Herland skriver i erotisk blad
I siste utgave av det erotiske magasinet Cupido skriver Hanne Nabintu Herland om «Jakten på god sex». Redaktør Tore Aasheim er åpen for å spørre flere kristne om å skrive kronikk i bladet.
Det var Aasheim som ba Herland levere en kronikk til dem på bakgrunn av at de akkurat nå har en serie der de inviterer opinionsledere til å komme med innspill i den seksualpolitiske debatten.
Herland selv sier at det var en stor glede å skrive for «det erotisk hedonistiske magasinet».
- Det er på tide at de som kaller seg kristne tar et oppgjør med sin angst for å snakke om sex, sier hun, og henviser til Jesus som ble kritisert av fariseerne i sin samtid for å samtale med prostituerte kvinner og mennesker som ikke var så prektige.
- For å si det slik: Hvis Cupido er bladet for hedonister og prostituerte, kan jeg ikke huske å ha lest at Jesus noe sted har sagt at man ikke må snakke med seksuelle ekstremliberalister, sier Herland til Dagen.
«God og taktisk reklame»
På Facebook oppfordrer Herland til å kjøpe bladet og lese kronikken, men når Dagen spør om det er uproblematisk å anbefale folk å kjøpe bladet, svarer hun at hun alltid oppmuntrer lesere til å kjøpe avisen eller bladet hun skriver i.
Innlegget har fått 72 «liker» og 60 kommentarer av høyst variert art.
En skriver at «nå må jeg jaggu kjøpe Cupido gitt», mens en annen omtaler det som «god og taktisk reklame for Cupido». En tredje skriver: «Så kult at du skriver om seksualitet i dette perspektivet. Du overrasker og vekker landet igjen! Heia ekteskapet!»
Herlands kronikk i bladet handler om verdien av trofasthet og sex i parforholdet, fokus på samtidens alvorlige utfordringer knyttet til fri seksualitet og behovet for respekt for nonner og andre som velger sølibatet.
Ville svart nei
Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet og samfunnsdebattant, tror han ville svart nei på en forespørsel fra Cupido.
- Det ville vært vanskelig å stille opp for et blad som jeg sterkt ville fraråde at noen kjøpte. Så langt jeg forstår skriver ikke Cupido bare om sex, men bladet er direkte pornografisk og ønsker å seksuelt opphisse leserne. Å vite hvor grensen går for hva man legitimerer ved å stille opp, er ikke alltid lett, men for min egen del er Cupido langt over en slik grense, sier han.
Morten Eikli, en av grunnleggerne bak Pornokirken, ville derimot valgt å takke ja med den begrunnelse at det er bra å møte folk på deres hjemmearena. I fjor deltok han i en debatt på Skeive dager i Oslo, et arrangement i regi av Landsforeningen for Lesbiske og Homofile, og opplevde det positivt.
- I altfor lang tid har vi kristne ropt høyt - fra avstand. Om vi kommer nærmere, kan vi faktisk snakke sammen, og det kommer man mye lenger med, sier han.
Hva er motivet?
Ottosen synes det er interessant at Herland ble kontaktet av redaktøren av Cupido, men synes det er vanskelig å vite motivet bak.
- En redaktør vil i stor grad være interessert i flere lesere. Kanskje tenker han at bladet vil nå enda lenger ut, bli litt mer ufarlig, ved å slippe til en verdikonservativ stemme?
Både han og Eikli er enig med Herland i at kristne i langt større grad bør engasjere seg i samtaler med å nå hedonister og ulike varianter av polyamorøse i landet vårt.
- Vi bør våge å gå i frimodig dialog og debatt med de som står for helt andre ting. Men jeg mener vi likevel bør vurdere hvilke medier vi bruker, mener Ottosen.
Aasheim sier at det er aktuelt å spørre andre kristne om å skrive kronikk i Cupido av den enkle grunn at han går ut fra at kristne har et seksualliv og at vi bor i et land med kristne kulturverdier.
Dagen