Historisk lavmål for barnedåp
Ikke siden førkristen tid har en så liten andel barn i Norge blitt døpt i Den norske kirke. For første gang er det færre enn 60 prosent av spedbarn som blir båret til dåpen i Den norske kirke.
Færre foreldre døper barna sine, færre ungdommer konfirmerer seg, og færre ønsker å være medlem av Den norske kirke. Ferske tall tegner et dystert bilde av fremtiden for den norske folkekirken.
De siste ti årene har Den norske kirke hatt en nedgang i medlemstallet på over 10 prosentpoeng. Mest dramatisk er nedgangen i antall døpte på over 18 prosentpoeng.
Annonse
Førkristen tid
– Tallene har bare gått nedover siden kristendommen ble innført i Norge, sier professor i kirkehistorie og rektor ved Menighetsfakultetet, Vidar Haanes, til Dagen.
Han mener vi må tilbake til førkristen tid i Norge for å finne en mindre andel av befolkningen som lar barna sine døpe i folkekirken.
For første gang er det færre enn 60 prosent av spedbarn som blir båret til dåpen i Den norske kirke. Fortsetter utviklingen i dette tempoet vil man bikke under 50 prosent i løpet av de neste fem årene, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Dåp er eneste medlemskriterium for kirken. En god og stabil oppslutning om dåpen er et viktig grunnlag for om vi i det hele tatt kan snakke om en folkekirke, sier Haanes.
Ikke bekymret
– Vi er ikke bekymret, men vi tar det på alvor, sier preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien, til Dagen.
Annonse
Hun registrerer den markante utviklingen som har pågått i flere år og innser at selv blant kirkens medlemmer er det mange som velger bort dåpen.
– Vi må erkjenne at befolkningen er mye mer sammensatt enn bare for få år siden.
En av tre i Oslo
– Jeg har ikke klare svar på hvorfor vi ser denne nedgangen i dåpstall, men den er alvorlig, sier Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker kirke i Oslo.
Han har jobbet med strategier for å snu den negative utviklingen i Oslo. I hovedstaden ble bare 27 prosent av alle fødte barn båret til dåpen i Den norske kirke i 2014.
– Vi går gjennom alle ledd for å se hva vi kan gjøre bedre. Det gjelder hvordan vi møter dåpsforeldre, hvordan vi kommuniserer dåpen, og hvordan vi tilrettelegger for familien. Vi vurderer å tilby dåp på lørdager av hensyn til familier som kommer tilreisende, sier Bakkevig til Dagen.
– Hvor alvorlig er dette?
– Nå begynner vi å nærme oss et dåpstall som er så lavt at vi på sikt vil oppleve at under halvparten av Norges befolkning er medlem av Den norske kirke. Da blir vi en annerledes kirke.
Annonse
– Tror du vi havner der?
– Ja. Hvis det ikke skjer en endring nå, havner vi der, sier Bakkevig.
Avkristning
Kirkehistoriker Haanes mener at vi nå ser noe av det samme som skjedde da kristendommen ble innført i Norge, bare i omvendt rekkefølge.
– Da kristendommen ble innført skjedde det først ved lovgivning, så ble skikkene og tradisjonene etablert, deretter kom den personlige troen og tilegnelsen. Nå skjer dette i motsatt rekkefølge. Først mister nordmenn det personlige forholdet til for eksempel dåpen, deretter mister den sin plass som tradisjon. Vi er nå inne i en tid av sekularisering der de kristne tradisjonene svekkes. Men i virkeligheten er det bare et resultat av at folk har sluttet å tro på dåpens kraft rent teologisk, sier Haanes.
Han tror også økende individualisme blant unge foreldre er en forklaring.
– At dåpstallene synker er et uttrykk for at det kollektive blir mindre viktig. Enhver tror på sin måte, sier kirkehistorikeren.
Annonse
