Hets og hat i korsdebatt
Korsdebatten og bussdrapene i Årdal har skapt et voldsomt engasjement på nettet. Mange innlegg er ren rasisme.
«De kan jo bare flagge ut og åpne tv stasjon i Uganda», (VG nett).
«No må dem våkne (regjeringa). Kor i h... skal vi vike for utlendingene, skal ikke de bøye seg etter oss? Når dem kjem t våres land».
Annonse
Nettet er fullt av mer eller mindre ufine innlegg i korsdebatten og etter drapssaken i Årdal.
Her på Dagen.no har vi også måttet slette mange innlegg. Essensen går på at de som er imot korsbruk kan «pelle seg hjem dit de kom fra», at alle som er i mot korsbruk tas for å være muslimer og at muslimene får bruke hijaber mens kristne må skjule korset.
Modererer
Også Dagbladet har merket pågang i disse to sakene. Flere av sakene er stengt for kommentarer, sier fungerende debattansvarlig i Dagbladet, Cornelia Kristiansen.
- Det er ingen hemmelighet at saker om asyl, Arbeiderpartiet og feminisme skaper mye debatt på våre sider. Vi prøver å holde kommentarfeltene åpne, så det er mulig å debattere også betente saker. Men blir det mange hetsende kommentarer på kort tid, rekker ikke moderatorene over alt, og da må vi stenge dem, sier hun til Dagen.
Hun sier de ikke har mulighet til å begrunne slettinger, men at de svarer e-poster fra folk som føler seg urettmessig slettet.
Kristiansen jobbet i Aftenposten før hun kom til Dagbladet. Hun mener netthetsen ikke er så mye verre enn før 22.juli.
- Mitt inntrykk er at mengden er ganske stabil.
Annonse
Forverring
En som har forsket på hissige nettdebatter er stipendiat ved universitetet i Oslo, Lene Auestad. Hun sier til forskning.no at situasjonen er blitt verre etter 22. juli.
- Eksplisitte hatytringer er blitt mye tydeligere i norsk debatt de siste årene. Det virker som om flere med ekstreme ytringer kommer til orde i den offentlige debatten enn tidligere, sier hun.
Hun tror dette har med den ekstreme høyresidens selvoppnevnte offerrolle etter 22. juli.
- De mener de feilaktig er blitt koblet opp mot en grufull handling de tar avstand fra. Dynamikken som oppstår er som følger: Når dere skylder på meg, må jeg få mer plass til å forklare meg. Pressen synes å godta denne retorikken. Ved å tillate hatytringer flyttes normene for hva som er greit å si. Det kan føre til økte fordommer, sier hun.
Trollet
Auestad har lite tro på at ekstreme ytringer vil endres bare de slipper til i debatten.
- Møtes man med fakta og argumenter som motbeviser fordommene, vil man kanskje ta en liten omvei og endre sine begrunnelser. Men grunnprinsippet for fordommen vil ligge fast. Dette fordi fordommer i stor grad er knyttet opp mot det emosjonelle, ikke det rasjonelle. Fordommer kan eksistere side om side med rasjonalitet, sier hun til forskning.no.
Annonse
Auestad mener det ville vært en fordel med strengere føringer på hvem som slapp til i den offentlige debatten.
Hva mener DU? Bruk kommentarfeltet lenger ned på denne siden.
DAGEN
