Her ville gjerne presten flyttet inn, men så tok han fram kalkulatoren
De totale bokostnadene i den nyrenoverte presteboligen blir så høye at sokneprest betakker seg for å søke ny stilling.
I Dagen antydet stiftsdirektør Jan Ove Fjelltveit for et par uker siden at den nye presteboligen i Ullensvang kanskje er blitt så fin at den skremmer vekk søkere - spesielt småbarnsfamilier.
– Nei, boligen er ikke for fin, men for oss blir det et spørsmål om økonomi, sier Alexander Lücke.
Annonse
Han er i dag sokneprest på Værøy i Lofoten og kunne godt tenkt seg et prestekall på Vestlandet.
– En drøm
I Hardanger er den vakre presteboligen i Ullensvang nylig pusset opp for åtte millioner kroner. Deler av huset er ført tilbake til opprinnelig stil fra den gang huset ble reist for over 150 år siden og står ferdig renovert samtidig som det blir lyst ut stilling som sokneprest.
Håpet var at en vakker bolig skulle lokke til seg mange søkere, men slik har det ikke gått. Stiftsdirektør Jan Ove Fjelltveit sier at bispedømmerådet har dialog med en potensiell søker.
Da den ledige prestestillingen i Ullensvang ble utlyst første gang i fjor, fikk Lücke umiddelbart lyst til å søke.
– Det må jo være en drøm å være prest i Hardanger og bo i den staselige prestegården på Lofthus. Vi har en liten gutt på to år, og det falt oss aldri inn at vi ikke kunne bo der på grunn av ham. Tvert imot: Presteboligene skal ikke stå tomme. Det skal være liv i dem, sier Værøy-presten.
Uaktuelt å kjøpe
Men det kom ingen søknad fra Lücke. Og forklaringen på det finner vi i en lang og kronglete historie, som både sluttet og begynte i 2015. Før den tid var nemlig prester i Den norske kirke forpliktet til å bo i offentlig tjenestebolig. Etter at boplikten ble endelig opphevet, kan prester kjøpe sine egne boliger, og mange har gjort det. Det gjør dem også mindre mobile, mener stiftsdirektøren i Bjørgvin.
Annonse
For tyske Lücke er det uaktuelt å kjøpe bolig i Norge. Han har bodd i flere presteboliger, der husleien har ligget på rundt 6.000 kroner. Kvaliteten har variert, og i en av dem fanget han 30-40 mus i løpet av et år.
Tøft boligmarked
Fortsatt finnes det rundt 300 presteboliger som leies ut. Eier er Opplysningsvesenets fond (OVF).
– Etter at bopliktordningen ble opphevet er det ikke lenger like lett for en utenlandsk prest med familie å flytte på seg. Enten kan han eller hun prøve seg i det tøffe, private boligmarkedet eller velge OVFs boliger. Vi ser kun etter prestestillinger med prestebolig fra OVF, forklarer han.
Prest og realist
Lücke har bestemt seg for å bli på Værøy. Han liker seg godt i Lofoten, men kunne godt tenkt seg å flytte sørover. Økonomien setter foreløpig en stopper for de planene. Presten har tatt fram kalkulatoren og regnet ut at samlede bokostnader vil være 4-5000 kroner høyere i Ullensvang enn i nåværende jobb. Da har han regnet økte strøm- og fyringsutgifter inn i prisen.
Lücke tviler ikke på at husleien er riktig sammenlignet med prisene i dagens leiemarked.
- Problemet ligger i prisdifferansen før og etter at boplikten ble opphevet. En prestefamilie med én inntekt må regne to ganger før en har råd til såpass mye mer i måneden, sier han og legger til:
Annonse
- Dette handler ikke om at ingen vil bo i den flotte presteboligen. Vi ville, absolutt. Det ble et finansielt spørsmål. Jeg er ingen grådig mann, men prest og realist, sier Lücke.
– Tenker seg om
Han understreker at han bare snakker for seg selv og sin familie, men tror problemstillingen er aktuell for flere.
– Den nye bopliktordningen gjør at prestene tenker seg godt om før de søker en ny stilling. De spør etter leieprisen til presteboligen hvor det før kun var en eneste leiepris for alle presteboliger. Men andre får svare for seg, sier Lücke, som har jobbet i Den norske kirke siden 2005.
- Fikk lønnsøkning
– Ved avvikling av boplikten fikk alle prester økt lønn med 50.000 kroner, så når husleie har gått fra om lag 4000 til rundt 7-9000, så dekker det i stor grad denne differansen, påpeker han.
Han opplyser at stillinger som har blitt lyst ut flere ganger i rekrutteringssvake områder, også blir løftet lønnsmessig.
– Værøy og deler av Nord Norge kan derfor ikke sammenlignes direkte. Det har alltid vært slik at man går noe ned i lønn ved å søke seg sørover, sier Fjeltveit.
