Her kommer sykepleierne på Segway

Slik har du neppe sett helsevesenet i aksjon. – Mange synes det er kult når de ser at vi bruker Segway ute på jobb, sier sykepleier Kaja Behrens.

Publisert Sist oppdatert

Frelsesarmeens i Bergen har etablert egen gatesykepleie som tilbyr helsehjelp til mennesker i rusmiljøet. Fire sykepleiere deler på oppgaven med å reise rundt i byens gater, og de har for lengst gjort seg bemerket i bybildet. På sine vakter tar de seg nemlig frem på to Segway tydelig merket med logoen til Frelsesarmeen. Når Dagen møter Gatesykepleien i Bergen er det Geir Linde og Kaja Behrens som er på vakt, og begge forteller at de tiltrekker til seg oppmerksomhet når de kommer susende av gårde på de moderne stålhjulingene.

Det har ikke rullet mer enn 50 meter før den første «pasienten» tar kontakt. Han trenger et plaster på en finger. Straks han ser de motoriserte tohjulingene blir han slått av beundring. Selv reiser han rundt i byen på en sparkesykkel.

Blikkfang

– Segwayene våre er uten tvil et blikkfang. Mange blir nysgjerrige når de ser oss på gaten, og vi opplever faktisk at fremkomstmidlet vi bruker bidrar til at vi kommer i kontakt med folk. Det å møte sykepleiere på Segway er jo ikke så veldig vanlig, sier Geir Linde.

Gatesykepleien ble etablert i sommer, men først nå i høst har de rullende sykepleierne begynt å bli en del av det daglige bybildet. I startfasen handler det om å gjøre tilbudet kjent i miljøene man retter seg mot. Derfor har mye av informasjonen gått inn mot de ulike tiltakene rusmiljøet bruker i hverdagen.

– Alle kan selvsagt be oss om hjelp, men hovedgruppen vår er mennesker i rusmiljøet. Også ensomme som sitter hjemme og ikke våger å dra til legen, er en gruppe vi kan tenke oss å nå, fremholder Linde.

Sårstell og prat

Tanken med helsetibudet er at det skal være gatenært og bygget på et lavterskelprinsipp.

– Det kreves ingen henvisning for å benytte seg av tilbudet vårt. Vi kan stoppes på gaten, kontaktes på telefon eller oppsøke brukerne der hvor de er.

– Hva kan dere hjelpe med?

– Sårstell er nok en av de vanligste oppgavene vi utfører, men vi kan i prinsippet hjelpe med mye av det samme som gjøres på et legekontor. I tillegg til Segway, har vi også en bil innredet til samme bruk. Det gjør at vi har anledning til å dra ut i bydelene i Bergen. Vi er også utstyrt med akuttmedisinsk utstyr om vi kommer opp i situasjoner hvor vi kan bistå med førstehjelp, forteller Linde.

– Hvordan vil du beskrive helsetilstanden hos mennesker i rusmiljøet?

– Rusavhengige er en gruppe som ofte har et underforbruk av helsetjenester, men kanskje dem med størst behov. Kroppens signaler blir gjerne neglisjert og det bidrar jo til at helsen bare blir enda dårligere. Målsetningen er å nå akkurat dem som ikke bruker helsevesenet, enten det er i rusmiljøet eller man av andre årsaker ikke greier å ta kontakt med helsepersonell. Det er viktig å understreke at vi ikke skal være en erstatning, men et supplerende tiltak i helsevesenet.

God respons

Geir og Kaja ruller forbi inngangen Fløibanen og inn på Lille Øvregate. Noen hundre meter lenger ned i gaten møter de nye rusmisbrukere utenfor Hallvardstuen, som er drevet av Kirkens bymisjon. Sykepleierne opplever at Gatesykepleien i Bergen er blitt tatt i mot med åpne armer av brukerne. Tilbudet er etter hvert blitt kjent i rusmiljøet, og får møte masse spennende mennesker når de er ute og farter med sine Segwayer.

– Jeg synes det er veldig kjekt. Tilbakemeldingene har så langt vært gode. Ikke bare får vi yte praktisk helsehjelp, men det blir også mange fine samtaler med folk, sier Kaja.

Ideen med å bruke Segway fikk Frelsesarmeen i Bergen etter at tilsvarende hjelpemidler ble benyttet under VM i Gatefotball i Oslo i fjor sommer. Segwayene som nå ruller i Bergens bygater havnet etter arrangementet i hovedstaden i rusomsorgens tjeneste på Vestlandet. Det lille fremkomstmidlet passer utmerket å bruke i en by som Bergen.

– Segway er utrolig praktisk. Vi kjører fortere enn vi går, og ikke minst er de veldig gunstig å bruke i de mange og trange smauene i denne byen, lyder konklusjonen fra Kaja Behrens.

Powered by Labrador CMS