Hevder konvertitt ble utsatt for tvang til å ta koronatest

Iraneren kom til Norge i 2016 og har hatt tilknytning til flere kristne menigheter. Han har fått avslag på sine søknader om opphold i Norge og ble arrestert i mai.

Siden har han sittet på politiets utlendingsinternat på Trandum ved Gardermoen.

Asylsaken har i flere år versert for UDI (Utlendingsdirektoratet), UNE (Utlendingsnemnda) og nylig for Oslo tingrett. Der ble UNE frikjent, og iraneren dømt til å betale over 108.000 kroner i saksomkostninger. Dommen fra 11. juni er anket til lagmannsretten.

Iranerens støttespillere fester lit til hans historie og frykter at at en tvangsretur er nær forestående. De peker på at han har hatt en høy profil som kristen og mener han kan bli torturert og i verste fall henrettet dersom han blir sendt hjem til et land som styres av strenge islamske lover.

Trenger koronatest

Men for å komme inn i Iran, må han ha en negativ koronatest fra Norge.

Ifølge støttespillerne nekter iraneren å la seg teste. De mener at norske myndigheter legger et utilbørlig press på mannen, som har forklart at han har bakgrunn fra den beryktede revolusjonsgarden i Iran.

På støttegruppens facebookside heter det at iraneren opplever å bli truet med isolat og tvungen koronatest av Politiets utlendingsenhet (PU) sine folk.

Mannens støttegruppe på Facebook har 630 medlemmer. De samler også inn penger til iraneren, og 21. juli opplyste gruppens administrator Anne Sofie Uthaug at det var kommet inn 75.000 kroner. Denne uken tar de til orde for bønnevake.

– Trues til test

Kristine og Håkon Bech-Sørensen besøkte iraneren på Trandum tirsdag. De opplever at det står «mellom liv og død» for mannen slik saken har utviklet seg den siste tiden.

– Politiet har selvsagt ikke lovhjemmel til å tvinge ham til å ta koronatest. Han sier at politiet først har bedyret overfor hans advokat at slik tvang ikke blir brukt. Deretter oppfatter han det slik at de truer med å legge ham på isolat og la fire politifolk true ham til å ta testen, forteller Kristine Bech-Sørensen til Dagen.

– Og det finnes ingen annen grunn til å teste ham enn at det skal brukes ved en tvangsutsendelse?

– Nei, ingen annen grunn.

– Han har ikke symptomer på sykdom?

– Nei.

Iranerens advokat, Arild Humlen, bekrefter overfor Dagen at hans klient har opplevd situasjonen som truende.

– Det er han selv som er kilde til denne versjonen?

– Jeg, det er det jeg har fått høre fra ham.

Humlen opplyser at han torsdag fikk vite fra PU at hans klient skal re-interneres 19.august. I praksis kan dette bety at utsendelse er satt på vent inntil videre.

Iransk konvertitt klipper hår til inntekt for misjonen

Tror ikke på ham

Mannen har oppgitt at han ble interessert i kristen tro da han var i Iran. Av dommen går det fram at han hevder å ha drevet «misjonerende virksomhet» overfor familiemedlemmer på internett.

I Norge har han bodd på flere mottak og hatt kontakt med ulike kristne menigheter. Norske myndigheter har konsekvent avvist å feste lit til mannens historie.

Etter flere avslag stevnet advokat Arild Humlen UNE for Oslo tingrett for feil bevisvurdering. Dette skjedde etter at advokaten hadde innhentet opplysninger fra iranske advokater, som underbygget hans historie.

– Bare nedturer

Sentralt i bevisførselen er en påstått innkalling til tre forhør i 2016 og en arrestordre på ham i 2017. Norske myndigheter mener at dokumentene er forfalsket, og tingretten fester lit til norske myndigheter. De bygger sin versjon på opplysninger innhentet fra en rådgiver tilknyttet den norske ambassaden i Teheran.

Mannen har fortalt at han har bakgrunn fra den iranske revolusjonsgarden.

Advokat Humlen sier at han har innhentet uttalelser fra to kjente iranske advokater.

– I motsetning til rådgiveren UNE støtter seg på, har disse advokatene god kunnskap om det militære rettsgrunnlaget og prosedyren i denne typen saker. De konkluderer med at dokumentene er ekte.

– Hva gjør du med uttalelsene fra de to iranske advokatene?

– Jeg har bedt UNE sende disse to rapportene til ambassaden i Teheran slik at de kan få rådgiverens kommentar til de to advokatenes grundige uttalelser. Dette avviser UNE blankt. Det er forstemmende.

– Er du overrasket?

– Nei, rettssikkerheten til asylsøkere i denne typen saker er så svekket at jeg ikke er overrasket. Men norske myndigheter har en åpenbar plikt til å foreta undersøkelser som er nødvendig for å hindre brudd på FNs menneskerettskonvensjon. Det har vist seg ved flere anledninger at disse rådgiverne tar feil.

I støttegruppen er de forbauset over hvordan de opplysningene Humlen har lagt fram, blir avvist.

– Hver gang han har sendt en begjæring om omstøtelse og krav om løslatelse, så blir det bare nedturer. Det er forstemmende å oppleve. Vi trodde jo at bevisene etter hvert ble så overbevisene at vi stod foran et gjennombrudd i saken, sier Kristine Bech-Sørensen, som er tidligere trosopplærer i Den norske kirke.

Skuffet over Høyesteretts konvertitt-dom

«Sikker og trygg hjemreise»

Politiets utlendingsenhet (PU) skriver i en e-post til Dagen at de ikke kan kommentere denne enkeltsaken uten opphevelse av taushetsplikt. Tilsvaret er signert Anne-Karin Storhaug, seksjonsleder ved juridisk seksjon, som understreker at «det beste for alle parter» er at man reiser hjem på egen hånd når man har fått endelig avslag på asylsøknaden.

Og videre:

«Det er først når en utlending ikke respekterer myndighetenes vedtak, og dermed oppholder seg ulovlig i landet, at politiet kan føre vedkommende ut med tvang. Det kan være krav fra flyselskapene og/eller hjemlandets myndigheter at det må avlegges en negativ koronatest før returen kan gjennomføres. En slik test er imidlertid frivillig og det er ikke lovhjemmel til å gjennomføre den med tvang.»

«Aktiv handling» å nekte koronatest

Storhaug sier at PU ikkje kjenner seg igjen i påstanden om at de har lagt «utilbørlig press» på noen av de internerte ved utlendingsinternatet for å gjennomføre koronatester.

«Vi vil derimot gjøre utlendinger som skal tvangsreturneres oppmerksom på at de plikter å samarbeide om gjennomføringen av en retur, herunder også å ta koronatest dersom det er nødvendig. Ved å nekte å ta koronatesten er det en aktiv handling for å forhindre at politiet kan gjennomføre en tvangsretur,» skriver seksjonslederen i PU.