd opp rundt misjon

Den positive utviklingen ved UiO Rogaland står i skarp kontrast til Utviklingen i norsk misjon forøvrig. Ifølge Nordisk råd for misjon og evangelisering (Norme) har misjonsorganisasjonene færre utstasjonerte langtidsmisjonærer og flere lokale medarbeidere.

– Vi skal ikke være en konkurrent til tradisjonelle misjonsorganisasjoner, men vi utfyller hverandre og har derfor stor glede av å samarbeide med flere av dem, sier leder Erlend Seglem for UiOs disippeltreningsskoler (DTS).

– Hva er hemmeligheten bak misjonsiveren?

– Jeg tror det er viktig med en visjonær lederstil som peker på mulighetene som finnes der ute, sier Seglem og får støtte av feltarbeiderrådgiver Kari Skårland Susort.

– Alt vi gjør handler om å mobilisere til misjon, sier hun.

– Elevene våre får tett kontakt med langtidsutsendte. Vi ber for dem og skyper jevnlig med dem fra klasserommet. Elevene blir rørt, og de ser at det går an.

Positiv og bekymret

I Norme ser generalsekretær Anne Lise Søvde Valle positivt på denne utviklingen, men er samtidig bekymret.

– Det er en positiv utvikling på den måten at organisasjonene har mulighet til å utvikle flere nye pionérfelt. Men denne samme utviklingen avspeiles også i færre utsendinger på de tradisjonelle feltene og flere nasjonale medarbeidere på enkelte av de nye feltene. Det er ofte i sårbare land med begrenset religionsfrihet, påpeker hun overfor Dagen.

Norme kartlegger fremdeles ikke antall nasjonale medarbeidere som støttes av norsk misjon, men Valle antar at det er et økende tall. Tidligere tall har indikert en sterkere nedgang i langtidsutsendte fra de etablerte medlemsorganisasjonene, men i den svake økningen på utsendte i 2017 er spredt på både de eldre og de yngre organisasjonene.

Valle understreker derfor at organisasjonene kan lære av hverandre, uavhengig av størrelse.

– De yngre og mindre organisasjonene har noen styrker, og de etablerte organisasjonene med lange tradisjoner har andre.

Både ektepar og single

De aller fleste feltarbeidere er først ute i to år. Deretter avgjør de om de skal forlenge oppholdet. Den lengstværende enheten er en familie som har vært i samme land i 20 år. Mange er ektepar, men det er også en del single, opplyser feltarbeiderrådgiver Kari Susort. Siden basen har elever fra 15 ulike nasjonaliteter er også basens utsendte fra mange ulike land, og det er stor spredning i alder.

– Den eldste av langtidsfeltarbeiderne våre er en 60 år gammel kvinne fra England som kom til Ungdom i Oppdrag da mannen hennes døde, sier Susort

Og de kommer fra flere ulike kirkesamfunn, men felles for dem alle er at de har et kall fra Gud og et mål om ønske at folk skal få en personlig relasjon til Jesus, supplerer Seglem.

Kall eller eventyrlyst

– Hvordan klarer dere å skille mellom kall og eventyrlyst hos dem som kommer til dere?

– De fleste har gått på disippeltreningskole og vært på team med oss, så de vet at det ikke bare er eventyr. Dessuten legger vi vekt på samtale og bønn i forkant for å la dette modne i dem, forteller Kari Skårland Susort.

UiO-basen sender så feltarbeiderne ut. Først to år, deretter lenger, om det fungerer. Lønn må feltarbeiderne skaffe til veie selv, gjennom oppsparte midler, hjemmemenigheten eller privat nettverk. UiOs misjonsmodell følger trenden i norsk misjon forøvrig, som ifølge Norme blir stadig mer desentralisert og mangfoldig.

– Hvor feltarbeiderne reiser og hva de gjør når de kommer dit er veldig styrt av den enkelte feltarbeiders kall. Noen er frimodige evangelister, mens andre tar seg god tid å etablere vennskap for å påvirke. Vi har kontakt med dem underveis og ser at begge deler virker, sier Kristin Torland.