Høie er overrasket over ja til embryodonasjon
– Jeg mener embryodonasjon kun tar hensyn til de voksnes behov, sier helseminister Bent Høie (H).
Et samlet storting behandlet tirsdag meldingen om evaluering av bioteknologiloven. I forrige uke kom innstillingene fra helsekomiteen.
Et av forslagene fra komiteen er å tillate donasjon av overtallige befruktet egg. Et flertall bestående av Ap, Frp, Sv og Venstre samlet seg om dette. Dette betyr at barnet ikke har noen genetisk tilknytning til sine foreldre. Barnet som blir født kan også ha helsøsken i andre familier.
Annonse
Dette forslaget fikk helseminister Bent Høie (H) til å reagere.
– Jeg er overrasket over at et flertall i komiteen vurderer å tillate embryodonasjon. Jeg mener embryodonasjon kun tar hensyn til de voksnes behov, sa Høie i debatten.
– Ikke relevant
Han understreket barnet sin manglende, genetiske tilknytning til foreldrene.
– En kan da stille spørsmål ved om dette bryter med lovens formål om at bioteknologi skal brukes med respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet.
Helseministeren mener argumentet om at det allerede i dag finnes adoptivbarn som vokser opp uten genetisk tilknytning til sine foreldre ikke er et «relevant argument».
– Formålet med adopsjon er noe helt annet. Nemlig å dekke barnets behov for foreldre.
Norge unik
Annonse
I følge meldingen fra regjeringen vil Norge komme i en unik posisjon hvis man tillater donasjon av befruktede egg.
«Få land tillater embryodonasjon. I for eksempel Danmark er både sæddonasjon og eggdonasjon tillatt, men donoregg og donorsæd kan ikke brukes i samme behandling», heter det i meldingen.
Donasjon av befruktet egg
I innstillingen fra helsekomiteen, har som nevnt Ap, Frp, Sv og Venstre dannet et flertall som tillater donasjon av befruktet egg.
Men Frp er ikke med på merknaden i innstillingen fra Ap, Sv og Venstre om at det bør «åpnes for donasjon av sæd og egg samtidig». Disse argumenterer med at «det er galt å nekte par som trenger både sæd og egg på bakgrunn av at barnet da ikke vil ha genetisk tilknytning til sine foreldre. Det er allerede mange barn i Norge som ikke har genetisk tilknytning til foreldrene sine».
Hva mener Frp?
I debatten i Stortinget tirsdag, lurte derfor helsepolitisk talsperson i Sp, Kjersti Toppe, på om Frp faktisk støtter embryodonasjon, siden de ikke var med på merknaden.
– Jeg lurer på hva Frp egentlig mener om embryodonasjon. Er dere for eller imot, spurte Toppe.
Annonse
– Vi mener at dette er et utfordrende spørsmål. Utgangspunktet vårt er at vi er positive, men vi ønsker å bruke tiden frem til lovforslaget kommer, for å se nærmere på dette spørsmålet, svarte Bård Hoksrud (Frp).
Sæddonasjon
Flere spørsmål var oppe i debatten. Blant dem var sæddonasjon, som i dag er tillatt med åpen donor. En donor kan donere bort sæd til åtte barn, fordelt på seks familier.
Et flertall av komiteens medlemmer fra Ap, Frp, SV og Venstre ønsker imidlertid at begrensninger for bruk at donorsæd må settes til antall familier, og ikke til antall barn.
Heller ikke dette var helseministeren enig i.
– Dette forslaget virker mot sin hensikt. Forslaget gir noen familier mulighet til å få en større søskenflokk med samme donor. Jeg er ikke nødvendigvis enig i at dette skal prioriteres foran sæddonasjon til flest mulig barnløse par, sa Høie.
Det er i dag vanskelig å rekruttere sæddonorer. Kun halvparten av det antatte sædbehovet doneres.
Komiteen er enig om å innføre en plikt for foreldre til å fortelle barnet hvis det er unnfanget ved donasjon. De ønsker også at barnets rett til å kjenne donors identitet, senkes fra 18 år til 15 år.
