Historiker: «De konservatives strategi gikk ut på å skjerme seg fra de liberale»

I Norge oppstod bedehusbevegelsen i kjølvannet av Hans Nielsen Hauges virksomhet på begynnelsen av 1800-tallet. Nå har avstanden til Den norske kirke blitt større. Skal da bedehusbevegelsen bli kirkesamfunn? Eller blir det med navn på et regneark? 

Samtalen er pågående, blant annet i Normisjon, som vi har kunnet lese om her i avisen nylig. Norsk protestantisk kristenhet har siden midten av 1800-tallet kunnet deles i tre, med Den norske kirke, bedehusbevegelsen og frikirkeligheten som tyngdepunkter. 

Men bedehusbevegelsen har i mange år beveget seg i kirkelig retning gjennom å satse på egne forsamlinger. Det har sammenheng med den teologiske utviklingen i Den norske kirke, men det har også sammenheng med en annerledes hverdagsrytme hvor færre finner tid til både gudstjeneste og møter.