Historisk streng straff for pride-terror

VG, TV 2 og NRK erfarer alle at han får 30 års forvaring med 20 års minstetid.

Påtalemyndigheten la til grunn at angrepet var en terrorhandling og la ned påstand om 30 års forvaring, lovens strengeste straff, da rettssaken ble avsluttet 16. mai.

Det har vært uomstridt at Matapour drepte to personer og påførte ni andre skuddskader da han tok fram to skytevåpen fra en bag og fyrte løs mot menneskemengden i og utenfor Per på Hjørnet og London Pub natt til 25. juni 2022. Det har heller ikke vært uenighet mellom partene at skytingen var terrormotivert.

Derimot hevdet Zaniar Matapours forsvarer Marius Dietrichson i sin prosedyre at angrepet skjedde som følge av ulovlig provokasjon fra norske myndigheter, først og fremst i form av Etterretningstjenesten. I tillegg mener han at Matapour er strafferettslig utilregnelig.

Oslo tingrett slår nå altså fast det motsatte – at 45-åringen er tilregnelig.

312 personer involvert

To menn ble drept av skuddene, mens ti andre ble påført skuddskader eller andre fysiske skader.

Da hovedforhandlingene begynte, var det registrert 244 fornærmede, men det kom til flere underveis i rettssaken. Da saken ble avsluttet, hadde 312 personer status som fornærmet. Samtlige fornærmede fremmet krav om oppreisningserstatning fra Matapour.

Fire grupper fornærmede

De fornærmede er delt inn i ulike grupper, der bistandsadvokatene har bedt oppreisning. Summene spenner fra 350.000 kroner til 550.000 kroner.

De høyeste oppreisningskravene gjaldt de ti som fikk skuddskader eller andre fysiske skader i angrepet. Koordinerende bistandsadvokat Christian Lundin la også ned krav om oppreising til de dreptes etterlatte på en halv million kroner hver.

En annen gruppe gjaldt de ni som utsatte seg selv for fare da de deltok i å overmanne Matapour. Den største gruppen fornærmede var personer som var i området, men som ikke ble fysisk skadet.

Fysiske og psykiske skader

Skadene de fornærmede ble påført, omfatter både fysiske og psykiske skader – som settes direkte i sammenheng med skyteangrepet. Oppreisning er en «plaster på såret»-erstatning til de fornærmede etter det de har blitt utsatt for.

De fornærmede la ned krav om over 112 millioner kroner for fysiske eller psykiske skader de ble påført. NRK skriver at Matapour må betale 111,9 millioner kroner til de fornærmede. Andre medier oppgir ikke den summen.

– Ingen ulovlig provokasjon

Oslo tingrett slår for øvrig fast i dommen at masseskytingen 25. juni 2022 ikke skjedde etter en forutgående provokasjon fra E-tjenesten.

Spørsmålet under rettssaken var om Matapour begikk de kriminelle handlingene utenfor Per på Hjørnet og London Pub etter at han i forveien hadde vært i kontakt med en hemmelig agent for Etterretningstjenesten.

Forsvareren, advokat Marius Dietrichson, argumenterte for at det hadde skjedd en ulovlig provokasjon og at angrepet derfor kunne vært avverget.

Dette avviser imidlertid tingretten kategorisk:

– Retten mener det er klart at E-tjenestens handlinger ikke innebar noen ulovlig provokasjon. E-tjenesten fremkalte ikke en terrorhandling som ellers ikke ville blitt begått og tok ikke initiativ til handlingen. Grunnvilkårene for ulovlig provokasjon ikke med andre ord ikke oppfylt, står det i dommen.

Ikke vurdert anke

Zaniar Matapour og hans forsvarer Marius Dietrichson vil lese dommen nærmere, men det går trolig i retning av at de vurderer å anke, sier sistnevnte.

– Vi må naturligvis gå gjennom dommen i detalj før vi kan svare på om den ankes eller ikke, sier Dietrichson til NRK.

Han sier han hadde «forventet en dypere og mer analytisk tilnærming» enn hva han ser i dommen.

– En stor lettelse

Leder Espen Evjenth i Støttegruppa 25. juni sier det oppleves som at de fornærmede er blitt trodd og tatt på alvor med dommen mot Zaniar Matapour.

– Dette er en stor lettelse for mange av våre medlemmer. Det var 24 fornærmede som vitnet i retten, og de utviste et beundringsverdig mot ved å fortelle åpent om hva som skjedde med dem, hvor redde de var og hvordan dette har påvirket dem i ettertid, sier han til NTB.

Evjenth ble selv skutt i panna under angrepet mot det skeive utestedet London Pub. Han legger særlig vekt på at tingretten slår fast at angrepet var et terrorangrep.

– Vi skal lese dommen nøye, men med det vi nå vet, så opplever vi at de fornærmede har blitt trodd og tatt på alvor.

Videre sier han at det er viktig for de berørte at samfunnet tar inn over seg det de nå har vært utsatt for.

– Mange har vært nølende med å kalle dette terror. Det håper vi nå det blir en slutt på, sier Evjenth.