Her sliter norske menigheter

I 20 år har Naturlig Menighetsutvikling (NaMu) undersøkt norske menigheter. Hensikten er å finne ut hvilke faktorer som gjør at menigheten vokser, samtidig som den er sunn.

Gjennom spørreskjema har NaMu kartlagt hva et utvalg av de aktive medlemmene svarer på spørsmål om personlig tro, lederskap, strukturer, gudstjenester, relasjoner og misjon.

På oppdrag fra Dagen har NaMu sammenlignet svar fra de første fem årene (1999–2003) med de siste fem årene (2013–2018). Spesielt ett område peker seg ut i negativ retning, nemlig det NaMu kategoriserer som «engasjert trosliv».

Negativ dobling

Mellom 1999 og 2003 var det 15 prosent av menighetene hvor «engasjert trosliv» ble rangert aller lavest, altså som en «minimumsfaktor». 20 år senere er det 28 prosent av menighetene som erfarer at «engasjert trosliv» er på et minimum. Det er nesten en dobling.

Det betyr at medlemmene ­svarer negativt på påstander som dette:

Jeg har glede av å lese i Bibelen for meg selv.

Når jeg har opplevd noe med Gud, forteller jeg det ofte til andre kristne.

Jeg erfarer at troen skaper ­forandring på ulike områder av livet.

I den første perioden var det 300 menigheter med i undersøkelsen. De siste fem årene har 150 menigheter vært med.

– Det er fort å tenke at lavere nivå på engasjert trosliv har sammenheng med sekularisering, og det kan absolutt være interessant å undersøke nærmere, sier Kjetil Sigerseth, daglig leder i Naturlig Menighetsutvikling (NaMu).

På bunn

Trossamfunnet som skårer lavest på «engasjert trosliv» er Den norske kirke. Under halvparten av de aktive medlemmene i Den norske kirke erfarer at de har glede av å lese i Bibelen, at de deler erfaringer med Gud og at troen forandrer livet, ifølge undersøkelsen.

Svarene viser dessuten at bare én prosent av menighetene har «engasjert trosliv» som «maksimumsfaktor», altså noe som særpreger menigheten.

– De som har svart på spørsmålene er aktive kirkegjengere, ikke de som besøker kirken bare ved høytider, forklarer Sigerseth.

Han mener likevel at det kan være andre faktorer enn sekularisering som spiller inn. Ikke alle forsamlinger synes et er like naturlig å dele sine troserfaringer.

– Det betyr ikke dermed at en ikke tror, sier Sigerseth.

Her er menighetene gode

Undersøkelsen avslører heldigvis ikke bare negative trender for menighetene.

Mens 20 prosent av dem hadde «utrustende lederskap» som minimumsfaktor for 20 år siden, er det bare 11 prosent av menighetene som er misfornøyd med lederskapet sitt i dag.

Det betyr at medlemmer i norske menigheter er mer fornøyd med lederne sine nå enn før. De opplever dessuten at de får utvikle seg. Menighetene er nemlig mest fornøyde med det NaMu kaller for «nådegavebasert tjeneste». På disse spørsmålene svarer 23 ­prosent av menighetene svært positivt:

I hvilken grad bruker jeg de ­gavene jeg har fått?

I hvilken grad er oppgavene i menigheten fordelt etter gaver og evner?

Nesten en av fire medlemmer i menigheter opplever altså at de får bruke de evnene og gavene de har. De opplever dessuten at også andre i menigheten får det.

Mot strømmen

Frelsesarmeen i Bergen gjennomførte en NaMu-undersøkelse i vår. Svarene, som kom like før sommeren, overrasket lederne.

– Alle korpsene ga omtrent samme uttelling på undersøkelsen, forteller Wim Bijl, kaptein og korspleder.

Frelsesarmeen sine menigheter i Solheimsviken, Ladegården og Bergen sentrum har nemlig «engasjert trosliv» som den sterkeste faktoren.

– Visste dere at de fleste menighetene som har vært med i denne undersøkelsen har skåret lavest på «engasjert trosliv»?

– Å, utbryter major Gunn ­Andersen overrasket.

– Men nå er du kommet til Frelsesarmeen, skyter Bijl inn humoristisk.

Latter oppstår.

Andersen forklarer at folk i Frelsesarmeen er veldig engasjerte.

– Her dreier det seg ikke så mye om ledelsen, men om alle sammen. Alle skal gjøre en innsats, sier hun.

Andersen tror at de medlemmene som blir engasjert som frivillige medarbeidere i menigheten, også blir mer engasjert i sitt trosliv.

– Det henger sammen, sier hun.

– Vet ikke hvorfor

Frelsesarmeen i Bergen går mot strømmen, ifølge undersøkelsen. Men på ett punkt sliter de:

– Hensiktsmessige strukturer er svakest i alle menighetene, konkluderer Paul-William Marti, som er major i Ladegården korps.

– Men vi skjønner ikke helt hvorfor, skyter Andersen inn.

I november skal menighetene ha en ny samling der de diskuterer hva de kan gjøre for å styrke strukturene. Akkurat nå har de ingen plan for hva som må endres.

Ansetter folk for å starte nye kirker

– Menigheter er mer opptatt av fellesskap enn av tilhørighet

Slik gikk det med Misjonskirken

Dårlig forberedt på studentlivet

– Guds kall ble for sterkt