Her løsner en bit fra kirketårnet: – Det kunne gått skikkelig ille

Kirken, den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller, heter det i salmen. Om tårnet på Bergens største kirke ikke går i bakken, så er det i hvert fall i ferd med å gå i oppløsning.

– Her har en bit falt av, sier Frank Henriksen.

Han leder prosjektet med å bevare et av byens mest kjente landemerker for ettertiden.

58 norske kirker er bygget på samme måten – av tegl. Hvor dårlig det står til med de andre, er det ingen som vet i dag, heller ikke hva det vil koste å reparere dem.

Suser mot bakken

Mens fotografen gjør seg klar til å ta et nærbilde av sårskader og sprekkdannelser, løsner det enda en bit av den 130 år gamle steinen.

Teglbiten får god fart der den suser mot bakken på innsiden av stillaset.

– Hva hadde skjedd dersom noen fikk den i hodet?

– Det tør jeg ikke tenke på. Det kunne gått skikkelig ille. Men heldigvis kan det ikke skje nå, sier Arne Tveit.

Han er kirkebyggsjef i Bergen kirkelige fellesråd og omtaler Johanneskirken som «syk».

Deler av pasienten er for tiden dekket av stillas og innhyllet i en gedigen presenning. Forbipasserende er dermed sikret mot stein i hodet.

Årsaken til de omfattende problemene er måten den 61 meter høye Johanneskirken ble bygget på. Mellom hver murstein av tegl har det trengt inn vann som ikke kommer ut. Kombinert med frost får det fasaden til å sprekke.

– Verre og verre

– Det begynte egentlig allerede mens kirken ble reist på 1890-tallet. Siden har det bare blitt verre og verre. Forsøk på utbedringer har forverret tilstanden. Man har stengt fukten inne i veggen, og nå er det så ille at det er virkelig fare på ferde.

Det sier Arne Tveit, kirkebyggsjef i Bergen kirkelige fellesråd. Han er også leder i nettverket for kirkebyggforvaltere i Norge.

Mange av hans kollegaer rundt om i landet sliter med det samme problemet. Årsaken er måten kirkene ble bygget på.

Tveit og Henriksen tar oss med opp gjennom stillasene som er satt opp på utsiden av kirketårnet.

25 meter over bakken blir skadene synlige. Flere meter lange vertikale sprekker er forsøkt tettet med silikon.

– Disse siste utbedringene ble gjort så sent som i 2015. Men mange av utbedringene som er gjort har jo ikke løst noen problemer, kanskje bare forverret dem, mener Tveit.

– Det høres ut som en sammenhengende byggeskandale?

– Man handlet i god tro. Arkitekten bestilte sement, som de etterspekket fugene med. Vannet har trolig begynt å trenge inn i fugene allerede under byggeperioden, og det kom aldri ut igjen, forklarer Tveit.

Utdannet i Tyskland

Han minner om at Norge på den tiden ikke hadde noen egen arkitektutdannelse. Norske arkitekter ble for en stor del utdannet i Tyskland. Tveit tror det kan være der de har hentet ideer til bygging av de monumentale teglsteinskirkene.

– Men nede på kontinentet er som kjent de klimatiske forholdene helt annerledes enn i Norge og ikke minst her i Bergen med slagregn store deler av året, om vinteren kombinert med mange fryse- og tinesykluser, forklarer Tveit mens han haster opp enda en etasje i stillaset.

Kirken har i tillegg en avansert arkitektur med trappetårn og småtårn og vinkler i takkonstruksjonen som gjør bygget ekstra utsatt for vanninntrengning. Spiret er tidligere tatt ned for å hindre at det skulle falle ned i en storm.

– Hva gjør dere nå?

– Vi må gå gradvis fram, samle erfaring og kunnskap. I første omgang er planen å fjerne impregnering, erstatte sementmørtel med ulike typer mørtel i avgrensede felt for å se hva som fungerer best. Etter en tid måler vi fukten og ser resultatet. Det vi vet er at kalk gir bedre utlufting enn sement, forklarer Henriksen og Tveit.

Møysommelig og dyrt

På sikt er jobben enorm. Det kan bli aktuelt å skifte ut 30–40 prosent av teglsteinene i kirken, mest i tårnet, men også en del i resten av kirken. Taket må totalrenoveres, konstruksjonene rundt kirkens vinduer skiftes ut.

Tveit og Henriksen tror det vil ta anslagsvis åtte år å gjennomføre de nødvendige tiltakene. Prisen kan fort komme opp i godt over 100 millioner.

– Vi har fått tilsagn om opp mot 60 millioner fra Bergen kommune og håper på tilsvarende fra staten, sier Tveit og viser til mulighetene som ligger i regjeringens nye program for bevaring av kirker. (Se faktaboks).

I perioden 1850 til 1900 ble det bygget 58 kirker av teglstein i Norge. 44 av disse er underlagt et særskilt vern av Riksantikvaren som listeførte kirker.

– Vi har ikke noen fullstendig oversikt over tilstanden til disse kirkene, men det generelle inntrykket er at de har mye av de samme utfordringene med fuktvandring i bygningskonstruksjonen som Johanneskirken.

Det sier Ole Christian Torkildsen, som er arkitekt og spesialrådgiver i hovedorganisasjonen KA.

Nedfall fra store høyder

Fuger lekker, fukt blir transport i veggene, og der blir vannet værende. Om vinteren fryser teglen, og man kan få store utfordringer med nedfall av teglfragmenter fra store høyder.

Problemet er særlig alvorlig i tårnene, hvor det er kostnads- og arbeidskrevende å komme opp og inspisere og utbedre skader utvendig. Tårnene er heller ikke oppvarmet, noe som er med på å forsterke problemene.

– Kirkene langs kysten er mest utsatt på grunn av klimaet, påpeker Torkildsen.

Samlet pris? Ingen vet

Han sier det er umulig å anslå hva det vil koste å utbedre alle teglkirkene i landet.

– Vi vet ikke hvor mange som har større skader. Vi vet at noen har det, som Arendal, Trefoldighetskirken i Oslo, Horten, Skoger, Tvedestrand, Kragerø og Bragernes kirke i Drammen, sier han.

Rive og bygge nytt?

I Bergen er vi kommet ned igjen på bakken og stiller et formastelig spørsmål mens medarbeidere fra et stillasfirma tømmer lasteplanet på en bil: Hva med å rive hele tårnet og bygge det opp igjen?

Henriksen og Tveit medgir med et lite smil at tanken har streifet dem, men er kjappe med å avfeie problemstillingen.

– Riksantikvaren ville aldri tillatt en slik løsning. Vi får bare lov til å erstatte det som er ødelagt. Intakt materiale skal ikke byttes ut med nytt. Det er hovedregelen, slår Tveit fast.

Johanneskirken er listeført som særlig bevaringsverdig og har sammen med mange andre teglkirker status som kulturminne av nasjonal verdi. Det setter en del føringer for hvordan man går fram.

– Et vesentlig inngrep

I realiteten gjelder da de samme føringene som ved fredning, og der setter kulturminneloven noen klare betingelser: Bare i særlige tilfeller kan man gi dispensasjon til å bytte ut materialer, og det må ikke foretas vesentlige inngrep.

– Å skulle rive ned for å bygge opp er et vesentlig inngrep, sier Ingeborg Magerøy, spesialrådgiver hos Riksantikvaren.

– Vil Johanneskirken få de pengene som trengs for å sette kirken i god stand?

– Bevaringsprogrammet skal innrettes mot kirkebygg av høy kulturhistorisk verdi, og da er det vanskelig å se for seg at Johanneskirken ikke skal komme i betraktning.

– Uansett hva det vil koste?

– Nei, det er mye i bevaringsprogrammet som ennå ikke er bestemt. Fordelingsnøkkelen mellom kommunale og statlige bidrag er ikke fastlagt, sier Magerøy.

Se video her: