Her helbredet Jesus den blinde mannen. Men store deler av dammen er fortsatt ikke utforsket
Bibelhistorie etter bibelhistorie graves frem i Jerusalem. Men det skjer ikke uten konflikt.
Sakte føler den blinde mannen seg frem. Trappetrinn markerer nedgangen til bassenget. Rundt ham står kanskje jødiske pilegrimer ved første stopp på veien opp til tempelet for å ofre.
Han må ha vært et merkelig skue. Blind hadde han vært fra han var født, men nå var øynene og ansiktet i tillegg dekket av jord og spytt som Jesus fra Nasaret hadde smurt på ham.
I søndagens prekentekst ser vi at Jesus ba ham om å vaske seg i denne dammen. Kanskje la han seg ned for å vaske ansiktet i det kjølige kildevannet i Siloa-dammen, eller kanskje trådte han uti med hele seg.
I hvert fall forteller Johannes-evangeliet at den blinde mannen kom tilbake til Jesus seende etter besøket i det symboltunge og viktige bassenget.
Rundt 40 år senere forsvinner Siloa-dammen ut av historien, og det skal gå nesten to tusen år før den dukker opp til overflaten igjen, omtrent 60 meter fra der man antok at den lå.
Ikke overraskende har det ført til både begeistring og nye krangler.
Oppdagelsen
Den skal ha litt tålmodighet som driver gravearbeid i Jerusalem. For den kan godt tenkes å sette grabben i et flere tusen år gammelt kulturminne.
Slik var det da man i 2004 skulle reparere et stort vannrør sør for Tempelhøyden, på sørkanten av det som kalles Davidsbyen. Plutselig dukket det opp noen steiner som åpenbart ikke var lagt der av naturen selv.
Arkeologer avdekket snart to steintrapper. De israelske arkeologene Ronny Reich og Eli Shukron skjønte tidlig at det kunne være snakk om Siloa-dammen, som dukker opp i Søndagens bibeltekst.
I 2005 ble det offisielt: Siloa-dammen var funnet igjen.
Brukt lenge
Siloa-dammen var fylt opp av vann fra en veldig spesiell vannkilde, som også har en spesiell plass i Bibelen, såvel som Jerusalems historie.
Lenge før israelsfolket krysset Jordanelven har Gihon-kilden forsynt kanaanittiske bosetninger med friskt vann. De lagde irrigasjonskanaler og tunneler som gjorde det mulig å dyrke mat i det karrige fjellandskapet, og som sikret bedre utnyttelse av kilden.
Det samme prosjektet som avdekket «den nye Siloa-dammen», har også funnet et stort fort ved denne kilden.
Antageligvis er det rundt 3.800 år gammelt og det kan ha vært en del av forsvarsverket som David beseiret, slik det fortelles i Andre Samuelsbok.
Den delen av forsvarsverket som er avdekket beskyttet kanaanittiske innbyggere som gikk ned til Gihon-kilden for å hente vann. Ifølge Jerusalem Post er dette det største fortet som er funnet fra tiden før Israel marsjerte inn i det lovede land.
Sikret vann
Den som la grunnlaget for Siloa-dammen var imidlertid Hiskia, en av de største kongene i israelsfolkets historie.
Ifølge to referanser i Det gamle testamentet nyttiggjorde han seg av Gihon-kilden og lot bygge en 533 meter lang tunnel som leder vannet ned til Siloa-dammen ved hjelp av et helt minimalt fall.
Da Hiskia gjorde dette stengte han kildens tidligere utspring og sikret kilden for byens innbyggere på en ny måte. Hiskia-tunnelen, eller Siloam-tunnelen som den også kalles, er et imponerende byggverk i seg selv.
Ifølge en inskripsjon ved tunnelen, som skal være verdens eldste kjente tunnel, ble den laget ved at to arbeidslag gravde fra hver sin side og møttes på et punkt.
Den samme metoden er oppgitt ved verdens nest eldste tunnel, Eupalions’ tunnel på øya Samos i Hellas.
Salvet ved kilden
Går man de trange trappene ned til selve utspringet så befinner man seg sannsynligvis like der hvor Salomo befant seg da han ble salvet til konge i den turbulente tiden rundt Davids død, ifølge Første Kongebok.
Selve Gihon-kilden er et lite mysterium, siden den er en såkalt periodevis kilde. Det vil si at den ikke strømmer jevnt, men ebber og flommer med jevne intervall.
Mekanismen er ikke fastslått men det finnes slike kilder verden over. Dette kan være grunnen til at det ble viktig å bygge dammer og slik sikre jevn vanntilførsel.
Bygd på nytt
Antageligvis hadde Jesus besøkt Siloa-dammen som barn. For dammen skal ha vært utgangspunktet for pilegrimers vandring opp til tempelet for å ofre.
Som kjent dro Maria og Josef til Jerusalem for å bære Jesus frem for Herren, og for å ofre ved tempelet, ifølge Lukas-evangeliet.
På den tid var Siloa-dammen allerede blitt rekonstruert en gang siden Hiskias tid. Vi kan derfor ikke vite helt sikkert om dammen Jesu foreldre gikk forbi, og som nå er avdekket, ble laget på samme sted som Hiskias Siloa-dam.
Noen har antydet at Siloa-dammen fungerte som en mikvah, et renselsesbad, men den store størrelsen taler imot. Andre har tenkt at det var en vannkilde eller til og med et romersk bad, på Jesu tid.
Konflikter
Avdekkingen av Siloa-dammen ble en del av et større prosjekt knyttet til Gihon-kilden. Men utgravingen har nå stanset opp, fordi resten av dammen ligger i «Kongenes hage», som eies av en gresk-ortodoks kirke.
Som navnet tilsier er ikke denne hagen uten historiske referanser, og Nehemja forteller nettopp at Siloa-dammen, eller Sjelah-dammen som den kalles, lå inntil «kongens hage», under gjenoppbyggingen av Jerusalem.
Dermed ligger deler av Siloa-dammen ennå uutforsket under en grønn hage som vannes av samme kilde som en gang fylte det symboltunge bassenget med vann.