Historisk samedokument har funnet veien hjem
Etter 270 år har samenes viktigste dokument endelig kommet hjem til Sápmi. – En stor dag for samene, sier kong Harald.
– Dette er en stor dag for samene, så da var det helt naturlig for meg å være her, sier kong Harald.
Tirsdag deltok han på en seremoni i Kautokeino hvor det historiske dokumentet Lappekodisillen ble overført fra riksarkivet til Samisk Arkiv.
Dokumentet ble undertegnet i 1751 av Danmark-Norge og Sverige, og har vært avgjørende for å fastsette samers rettigheter. Høyesterett har slått fast at det fortsatt gjelder i dag, og det sikrer blant annet at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene.
Kong Harald innrømmer at han visste veldig lite om det viktige dokumentet før han bestemte seg for å delta på markeringen.
– Jeg har lest meg litt opp i mellomtiden. Men jeg visste veldig lite om den. Jeg ser jo at det er et viktig dokument. Og det at et så gammelt dokument fremdeles gjelder, er jo interessant, sa kongen.
På «ville veier»
Direktør Inga Bolstad i Arkivverket slo under seremonien fast at Lappekodisillen er selve grunnlaget for samiske juridiske rettigheter. Likevel har det 21 sider lange dokumentet blitt oppbevart langt fra det samiske folk i tiden etter at det ble underskrevet.
– Først lå dokumentet i København i nesten 100 år, før det fant veien til Arkivverket i Norge. Først lå kodisillen på Akershus slott, deretter i stortingsbygningen. Den var en tur innom den ærverdige bankplassen, før den havnet hos riksarkivet ved Sognsvann, sa Bolstad.
Nå er det altså på plass i Kautokeino.
– Kodisillen har nå flyttet hjem. Vi mener at samiske kilder har det best i et samisk miljø, i en samisk kontekst, sier Bolstad.
Meldte avbud
Det var statssekretær Gry Haugsbakken (Ap) som overleverte dokumentet til sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).
Statssekretæren brakte med seg en melding fra kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap), som etter planen skulle stå for overleveringen, men som måtte melde avbud på grunn av møter i Stortinget og arbeid i regjeringen.
– Hun er veldig lei seg for at hun ikke hadde anledning til å komme hit i dag, sa Haugsbakken.
– En anerkjennelse
Sametingspresidenten var tydelig fornøyd da hun tok imot dokumentet.
– Lappekodisillen var en anerkjennelse om at samene er nettopp ett folk, som lever i flere stater, med rett til å drive reindrift på tvers av grensen, sa Keskitalo, som mener at overleveringen av dokumentet er en ny anerkjennelse og påminnelse om akkurat dette.
Oppdraget er Keskitalos siste før Sametinget konstitueres for den neste fireårsperioden og Silje Karine Muotka (NSR) tar over som sametingspresident.
– Det er en stor dag for meg på mitt aller siste oppdrag som sametingspresident å få ta imot lappekodisillen, sa hun.