Her skal jomfru Maria ha åpenbart seg – nå er landsbyen forvandlet

Siden 1981 skal jomfru Maria ha åpenbart seg for mennesker i den lille landsbyen Medjugorje i Bosnia-Hercegovina.

Fra hele verden valfarter nå katolikker til byen for å skrifte, be og feire messe.

Det fortelles om værfenomener og sterke helbredelser.

Kan vi tro på det som skjer i Medjugorje?

Mirakelbyen

Solen bryter gjennom det tynne skylaget over landsbyen.

Det er en middels varm septemberdag.

En taxi bremser opp.

Vi ber sjåføren ta oss til Ivan Dragicevic.

Sjåføren spør ikke hvem det er eller hvor han bor.

For alle i landsbyen vet hvem Ivan Dragicevic er.

Han var 16 år gammel da det skjedde.

Den dagen da Medjugorje gikk fra å være en ubetydelig landsby med katolikker som livnærte seg på å selge tobbaksblader og gjete sauer, til å bli selve mirakelbyen.

En vakker kvinne med barn

Det var en helt vanlig junidag i 1981.

Sammen med fem andre barn fikk Dragicevic se et sterkt lys på fjellet Podbro i utkanten av landsbyen. I den steinete skråningen kom en vakker, ung kvinne til syne.

Hun bar på et nyfødt barn i armene og fortalte at hun var jomfru Maria.

Siden den dagen har Dragicevic mottatt personlige åpenbaringer av Maria hver eneste dag på samme tidspunkt.

Vi er på vei dit, for å se det med egne øyne.

Hill deg, Maria

Like i nærheten stimler folk sammen for å fylle de mange benkeradene bak St James-kirken i Medjugorje.

Det er tid for kveldsprogrammet.

Hver dag klokka fem starter samlingen, som inneholder først én times bønn, så én times messe og til slutt tre kvarter med tilbedelse og bønn.

Pilegrimene bærer med seg rosenkransen og kneleputer.

Siden det er lørdag, kommer det ekstra mye folk – opp mot 10.000 mennesker. Og siden kirken er for liten, sitter de aller fleste ute.

Den unisone lyden av bedende katolikker kan høres:

«Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime.»

Noen kneler ned.

Andre bøyer hodet med rosenkransen mellom fingrene.

Familier, studenter og eldre står side om side.

Bekjenner synd

Rundt kirken venter hundrevis av katolikker på å få skrifte på sitt eget språk.

De hvisker fram hjertets mørke hemmeligheter.

Så mottar de tilgivelsen.

Den aldrende presten John Collins (84) er skriftefar i Medjugorje på sitt femtende år.

Han forteller at folk bekjenner mange slags synder. Det handler om synd i ekteskapet, om seksuelle synder og avhengighet.

– Noen av dem er veldig personlige, og det de sier er mye sterkere enn hjemme i Irland, hvor jeg er prest til daglig, forteller Collins.

Han tror at stedet har en kraft ved seg, som hjelper folk å bekjenne.

– På grunn av den troen som finnes her, og den hjelpen Vår Mor gir dem, antakelig, så tror jeg det skjer.

Collins ser endring i de som skrifter.

– De kommer inn nedtrykte og går ut igjen lykkelige, forteller han.

Tjener penger på Maria

Taxien setter opp farten og suser gjennom gata i retning huset til Dragicevic, mannen som venter dagens Maria-åpenbaring.

Det er umulig å ikke legge merke til overfloden av butikker med Maria-statuer, krusifikser, kors, rosenkranser og T-skjorter med kristne budskap.

Noen av dem er fjonge med kristne artefakter i sølv og gull.

Andre er enkle og provisoriske.

Nevena (38) startet butikken sin for bare to år siden.

Etter å ha vært nonne i Sarajevo 18 år, fikk hun helseproblemer.

Så flyttet hun til Medjugorje og startet en butikk.

– Det går bra for meg økonomisk, bedre og bedre. Jeg ber til Gud hver dag at jeg skal ha nok, ikke for mye, men nok, sier hun.

Mediterer over Jesu lidelse

I enden av gata vrir taxisjåføren bilen mot venstre. Ut vinduet kan man se et stort kors på toppen av landsbyens høyeste fjell.

Stedet blir kalt for Krizevac hill eller Korsets fjell.

På fredagene er det kø opp fjellet.

På vei opp den steinete stien er det plassert plater i bronse med relieffer fra Jesu lidelseshistorie, korsfestelse og oppstandelse.

Ulike grupper stanser foran hver av de 14 bildene for å be, meditere og synge.

– Helt spesielt

En av de som kjemper seg opp fjellet er Belmir Fernandes (86).

– Det som skjer på dette stedet er helt spesielt, det er noe som ikke kan forklares, sier 86-åringen og støtter seg til staven sin.

Fernandes kommer opprinnelig fra Portugal, men har bodd mesteparten av livet i Norge. Nå bestiger han fjellet sammen med en norsk gruppe.

Han har vendt tilbake gang etter gang for å bli berørt av atmosfæren i Medjugorje.

Personlig kapell i hagen

Taxien som skal ta oss til Dragicevic må sakke farten.

Veien er blitt smalere og det dukker stadig opp turistbusser fra diverse kristne reiseselskap.

Så tar vi til venstre, inn på det som ser ut som en privat vei.

– Her, sier sjåføren og peker mot et hus.

Han får 5 euro, som er standard takst for alle drosjeturer i landsbyen.

I nabohuset sitter en ung mann og en eldre kar henslengt ved et bord.

– Mr Dragicevic?

– Kapellet er der inne, sier de og peker.

Sant eller oppspinn?

Vi nærmer oss en inngjerdet hage.

Midt i hagen står en statue, som ligner en tro kopi av Michelangelos kjente skulptur Pietá.

Det blir klart for oss at vi er framme.

Det som snart skal skje er spesielt.

Er det sant eller er det oppspinn?

De siste 40 årene har myndigheter, biskoper og Vatikanet stilt det samme spørsmålet. Igjen og igjen.

Hallusinasjoner?

Allerede to dager etter at de seks barna skal ha sett jomfru Maria, ble de undersøkt.

Legen Ante Bijevic skal ha konkludert med at barna var friske.

To dager senere, fraktet politiet barna til Mostar, en større by i nærheten, for at de nok en gang skulle undersøkes.

Den endte med at psykiateren Dzudza Mulija kom til samme konklusjon.

De neste årene ble barna undersøkt av leger fra Frankrike, Slovenia og Italia.

Kunne Maria-åpenbaringene være et uttrykk for hallusinasjoner eller andre psykiske lidelser?

Frem til denne dag, har all medisinsk dokumentasjon pekt i en retning, de seks barna er friske.

Vatikanet uttaler seg

Samtidig som Vatikanet har gjennomført en rekke undersøkelser av åpenbaringene og det åndelige livet i Medjugorje, har de observert at et uvanlig høyt antall katolikker har fått prestekallet sitt i landsbyen.

Tusenvis av prester peker på den lille landsbyen i Bosnia-Hercegovina for å forklare hvor de fikk kallet til å gå inn i embetet.

I et uttalelse fra Vatikanet nylig står det:

«Noen individer dro til Medjugorje for å oppdage Guds vilje i deres liv, andre dro dit bare av nysgjerrighet, og atter andre dro uten noen tro i det hele tatt. Flere personer rapporterte at de mottok nåden av et kall, med et sterkt ønske om å gi seg selv fullstendig til Gud mens de var på fjellet der de angivelige åpenbaringene skjedde; andre opplevde dette kallet mens de var i tilbedelse foran det Hellige Sakrament (Eukaristien).»

Selv om de angivelige budskapene fra jomfru Maria i all hovedsak er i tråd med kirkens lære, har Vatikanet ennå ikke anerkjent Maria-åpenbaringene i Medjugorje.

Men i midten av september skjedde det mange katolikker har ventet på.

Vatikanet rykket ut med en ny uttalelse om det populære pilegrimsmålet:

De anerkjenner stedet som en pilegrimsmål, og de anerkjenner fruktene fra det åndelige livet i Medjugorje.

Vatikanet skriver videre:

«Midt i dette fenomenet utfører Den Hellige Ånd mange vakre og positive ting.»

– Solen spinner

Det er ikke bare de såkalte «seerne» som har fått oppleve møter med det overjordiske.

Også en rekke pilegrimer deler bilder og videoer på YouTube av solen som spinner og skyer som viser den tydelige formen av en kvinne som ligner jomfru Maria.

Flere forteller at de har blitt helbredet fra kreft etter at de besøkte Medjugorje.

Vatikanet ønsker imidlertid ikke å vurdere verken overnaturlige fenomen eller åpenbaringer.

Og dermed forblir det et mysterium.

Låser døren

Klokka nærmer seg 17:30 og tiden for den daglige Maria-åpenbaringen er nær.

Til venstre for Pieta-statuen oppdager vi et kapell.

Da vi tar i døren, er den låst.

På innsiden høres sang og bønn.

En gang i uken, blir møtet mellom Ivan Dragicevic (59) og det som skal være jomfru Maria, sendt live på en egen nettside.

Han har nemlig fått montert flere videokameraer på innsiden av kapellet sitt.

Da vi kobler oss opp på Ivans wifi-nettverk, får vi opp sendingen.

Og nå kan vi se på mobilen, det som skjer like innenfor den stengte døren.

Nikker og smiler

Klokka blir 17.40.

Ivan går fram og kneler på andre rad.

Det er helt stille i det lille kapellet med rundt 40 spesielt inviterte gjester.

Så zoomer kamera inn på ansiktet hans.

Han begynner å nikke og smile, akkurat som om han lytter til en levende person som står foran ham.

Dette pågår i fem-seks minutter.

Så reiser 59-åringen seg og går fram for å fortelle hva Maria har sagt.

Får et tegn

– Det er veldig vanskelig for meg å beskrive innholdet av møtet med Vår Frue i kveld. Det er vanskelig med denne verdens ord å beskrive hva som skjedde … Jeg vil bruke de ordene jeg har, sier Dragicevic, ikledd en grå, rutete blazer.

Han fortsetter i et rolig tempo.

– I dag kom Vår Frue til oss veldig glad og lykkelig. Hun hilste oss med sin moderlige hilsen «Priset være Jesus, kjære barna mine». Hun vendte seg mot oss alle og ba over oss for denne spesiell tid. Og så ba hun spesifikt for prestene, over dere prester som er her og over alle dere syke som er her. Etter det brukte Vår Frue litt tid til å be om fred.

Så forteller Dragicevic at jomfru Maria ba om flere kall i kirken.

Han får også et tegn fra Jesu mor.

59-åringen forteller at han har sett et lysende kors med ordene: Gå fram, kjære barna mine.

Maria skal også ha kommet med et budskap om fred.

– Hun ber oss om å be for fred. Spesielt nå, hun vet hvor mye uro det er i verden. Og hun kaller oss igjen hver lørdag for å samles i bønn, som dette.

Så avslutter Dragicevic med en oppfordring til alle som følger på internett:

– Vi møtes igjen neste lørdag på samme tidspunkt.

– Beklager

Samlingen er over og døren i kapellet går opp.

Ut kommer søkende mennesker, smilende, pratende.

Noen er tydelig berørte og gråter.

Vi spør om å få møte Dragicevic og snakke med ham.

– Han ønsker ikke å møte folk etter åpenbaringene. Det blir for mye for ham, sier tolken Milona von Habsburg (66).

Den østerrikske kvinnen har bodd flere år i Medjugorje og er en sentral skikkelse i miljøet.

Vi ber om å få møte ham på et senere tidspunkt.

– Jeg skal undersøke, svarer hun.

Dagen etter får vi beskjeden.

– Han sier nei. Jeg tror de har blitt fortalt at de ikke skal si noe. Og han ønsker ikke å gjøre noe feil, så han sier at det er bedre at han lar være, svarer Habsburg i lydmelding på WhatsApp og legger til:

– Beklager.

Hellige gjenstander

Solen er på vei ned.

Tilbake ved kirken skal opp mot 10.000 mennesker ta imot eukaristien.

Dørene i gjerdet åpnes og prestene går ut blant forsamlingen.

Prestene må gå langt, helt inn i parken bak benkeradene, for å rekke over alle som vil ta del i det hellige måltidet.

En kvinne fra Ukraina bøyer kne foran gjerdet som skiller alteret fra resten av friluftskirken.

I en pose har hun samlet kors, rosenkranser og ikoner.

Hun ber om at presten må velsigne gjenstandene.

Hjemme herjer krigen.

Og snart skal hun tilbake.

Mørket siger inn over Medjugorje.

En kvinne bøyer kne og folder hendene i bønn.

Ved siden av St James-kirken tenner de siste pilegrimene lys i bønn for venner og slektninger.