– Her i nord er vi vant til å leve med flere kulturer

Denne uken var kirkelig ansatte i Nord-Hålogaland samlet til stiftsdager i Kroken kirke i Tromsø.

I sitt åpningsforedrag snakket biskop Olav Øygard blant annet om hvor viktig det er at kirken bidrar til «å tolke livet – og døden – sammen med dem vi møter i vår tjeneste. Det har kirken alltid gjort. Og det skal den fortsette med, helt til Jesus kommer igjen», sa han.

– Hvordan er det som biskop, i en travel hverdag, å leve med denne dype bevisstheten om hva tjenesten handler om?

– Det er en stor velsignelse. Det er luksus å ha en jobb som handler om å jobbe med mennesker om livets dypeste og viktigste spørsmål. Dette er noe av det som gir prestetjenesten sitt store innhold, sier Øygard.

– Vi skal være klar over at begravelser er en veldig viktig del av den tjenesten vi står i. Og i begravelser har vi en fantastisk mulighet til å forkynne det kristne evangelium, legger han til i denne ukens episode av podkasten Tore og Tarjei.

Kulturell miks

– Vil du si at kristenlivet arter seg forskjellig i ditt bispedømme og i Sør-Norge?

– Den læstadianske tradisjonen står fortsatt veldig sterkt i noen områder. Og overfladisk sett kan vi si at de kristne organisasjonene er svakere representert hos oss enn ellers i landet. Så har vi en kulturell miks, sier biskopen. Han viser til både den samiske kulturen og kontakten med både Sverige, Finland og Russland som bispedømmet hans grenser til. Øygard påpeker at det er helt feil å snakke om i hvert fall Nord-Norge som monokulturelt.

– Og det har det vært lenge?

– Det har det vært lenge. Fra norske myndigheter har det vært gjort iherdige forsøk på å behandle Nord-Norge og hele landet som om vi var monokulturelle. Jeg tenker da på fornorskningen. Dette må vi i dag se på som et alvorlig feilskjær. Det handler om språk, men det handler også om andre kulturelle uttrykk.

Hvor lenge?

– En av ungdomslederne vi har snakket med under besøkte vårt i Tromsø forteller at hun, som kom sørfra, har blitt spurt «hvor lenge blir du?» Ligger det ikke en sårhet i dette?

– Det ligger en veldig sårhet der. Jeg har opplevd det samme selv en gang jeg var ny prest et sted. Ingen regnet med at jeg ble så lenge, selv om jeg er nordfra, og dette var nordpå. Dette er litt leit for dem som kommer flyttende hit også, for da blir de møtt med en viss reserverthet. Vi gidder ikke å involvere oss så mye med deg, du blir kanskje bare et år eller to. Men det er jo mange som blir her og som trives, sier Øygard.

– Vi ser at det går

Samtidig som stiftsdagene har Kirkelig utdanningssenter nord (KUN) også feiret sitt 20-årsjubileum. Dette senteret har blitt stadig viktigere med tanke på utdanning av nye ledere fra og i Nord-Norge. Som nordnorsk utdanningsinstitusjon var det naturlig for KUN å ha med et tydelig og naturlig samisk preg på festgudstjenesten i Tromsø domkirke onsdag kveld.

– Kan nordlendinger være veivisere i det at det går fint an å leve side om side, med ulikt språk og til dels ulik kultur?

– Jeg tror det er ganske mye i det. Her i nord er man vant til å leve med flere kulturer. Vi ser at det går. Hvis du drar lengst øst i bispedømmet, til Varanger-området, er det russiske navn på veiskiltene. Det er en kjempeviktig forbindelse. Vi skal huske på at en grense er ikke bare noe som skiller folk fra hverandre, den er også et kontaktpunkt.

Gudstjeneste

– I foredraget ditt sa du at jobben din er stappfull av høydepunkter. Hva ved bispetjenesten er det du selv setter pris på?

– Faktisk en så banal ting som å feire gudstjeneste. Jeg har likt gudstjenesten helt fra jeg var guttunge. Så gudstjenesten i domkirken onsdag kveld var en veldig god opplevelse. Dette er jo noe av luksusen for oss biskoper, at vi får være med på de store arrangementene og feiringen. Det største høydepunktet mitt dette året har vært lanseringen av den nordsamiske Bibelen.

Samisk oversettelse

Den nye nordsamiske bibeloversettelsen ble lansert i Kautokeino i august. Det var første gang siden 1895 at en samisk bibeloversettelse ble utarbeidet. Øygard forteller om da han selv var konfirmantprest i nettopp Kautokeino i 1984, og skulle lese fra den gamle samiske oversettelsen. Erfaringen var at konfirmantene strevde med å forstå de gammelmodige formuleringene. Øygard sier han ikke hadde ventet at de samme konfirmantene måtte bli 50 år før den nye oversettelsen foreligger.

– En skulle tro vi var en fattig stamme i Afrika, ikke i rike Norge.

Rekruttering

Det er et kjent fenomen i Kristen-Norge at mange strever med rekruttering av nye ledere. Nord-Hålogaland biskop er ikke fremmed for denne problemstillingen, og han hevder ikke å sitte på noen enkle forklaringer hva angår årsaksforhold.

– Jeg studerte midt på 1970-tallet. Mange av oss som studerte da kom fra de store ungdomsorganisasjonene, særlig KFUK/M og Laget. Nå er dels organisasjonene svekket, og dels har de vendt seg andre veier enn til Den norske kirke. Dette handler om barne- og ungdomsarbeid helt fra de er knøttesmå. Vi kan ikke kalle til tjeneste folk som ikke vet hvem Jesus er, folk som ikke har vokst inn i kristentroen.

Nordnorsk natur

For biskopen er den nordnorske naturen en mulighet til å møte Gud. Samtidig minner naturen ham om ansvaret for å ta vare på skaperverket.

– Jeg har nørt noen si at ateister finner du bare i de store byene, for når du går ut i naturen og i skaperverket, er det vanskelig å være ateist. Dette er litt for enkelt sagt, for det finnes ateisme også blant folk som er glade i fjellet. Men for min egen del har det å være på tur i skaperverket en sterk åndelig side. Det er et møte med Gud å være der også. For meg knyttes det tett sammen med et sterkt engasjement for vern av skaperverket. Der er vi som samfunn og som kirke helt bakpå, for å si det veldig pent og forsiktig, sier Olav Øygard.

Vil gjøre Jesus kjent i nord

Overrasket over mangel på mat i «kristen» bygd på Sørlandet