Historisk mange katolikker i presidentkampen: – Kan ikke tenke meg en tristere situasjon

Mandag ble det kjent at Ohio-senator J.D. Vance blir Donald Trump og Republikanernes visepresidentkandidat.

Vance er en 39 år gammel forfatter, aktivist og forretningsmann, som har gått fra å kalle Trump «Amerikas Hitler» til å bli en av hans mest lojale støttespillere.

Mindre oppmerksomhet har det fått at han i 2019 konverterte til katolisisme, etter å ha vokst opp i et konservativt, evangelisk hjem.

Dermed står nå to katolikker på hver sin side av presidentvalget – i hvert fall så lenge Joe Biden er Demokratenes presidentkandidat.

Få katolikker i Det hvite hus

– Det var jeg faktisk ikke klar over, sier biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme når Dagen ringer ham for en kommentar.

– Hvis man ser historisk så har det vært veldig få katolikker på noen side av stemmeseddelen. Så jeg tror at den balansen kan vi leve med, slår han fast.

Den katolske kirke har 72 millioner medlemmer i USA. En større undersøkelse fra 2020, viste at 25 prosent av amerikanere regner seg som katolikker.

Likevel er Vance bare den andre katolske visepresidentkandidaten i USAs historie. Den første var Joe Biden i 2008.

Fortsatt har USA bare hatt to katolske presidenter: Joe Biden og John F. Kennedy, begge demokrater.

Ekspert tror religion er mindre viktig

USA-ekspert Sigrid Rege Gårdsvoll tviler på at Biden eller Vance vil få noe drahjelp fra katolske velgere.

– Da JFK ble president i 1961, stemte mellom 75 og 85 prosent av katolske velgere på ham. Joe Biden fikk på sin side omtrent samme stemmeandel blant katolikker som i resten av befolkning, altså litt over 50 prosent, da han stilte i 2020, forteller Gårdsvoll, som er kommentator i Amerikanskpolitikk.no og Vårt Land.

– Det har nok blitt mindre viktig hvilken religiøse bakgrunn kandidaten har, og mer viktig om man er enig med det politiske budskapet, konkluderer hun.

Fra sint ateist til intellektuell katolikk

Mens Joe Biden har vært katolikk hele livet, ble Vance døpt som 34-åring i 2019.

Da det ble kjent at Vance hadde konvertert, uttalte han at det var noe han hadde vurdert lenge, men utsatt på grunn av pedofiliskandalene i Den katolske kirke.

– Jeg ble over tid overbevist om at katolisisme er sant. Jeg ble oppdradd som kristen, men hadde aldri en supersterk tilknytning til noe kirkesamfunn og ble aldri døpt. Da jeg ble mer interessert i tro, startet jeg med blanke ark og vurderte hvilken kirke som appellerte mest til meg intellektuelt, uttalte Vance til tidsskriftet The American Conservative den gang.

Før omvendelsen beskrev han seg selv som «en sint ateist».

På spørsmål om han trodde den nye troen hans ville påvirke de politiske holdningene hans, svarte Vance at han og Den katolske kirke i stor grad er enige.

– Det var en av tingene som dro meg mot Den katolske kirke. Jeg så at det var en klar overlapp mellom det jeg ønsker å se, og det Den katolske kirke ønsker å se, uttalte Vance i intervjuet.

Snudde i synet på Trump

Jesus er ikke det eneste Vance har fått øynene opp for.

Omtrent samtidig omvendte han seg også til Donald Trump, som han i 2016 omtalte slik:

– Jeg har gått frem og tilbake mellom å tenke at Trump er en kynisk drittsekk («asshole», red.anm.) eller Amerikas Hitler».

Nylig uttalte han at han ikke ville godkjent resultatet ved forrige presidentvalg, slik daværende visepresident Mike Pence gjorde 6. januar 2021. Samme dag stormet som kjent Trumps støttespillere Kongressen.

Begge er uenige med kirken

Hverken Vance og Biden står last og brast ved læren i Den katolske kirke.

Biden har ved flere anledninger fått kritikk for å være for liberal i abortspørsmålet. Vance er nærmere kirken og har foreslått en nasjonal abortgrense ved uke 15.

Vance er derimot i tydelig klinsj med kirken i synet på innvandring og klima.

Han vil også kutte offentlig støtte til universitet som tillater demonstrasjoner mot Israels krigføring i Gaza. Pave Frans har bedt Israel stanse krigen.

– Det at en kandidat er katolikk, er ingen garanti for at han er konsekvent på kirkens linje, konstaterer biskop Eidsvig.

Ville stemt på Biden

Eidsvig er usikker på om Vance som visepresident kan lokke katolske velgere til å stemme republikansk.

Selv er han tydelig på at han ville stemt på Joe Biden av de to.

– Jeg kan i grunnen ikke tenke meg noe tristere enn situasjonen vi har nå.

– Hvorfor?

– Den ene kandidaten er en villmann, og den andre synes for meg at det er et spørsmål om hva han har igjen av krefter.

Kan ende med bare én katolikk

I ukene før attentatforsøket mot Trump i helgen, har det vært et økende press mot Biden om å trekke seg som Demokratenes kandidat.

Flere av Bidens egne partifeller har sagt åpent at Biden (81) er for gammel til å stille.

Gårdsvoll tror derimot at attentatforsøket mot Trump har reddet Bidens kandidatur.

– Akkurat nå så ser det sånn ut, fordi all diskusjon i partiet om Bidens rolle ser ut til å ha stilnet etter det som skjedde i helgen, sier kommentatoren og legger til:

– Vi hører at det fortsatt er samtaler internt i det demokratiske partiet rundt Bidens rolle, men den kommer nok ikke langt nok til at de eventuelt kan få gjort noe med det. Så akkurat nå tror tror jeg at det blir to katolikker på hver sin side av stemmeseddelen i høst.