Hjelper sårbare nordmenn i Tyrkia

Organisasjonens kirker verden over har måtte innstille mye av sine ordinære aktiviteter, men har lagt stor vekt på opprettholdelse av den diakonale virksomheten. Mange nordmenn dro til Norge da pandemien slo til for snart et år siden.

Noen er derimot fastboende slik som I Alanya i Tyrkia. Her består den norske kolonien av drøyt 200 personer, og under koronakrisen har Sjømannskirken for noen av dem blitt redningen i hverdagen.

Portforbud

Daglig leder Eva Takvam ved sjømannskirken i den tyrkiske byen, forteller til Dagen at det har vært et svært krevende år for både kirken og fastboende nordmenn.

Faste aktiviteter i kirken er innstilt, men ansatte har likevel tett kontakt med det norske miljøet i området.

– Jeg vet nesten ikke hvordan deler av den norske kolonien skulle klart seg uten Sjømannskirken. De er helt avhengig av hjelpen de har fått av oss under koronakrisen, understreker Takvam.

Befolkningen i Tyrkia har vært og er gjenstand for harde koronatiltak. Tre måneder i fjor vår hadde alle over 65 år totalt portforbud, og med lite nettverk og problemer med språket, ble mange av nordmennene i praksis helt isolert.

I slutten av november ble det igjen innført portforbud for denne aldersgruppen, men da med mulighet til å gå ut mellom 10 og 13 på hverdager. Slik er det fortsatt.

– Nå er det jo en viss mulighet for å gå ut, men for mange var det å være innestengt i sitt eget hjem i tre måneder en ekstrem belastning. Det er rett og slett et traume å oppleve noe sånt, fortsetter hun.

– Hvilken hjelp har dere gitt nordmenn i den vanskelige tiden?

– Det er mye praktisk bistand. Vi har eksempelvis sørget for å handle, skaffe medisiner og hjulpet til med kommunikasjonen i forhold til lokale myndigheter og helsepersonell. Min mann Hasmet Køten er tyrker, diakonal medarbeider og autorisert tolk, noe som helt klart er en stor fordel i arbeidet vårt. I tillegg er det selvsagt mange samtaler med nordmenn som synes korona-situasjonen er vanskelig, svarer Takvam.

Viktig funksjon

Også for Sjømannskirken i Albir-Villajoyosa i Spania er det en krevende tid. Kirken måtte nylig stenge ned etter et smitteutbrudd.

Det betyr at gudstjenester og sosiale tiltak er innstilt ut februar, men ansatte er til stede dersom man har behov for noen å snakke med.

Daglig leder Erik Andre Faye Lindvig mener koronakrisen viser hvor viktig rolle Sjømannskirken har for nordmenn i utlandet.

– Det er langt færre nordmenn her enn i en normalsituasjon, men for dem som er igjen har vi en svært viktig funksjon. Vi ser at det diakonale arbeidet har vært viktigere enn noen gang.

– Hvordan vil du beskrive koronatiden for sjømannskirken i Albir?

– Det har vært krevende, men samtidig veldig meningsfullt å få lov til å være til stede for mennesker i en vanskelig situasjon, svarer Lindvig

Han får støtte fra sin kollega Eva Takvam i Alanya, som er tydelig på at hun er takknemlig for å være en del av Sjømannskirkens apparat for nordmenn i utlandet i en krisetid.

– Jeg har aldri vært mer stolt og glad for å få være en del av denne organisasjonen når jeg ser det arbeidet som legges ned for å hjelpe våre medmennesker. Det vi gjør betyr mye for enkeltpersoner, og det gjør også noe med oss som jobber i Sjømannskirken, fremholder Takvam.

Slitne medarbeidere

Operativ leder i Sjømannskirken, Espen Ingebrigtsen, sier til Dagen at det legges ned en formidabel innsats av ansatte i sjømannskirkene under koronakrisen.

Arbeidsforholdene er vanskelig de aller fleste steder, men organisasjonen har opprettholdt en høy, diakonal virksomhet i denne tiden.

– Situasjonen våre folk står i tærer på kreftene. Mange er slitne, men det er få som klager. Jeg er rett og slett imponert og stolt over det våre medarbeidere står i dag etter dag, fastslår Ingebrigtsen.

Han understreker at ansattes liv og helse alltid går først, og beskjeden fra hovedkontoret i Bergen er tydelig når det oppstår tvil om hvordan man skal forholde seg til korona-situasjoner.

– Vi har sagt at er det tvil om det er grunn til å være restriktiv, så skal vi velge den restriktive løsningen. Det er også ansatte i vår sammenheng som er i riskogruppen, og vi er tydelig på det ikke skal tas noen sjanser, sier han.