Her møtte 6 av 431 opp for å stemme i kirkevalg

Etter sist valg i Den norske kirke ble det nærmest omtalt som en skandale at valgoppslutningen var under ti prosent. I Danmark er det valg i Folkekirken denne høsten, og den labre interessen skaper hodebry:

Hvert tredje av landets nærmere 1600 sokn har ikke klart å skaffe antallet kandidater som kreves for at valget skal være gyldig. De må nå ut i en ekstra valgrunde. Noen tviler på at det hjelper.

Krisen i Vium

I et sogn på Jylland er krisen total:

Stemmeseddelen teller bare tre navn. På valgdagen 17. september var det 6 av 431 stemmeberettigede som møtte opp.

Lederen i Vium menighetsråd sier til Kristeligt Dagblad at han har sett den nedadgående utviklingen over tid.

Mangler nesten 2.000 kandidater

Men det er ikke bare i Vium de har problemer med oppslutningen om kirkevalget og interessen for å sitte i menighetsråd. En oversikt fra Kirkeministeriet viser at 518 av 1561 menighetsråd ikke fikk tak i mange nok kandidater til valgdagen.

Hver tredje sokn må derfor avholde ekstraordinære valg – såkalte utfyllingsvalg – 8. oktober. Totalt mangler disse nærmere 2.000 medlemmer for å være beslutningsdyktige.

Problemet vokser

Også ved kirkevalget for fire år siden måtte det holdes ekstravalg mange steder, men målt i mangelen på kandidater er problemet nesten dobbelt så stort denne gangen.

Ifølge reglementet skal et menighetsråd ha minst fem medlemmer, maksimalt 15.

I Vium sokn har ikke menighetsrådsformann Leif Pedersen store forhåpninger til valgrunde nummer to. Han opplyser at de er i dialog med biskopen om hva de gjør dersom de ikke får flere kandidater inn på listen.

– Ingen har meldt seg, og ingen i nåværende menighetsråd fortsetter, sukker Pedersen.

Å slå menigheten inn under et større nabosogn kan være et alternativ

En prøveordning med en valgperiode på bare to år har ikke gitt resultater. Listen det ble stemt over i det første valget, hadde bare tre navn, melder TV Midtvest.

Professorens analyse

En gang var det en ære å sitte i et menighetsråd og rift om vervene.

– Man må spørre seg selv om det er realistisk om man skal ha så mange menighetsråd. Kanskje er det et tegn på at vi har for mange sokn med et for spinkelt befolkningsunderlag, mener Kurt Klaudi Klausen, professor i offentlig forvaltning med Folkekirken som spesialfelt.