FEIRING: Menigheten må gjøre sitt beste for å feire verdens viktigstge begivenhet, skriver menighetsdoktorene.

Hjelp – kirken er full!

«Også denne julen venter vi mye folk i kirken. Dette er en fantastisk anledning til å nå mange mennesker med evangeliet, men vi føler ikke at vi har lyktes med dette i årene som har gått. Har menighetsdoktorene noen gode råd om hvordan vi kan ­formidle juleevangeliet slik at det når inn til hjertene hos mange som ikke har noe personlig forhold til Jesus?»

Publisert Sist oppdatert

Takk for spørsmålet som viser at dere ønsker og nå folket med evangeliet! En slik holdning gleder våre hjerter. Det kan også være at dere har lyktes bedre enn dere selv mener. Vi skal prøve å gi dere et svar:

Julen er en stor utfordring og en stor mulighet til å nå mange med evangeliet. Sjelden har en prest flere tilhørere enn på julaften. Den muligheten må brukes godt. Derfor kreves det ekstra god forberedelse slik at forkynnelsen og de forskjellige innslag når fram.

Gjøre sitt beste

Det bør jo være en drøm for enhver prest: Fullsatt kirke av festglade mennesker. Derfor bør presten etter en slik gudstjeneste vite med seg selv at han har gjort sitt beste.

Utfordringen er at mange av de som kommer har hørt «juleevangeliet» utallige ganger. Dermed er det vanskelig å komme med «nye» ting. En annen utfordring er at mange av tilhørerne er kanskje mer opptatt av selve julefeiringen som kommer i hjemmet enn det som blir presentert under gudstjenesten?

Aktualitet

Vi velger å fokusere på de store muligheter en slik julegudstjeneste rommer, for her er den store forsamlingen på plass:

Det er klokt å ta opp et aktuelt tema som mennesker kjenner seg igjen i. I juleevangeliet er «fred» et nøkkelord. «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Da kan en male ut hvor viktig fred er og hvordan ufred og ukjærlighet bryter menneskene ned. En kan komme inn på alle de mennesker som denne julen opplever krig, forfølgelse og annen nød. Hvordan fravær av fred ødelegger både land og folk.

Også i vårt eget land som har fred og velstand, kan mennesker oppleve bekymring og uro inni seg. Derfor er Guds håndslag til menneskene at han vil gi oss av sin fred. Alle mennesker trenger fred, om man bor i Syria eller i Norge. Det er et grunnleggende behov alle mennesker har. Selv om myndighetenes håndtering av et samfunn er viktig for fred og menneskerettigheter, trenger vi også en indre fred. Den gav Gud oss i Julen. Jesus ønsker å gi alle av sin fred.

Høydepunktet

I kommunikasjonen med forsamlingen er det viktig at talen berører hjertene. Man må bruke ord og bilder som treffer. Den beste talen skjer fra hjerte til hjerte! Og talen bør også bli forstått av barna og de som er nye i kirken.

Barna og de unge er viktige i julen. Derfor er det alltid vellykket å bruke barna i julegudstjenesten. De kan forberede innslag av opplesing, sang og dans/drama. Barnas innslag er alltid et høydepunkt. Kan ungdom også bidra, er det flott.

I julen serverer vi det beste vi har i våre hjem. Maten er den beste. Pyntingen av våre hjem er ekstra. Det legges til rette for den gode samtalen, osv. Hvorfor ikke ta med seg den samme innstillingen til gudstjenesten?: «Nå skal vi gjøre vårt beste for å feire verdens viktigste begivenhet, Jesu komme til vår jord!»

Maks en time

En god opplevelse for tilhørerne julaften vil oppleves positivt. Den kan virke på en slik måte at det er lettere å komme til kirken en annen gang. I Den norske kirke er ikke lengden på julegudstjenesten noe problem. Vår mening er at den ikke bør overstige én time.

Vår påstand er denne: Mer enn 90 prosent av alle mennesker er åpen for kjærlighet, sannhet, håp og tro. Alt dette, og mere til, er evangeliet fullt av. Utfordringen er derfor hvordan vi kan kommunisere det på en måte som gjør at de tar imot!

Vi ønsker alle prester og pastorer lykke til med juleforberedelsene og julegudstjenestene!

Menighetsdoktorene

Lurer du på noe om menighetsliv?

I en fast spørrespalte i avisen Dagen kan du få svar.

Send ditt spørsmål til menighetsdoktoren@dagen.no

Les også:

Enhet eller mangfold i lederskapet? Har menigheter behov for ledere som er enige og like, eller er det mangfoldige og ulike ledere som utvikler menigheten? Enhet eller mangfold i lederskapet? Har menigheter behov for ledere som er enige og like, eller er det mangfoldige og ulike ledere som utvikler menigheten?

Prestens gudstjeneste? «Menighetsrådet og mange frivillige ønsker å fornye gudstjenesten med mer variert musikk og flest mulig involverte, mens presten helst vil holde tradisjonelle høymesser. Striden dukker opp i stadig nye varianter og skaper ofte dårlig stemning på menighetsrådsmøtene. Hva gjør vi?» Prestens gudstjeneste?

Når gudstjenesten splitter menigheten «Menighetsrådet og mange frivillige ønsker å fornye gudstjenesten med mer variert musikk og flest mulig involverte, mens presten helst vil holde tradisjonelle høymesser. Striden dukker opp i stadig nye varianter og skaper ofte dårlig stemning på menighetsrådsmøtene. Hva gjør vi?» «Menighetsrådet og mange frivillige ønsker å fornye gudstjenesten med mer variert musikk og flest mulig involverte, mens presten helst vil holde tradisjonelle høymesser. Hva gjør vi?»

Hjelp – kirken er full! «Også denne julen venter vi mye folk i kirken. Dette er en fantastisk anledning til å nå mange mennesker med evangeliet, men vi føler ikke at vi har lyktes med dette i årene som har gått. Har menighetsdoktorene noen gode råd om hvordan vi kan ­formidle juleevangeliet slik at det når inn til hjertene hos mange som ikke har noe personlig forhold til Jesus?»

Nådegaver i statskirken «Jeg er med i et menighetsråd i Den norske kirke. Etter hvert er medlemmene av rådet blitt mer kjent med hverandre og trygge på hverandre, og arbeidet er blitt mer interessant. Noen i menighetsrådet har begynt å spørre om vi kan fordele oppgaver ut fra hvilke nådegaver Gud har gitt den enkelte. Når det skjer, øker temperaturen i møtet. Ordet nådegaver vekker sterke negative følelser hos noen av medlemmene. De vil bare snakke om evner, anlegg og talenter og droppe hele ordet nådegave. Hvordan skal vi komme videre?»

Kamp om plassen i menigheten «Det er viktig at barna og de unge får en naturlig plass i menigheten. Men jeg syns nok at i vår menighet får de unge en for sentral plass. Alt dreier seg nesten om dem. Kan dette være en rett prioritering? Hva tenker menighets doktorene om dette?»

Sten Sørensen er baptistpastor, styreleder for Troens Bevis og forlagsredaktør i Hermon Forlag.

Ommund Rolfsen er leder for Naturlig Menighetsutvikling.

115238.jpg NYTT SAMARBEIDSPROSJEKT: Parhestene Sten Sørensen (t.v) og Ommund Rolfsen har skrevet flere bøker sammen. Nå skal de svare på spørsmål fra norske menigheter i Dagen-spalten «Livshjelp for menigheter».

Powered by Labrador CMS