Her står kampen for vaksinering av verdens fattigste

– Det er fælt å si det, men vanligvis når politikere møtes har man ofte med seg et ferdigskrevet manus man leser opp. Det fine med møtene våre er at vi har en åpen diskusjon, sier Dag Inge Ulstein (KrF).

Norges utviklingsminister gjør seg klar til sitt tredje digitale møte i det internasjonale korona-samarbeidet ACT-A, som Verdens helseorganisasjon og EU leder. Målet deres er å sikre en rettferdig global fordeling av vaksiner, tester og medisiner.

Dagen har fått eksklusiv tilgang til møtet der de globale helsetoppene skal diskutere den videre håndteringen av pandemien.

Ikke i mål

I høst ble det kjent at Ulstein og Norge skulle lede arbeidet sammen med regjeringen i Sør Afrika, hvor målet er å samle inn 38 milliarder dollar som trengs for å bekjempe pandemien i fattige deler av verden.

Til nå har de skaffet litt over ti av dem, nok til å kjøpe to milliarder vaksinedoser.

Det betyr at de har nådd målet for antall vaksinedoser, men mangler fortsatt tester, medisinsk utstyr og transport av vaksiner til u-landene.

– Flere av vaksinene krever helt ned til 70 minusgrader under transport. Det er et problem vi må løse, sier Ulstein.

Ikke alene

Det er spenning i luften på kontoret til Ulstein denne desemberdagen i Oslo. De har ikke samlet så mye penger som de hadde håpet til nå, og stormakten USA har ikke ønsket å delta i samarbeidet.

– Er det Zoom som gjelder i dag? Hva var passordet igjen, spør Ulstein ut i rommet.

Med seg på kontoret har han spesialrådgiver John Arne Røttingen, som ble headhuntet fra sin direktørstilling i Forskningsrådet for å bistå Ulstein og lede en internasjonal studie som tester virkningen av COVID-medisiner.

De andre som jobber med prosjektet i Norge sitter i et møterom ved siden av og følger spent med på møtet på en storskjerm.

Hellig uro

Ulstein innrømmer at han ikke visste hva han gikk til da han i sommer ble spurt om å lede arbeidet. Det var ikke akkurat en jobb han drømte om da han «gikk og sparka småstein i Solavågen på 1980-tallet».

– Jeg er flasket opp på historier fra misjonærer og bistandsarbeidere, som har gjort et enormt stort inntrykk på meg. Det var noen alt for lange lysbildeserier på bedehuset hjemme, men de preger meg fortsatt, sier sunnmøringen til Dagen og fortsetter:

– Jeg husker fortsatt mange navn på folkestammer i Sør-Etiopia, som jeg lærte om i oppveksten. Det var misjonsarbeid som var den store interessen min. Jeg har en hellig uro over det voldsomme ansvaret jeg har, men den er også drivkraften min til å stå i dette arbeidet.

Rolig i rollen

Han tror nettopp Norges historie som bistands- og misjonsnasjon er en stor del av grunnen til at WHO så til Erna Solbergs regjering når de skulle finne ledere for ACT-A.

– At norske kirker og kristne organisasjoner har stått i mange av disse landene i mange tiår, gjør at vi har tilliten som kreves for å kunne gå inn og lede dette arbeidet.

Det kreves likevel mer enn kunnskaper om misjonshistorie for å lede et så stort arbeid.

Ulstein har gjort en kometkarriere, og på bare to år har han gått fra å være lokalpolitiker i Bergen, til å ha nesten daglig kontakt WHO-sjefen.

– Grunnen til at jeg kan være rolig i denne rollen er at det er så utrolig mye dyktige folk rundt meg som har jobbet med dette lenge. De gjør meg trygg på at de rådene jeg får og de beslutningene vi tar, er godt faglig fundert, forteller han.

Begynner å haste

Møtet starter og generalsekretæren i WHO, Tedros Ghebreyesus, dukker opp på skjermen. Han ønsker alle velkommen til møtet og minner om alvoret i situasjonen.

– Det er en frykt nå for at vi ikke klarer å starte vaksineringen i lavinntektslandene i tide. La meg snakke i klartekst: Dersom vi ikke lykkes i vårt arbeid, er utbruddet i ferd med å nå sitt fulle potensial, sier Ghebreyesus til de 150 personene på møtet.

Deltakerne er statsledere fra alle landene som er del av samarbeidet, i tillegg til vaksineprodusenter, bistandsaktører, fagpersoner og internasjonale finansinstitusjoner. Privatpersoner som har gitt penger til samarbeidsprosjektet, er også invitert.

– Madonna og Bill Gates er invitert til møtet, men jeg vet ikke om de er med i dag, sier Ulstein kjapt for å ikke gå glipp av det «Tedros», som Ulstein kaller han, sier.

Norges trygghet

Norge bidrar også med betydelige summer selv. Norges totale bidrag til ACT-A er 4,5 milliarder kroner, der 3,5 av dem er øremerket til utvikling og distribusjon av vaksiner til u-land.

Ulstein mener Norges bidrag til vaksinering av den tredje verden er en investering i vår egen trygghet.

– Dette handler om mer enn solidaritet. Det handler like mye om egeninteressene. Vi er ikke ferdig med pandemien her før vi har vaksinert en bestemor i Malawi på samme måte som et søskenbarn på Gjøvik. Så sammenvevd har verden blitt, sier han.

USA-overraskelse

Tilbake på møtet skjer det plutselig noe uventet. De amerikanske deltakerne på møtet, som frem til nå bare har vært tilskuere, tar ordet. Det de sier, får Ulstein og Røttingen til å måpe.

– Koronapandemien har fått store konsekvenser for oss, og vi er på vei inn i vår tredje bølge. Nå er det tid for å handle, sa den amerikanske observatøren.

– Yes, roper Ulstein.

– Dette har vi ventet på. Dette er et gjennombrudd, legger han til.

– Dersom dette er klarert politisk, kan det bli veldig bra, kommenterer Røttingen rolig fra siden.

– Ringer Zuckerberg

Det er ingen hemmelighet at USA lenge har vært skeptiske til å være med i ACT-A. Nå er frykten at USA vil vente helt til påtroppende president Joe Biden overtar makten 20. januar før de blir med på samarbeidet.

– Hvorfor er ikke USA med ennå?

– Det er ulike grunner til det. De har vært litt lunkne til WHO, men de bidrar sterkt gjennom organisasjonene som er med i ACT-A. Så de er med og bidrar, men det er varslet en opptrapping når Biden tar over, forklarer Ulstein.

ACT-A har derimot ikke tid til å vente på Biden i en måned. Selv om USA ikke har engasjert seg direkte, er det flere amerikanske milliardærer som har investert, som blant annet Microsoft-grunnlegger Bill Gates og Facebook-sjef Mark Zuckerberg. Ulstein tror det er veien er gå for å få amerikansk støtte før 20. januar.

– De neste ukene skal Erna Solberg og jeg ringe rundt til de største selskapene i verden, som Facebook og Amazon. Flere av disse har også tjent store penger under pandemien. Vi er ute og banker på dørene og håper at det kan gjøre at de melder seg på og bidrar.

Ny rolle

I en normal hverdag ville Ulstein reist verden rundt, men siden koronaviruset dukket opp, har det blitt mye tid på kontoret i Oslo. Etter at han fikk ansvaret for ACT-A har det «gått i ett døgnet rundt».

KrF-politikeren er spent på hvordan Norges rolle i kampen mot pandemien vil påvirke verden sitt syn på Norge.

– Jeg håper dette gjør at vi kan være med og påvirke i flere spørsmål internasjonalt. At det skal gjøre oss mer interessante, på et vis. Vi har en god politikk på mange områder, og jeg håper posisjonen vår i pandemihåndteringen kan gi oss en plattform for å bety en forskjell for verdens fattige, mener Ulstein

En million er vaksinert i Israel

Den norske korona-suksessen

Erna Solberg innfører sosial nyttårspause i Norge