Her utfører presten barnevelsignelse i stedet for dåp

Bogafjell kirke, august 2017: Prekenen er akkurat ferdig og det er på tide med forbønn, men prestens hender er ikke foldet.

I stedet rekker han dem ut mot en festpyntet familie på fremste rad. Ekteparet Sørnes kommer fram. I hånden holder far Øystein barna Aksel (3) og Jakob (5). Mor Karina holder Oline (3 måneder) i armene sine.

«Og han tok dem inntil seg, la hendene på dem og velsignet dem», åpner prest Torstein Eidem Nordal.

Det er duket for barnevelsignelse i Den norske kirke.

– Som i pinsemenigheter

Foreldrene Karina og Øystein Sørnes opplevde det hele som en fullverdig barnevelsignelse, lignende den Olines to eldre søsken fikk i pinsemenighetene Filadelfia Oslo og Klippen Sandnes.

– Det var ikke noe vi savnet. Presten viste stor respekt for dåpssynet vårt, samtidig som at han var tydelig på at han selv er på linje med Den norske kirkes dåpssyn, sier Karina.

Store lokale variasjoner

Sørnes-ekteparet er blant dem som har benyttet seg av Bispemøtets ordning for forbønn for barn som kom i 2018.

Dagen kjenner til flere foreldre som har benyttet seg av ordningen de siste årene, men ingen av dem ønsker å stå fram.

Noen av dem har fått gjennomført barnevelsignelse på «bakrommet», andre i selve gudstjenesten under forutsetning at forbønnshandlingen ikke vises på versjonen som strømmes. Andre igjen har fått gjennomført barnevelsignelsen i gudstjenesten, som det de oppfattet som «et fullverdig alternativ til dåp».

Noen prester som Dagen har snakket med kaller det barnevelsignelse, andre kaller det forbønn for barn. Noen prester er åpne om det, andre ønsker diskresjon. Dagen kjenner også til at noen prester ikke vil gjøre det i det hele tatt.

Mangler oversikt

Hvor mange foreldre som har benyttet seg av den relativt ferske ordningen om forbønn for barn, er det ingen som vet. I forslaget til vedtak fra 2018 presiserte nemlig bispemøtet at barnevelsignelsene ikke skulle føres opp i kirkeboken.

Preses Olav Fykse Tveit har ikke anledning til å kommentere selv, men henviser til biskop Anne Lise Ådnøy i Stavanger bispedømme. Hun ber om å få svare på e-post.

– Jeg har ikke oversikt over en praksis med barnevelsignelse, skriver Ådnøy.

– Hva tenker du om at det for noen foreldre og prester unngår å snakke høyt om det, tatt i betraktning at det i 2018 ble åpnet for at barnevelsignelse kunne gjennomføres på forbønnsplass i gudstjenesten?

– Det bør være en ærlig og åpen sak at vi kan be Gud velsigne også udøpte barn og voksne. Dersom dette skal skje i en gudstjeneste har Bispemøtet anbefalt at det knyttes til menighetens forbønn.

– Hvordan skal prester forholde seg til foreldre som ønsker barnevelsignelse?

– Vi ønsker å gi barna det aller beste og vil samtale med foreldre om verdien av å være døpt.

– Hvilke fallgruver innebærer det å kompromisse på kirkens dåpssyn?

– Velsignelse er ikke et kompromiss. Ingenting kan erstatte dåpen.

Slik velsignes barna

Tilbake i Bogafjell kirke denne augustdagen i 2017 legger presten hånden på Olines hode. Han sier «Med takk og glede vil vi nå be om Guds velsignelse over Oline, og hennes familie».

Siden barnevelsignelsen skjer i forbønnsdelen er Olines søsken på søndagsskolen. De er blitt hentet inn til gudstjenesten og geleidet fram til podiet sammen med mor og far. De stiller seg slik at Oline og presten er synlig for menigheten.

Han ber:

«Evige Gud, himmelske Far! Takk for livets under, og for Oline som her bæres fram for deg. Velsign henne og hold din vernede hånd over hennes liv. Gi kjærlighet og visdom til foreldrene, og over det ansvaret de har for sin familie».

Oppfordrer flere til å gjøre det samme

I Bogafjell kirke ser sogneprest Torstein Eidem Nordal tilbake på velsignelsen av lille Oline med glede.

– Det er et stort privilegium å velsigne små barn, på lik linje med å døpe dem, sier han til Dagen.

Selv deler presten Den norske kirkes dåpssyn, og han ønsker ikke en egen liturgi for barnevelsignelse.

– Velsignelse er et alternativ til barnedåp, ikke en erstatning, presiserer han.

Likevel støtter sognepresten at flere som tror på voksendåp kan få velge barnevelsignelse i sin lokale menighet.

– Dåpen inneholder også en velsignelse. Forskjellen er bare at barnevelsignelse ikke stadfester en ny fødsel ved Den hellige Ånd.

Vil ikke snakke høyt om det

Dagen har vært i kontakt med foreldre som har fått barnevelsignelse for sine barn i Den norske kirke, men som ikke ønsker å stå fram. Bogafjell-presten synes det er synd hvis prester og foreldre opplever barnevelsignelse som vanskelig å snakke åpent om.

– Der ønsket finnes i den lokale menigheten, bør det finnes en god ordning for å gjennomføre barnevelsignelse, sier Nordal.

Når foreldre ber om barnevelsignelse inviterer Torstein Nordal dem inn til en samtale, slik også dåpsforeldre får. Da gjør han rede for Den norske kirkes dåpssyn, samtidig som han oppfordrer foreldrene til å delta på dåpsskurset med dem som skal døpe sine barn.

De barnevelsignede blir inkludert i det vanlige trosopplæringsprogrammet, på lik linje med de døpte barna.

– Strider ikke barnevelsignelse mot din samvittighet, siden du er for barnedåp?

– Jeg er prest i Den norske kirke og oppfordrer alltid til barnedåp, men i Bibelen står det at de bar små barn til Ham, og da vil ikke jeg vise dem bort, påpeker Nordal.

Han mener foreldrene før få dele begivenheten som en barnevelsignelse er, med sin menighet.

– Det har en større verdi at foreldre med et annet dåpssyn tilhører kirken vår, enn at vi skal delegere velsignelsen til en pastor.

– Viktig for frikirkelige

For Karina og Øystein Sørnes ble barnevelsignelsen en bekreftelse på at det var mulig å finne seg til rette i Den norske kirke igjen etter å ha vært aktiv i pinsemenigheter i en årrekke.

– Det er positivt å bli møtt med respekt og at menigheten gjenspeiler de ulike menneskene som går der. Det har gjort at vi trives godt selv om det er mye som er annerledes enn i pinsemenighetene vi har gått i før, sier Karina.

Øystein sier seg enig. Han sier det er fint at forslag og ønsker fra menighetens medlemmer blir vurdert opp mot Bibelen heller enn tradisjon.

– Hadde dere fortsatt å engasjere dere i menigheten, hvis presten hadde avvist ønsket deres om barnevelsignelse?

– Ja, men det kunne kanskje blitt litt vanskelig hvis vi ikke ble møtt på vårt ønske om å få velsignet Oline i kirken som vi går og er engasjert i, medgir han.

Avsluttes som en dåp

Tilbake i Bogafjell kirke er barnevelsignelsen snart over. Prest Torstein Nordals øyne møter den lilles.

«Oline, jeg tegner deg med det hellige korsets tegn som et vitnesbyrd på at den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus omslutter deg på alle dine sider. Han styrke deg med sin nåde. Fred være med deg, Oline. Amen».

Et lys tennes for Oline i kirkens lysglobe. Med stolt smil om munnen går Karina og Øystein Sørnes ned fra podiet og setter seg sammen med barnevelsignelsesfølget. Nå er det straks klar for feiring med festmiddag og kaker.

Presten avslutter forbønnshandlingen slik:

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

En tåre tørkes og en nese pusses nede i salen. Bogafjell menighet har fått en ny tilhørig.