Hjelper flyktninger i Zambia
I flere år bad Sveinung Henden to enkle bønner til Gud: «Vis meg nød» og «gi oss en familie som trenger hjelp».
Sveinung Henden er et ja-menneske. Hvis noen spør ham om hjelp, svarer han i utgangspunktet «ja».
– Jeg tror mitt kall er å hjelpe andre. Dette er noe som har vokst frem i meg mer og mer, sier han og fortsetter:
– I tillegg tror jeg at jeg har et kall til å lede andre. Ikke fordi jeg ser på meg selv som en særlig ledertype, men fordi mange ikke ønsker å ta lederansvar, og da kan jeg gjerne gjøre det.
Dro til Zambia
Moldenseren er 41 år, gift og far til tre døtre. Han er utdannet anestesisykepleier og har i tillegg drevet med kjøp og slag av eiendom i flere år.
I 2013 fikk livet en ny vending. Sveinung hadde bedt sine bønner i noen år. Da så han et Facebook-innlegg om en pengeinnsamling til en ambulanse i flyktningleiren Meheba i Zambia. Han skrev en hilsen under innlegget og signerte med tittelen «ambulansesjåfør i Molde».
Litt senere ble han kontaktet av lederen for den norske hjelpeorganisasjonen Brave Heart, som stod bak innsamlingen, med spørsmål om han ville være med og besøke leiren.
Noen måneder senere satt han på flyet til Zambia.
– Der fikk jeg svaret på min første bønn. Jeg hadde reist mye før, men aldri sett virkelig nød på nært hold. Mange blir triste og motløse når de ser nød, men jeg så mange muligheter. Min tanke var: Oi, her kan jeg gjøre kjempemye med de ressursene og det nettverket jeg har.
– Begredelig helsetilbud
De betaler også for skolegang og er midt i byggingen av et barnehjem. For å nevne noe.
– Jeg startet som frivillig for seks år siden og har besøkt leiren seks ganger. Som regel to uker hver gang.
– Hvilke rolle spiller troen din for ditt engasjement?
– Troen gir meg identitet og definerer hvem jeg er. Jeg er et Guds barn som har fått utrolig mye, både fra foreldrene mine og fra landet som jeg bor i. Men hvorfor har jeg fått så mye? Er det kun fordi jeg og familien min skal ha det bra, eller er det for å velsigne utrolig mange andre tilbake? Jeg tror det er det siste, så da prøver jeg å gjøre det, sier han.
Realiserer drømmer
Moldenseren har møtt mange mennesker som har gjort inntrykk på han, særlig gjennom arbeidet i Zambia.
– De fleste flyktningene der har sterke historier. Mange er foreldreløse barn og eier ingen ting. Men selv om de ikke har foreldre og et trygt liv, så har de en sterk tro på Gud. Når det er gudstjeneste kan de være der hele dagen fordi det betyr så mye for dem.
Når Sveinung hører disse barna sine fremtidsdrømmer får han lyst til å realisere dem.
– I fjor hadde vi 300 barn i et utdanningsprosjekt. Utdanning er veldig viktig. Det er destruktivt å ikke kunne lese og skrive, eller være uten fremtidshåp. Da kommer man fort inn i en vond spiral med alkohol og elendighet.
Derfor har Brave Heart også bygget et barnehjem, blant annet for funksjonshemmede barn.
– Dette er barn som er satt til side og neglisjert. Men det er ingen grunn for at mine døtre er mer verdt enn dem, sier trebarnsfaren.
Har vunnet førstepremien
Men også den andre bønnen opplever Sveinung at er besvart. Han møtte nemlig en familie som var flyktninger i Norge.
– De hadde mistet alt og gjennomgått ting som det ikke skal være mulig å overleve. Likevel hadde de vært trofaste mot Gud og rause mot andre. Da jeg hørte historien gikk det et lys opp for meg: Disse skal vi hjelpe fremover, både praktisk og økonomisk.
– Hva er det som holder deg motivert?
– Å hjelpe andre gir mening i livet. Livet består ikke av serie med tilfeldigheter, men vi er her med en hensikt. Å være kristen er ikke en teori, det er noe levende. Jeg er kjempetakknemlig for at jeg får være med å hjelpe andre og følge Jesu eksempel. Jeg har vunnet førstepremien i utdeling av oppdrag, sier Sveinung.