Holder bibelkurs for drapsmenn

Han har gått inn og ut av fengselet i Arendal i 21 år. Rino Rudsli er prest for drapsmenn, voldtektsforbrytere og langere.

– Det siste året har jeg hatt 31 begravelser, sier Rudsli.

Nylig ledet han begravelsen for en mann som var blitt drept på en gård i Åmli.

– Jeg forrettet i bryllupet til ekteparet som er tiltalt for drapet, forteller fengselspresten og presiserer at saken fortsatt under etterforskning.

Sykdom ble vendepunkt

Den dramatiske hverdagen til Rino Rudsli startet i 1996. Etter ti år som hardtarbeidende forsikringsagent ble han syk.

– Jeg jobbet meg i stykker, sier Rudsli.

Men sykdommen skulle vise seg å skjule en velsignelse.

– Det var da jeg fikk kallet fra Gud. Jeg skjønte lite av det fordi jeg var helt blank når det gjaldt kristen tjeneste, men jeg forstod at jeg skulle være et vitne, forteller han.

Stillheten i cella

En til to ganger i uken besøker Rudsli Arendal fengsel. Da vandrer han gjennom de ulike avdelingene og prater med de innsatte.

Han har hatt over 50 bibelkurs totalt, 11 av dem innenfor murene. Deltagerne på kurset sitter inne for vinningskriminalitet, voldtekt, incest og mord.

– Hvordan responderer de på bibelundervisningen?

– Det er lettere å ha et bibelkurs i fengselet enn å ha det i menigheten. I cella får de en helt spesiell ro, det er stille, og de får tid til å se livet i perspektiv. Det er som i fortellingen om den fortapte sønn. Det var først da han satt i grisebingen at han begynte å tenke på Gud, sier Rudsli.

Et lysende kors

En gang hadde presten meg seg et glasskors inn i fengselet. Etter andakten fikk alle de innsatte hvert sitt telys. Deretter ble de invitert til å tenne lyset og plassere det på korset.

– Alle tente lys bortsett fra en gutt som var muslim. Da snudde de andre gutta seg til ham og sa: Vil ikke du komme også? Så kom han og tente et lys. Da vendte en av gutta seg til fengselsbetjenten og sa: Du må vel ha noe i livet du og som du ønsker å legge frem for Gud? Betjenten kom ruslende fram og tente et lys. Så stod vi der alle sammen rundt det lysende korset og ba Fader Vår sammen, forteller Rudsli.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Tok imot Jesus og tok sitt liv

Fengselspresten opplever at han møter en sterk lengsel hos mange etter evigheten.

– En av dem som alltid lengtet var en ung mann som var inn og ut av fengselet, sikkert fem-seks ganger. Hver eneste gang ble jeg kontaktet for å be sammen med ham.

Siste gang Rudsli møtte den unge mannen ønsket han å ta imot nattverd.

Bøyde kne

Fengselspresten møter ikke bare innsatte. Han møter også ansatte i fengselet.

– Jeg husker spesielt en. Han var svær og hadde mørk stemme. Brødrene hans og konen hans var kristne, men han klarte ikke å tro, forteller Rudsli.

En lillejulaften ringte betjenten. Konen hans var død.

– Jeg var sikker på at han skulle be meg om å holde begravelsen. Men i stedet sa han: Vi ble enige om at vi skulle møtes i himmelen, forteller Rudsli.

Mannen ble en aktiv kristen og engasjerte seg i en lokal menighet.

– For meg illustrerer denne historien hvilken lengsel mange har, men likevel hvor vanskelig det er å bestemme seg.

Underviser humanetikere

Selv om det kan være vanskelig for folk å tro, blir det ikke lettere når kristne møter kirkefremmede med krav.

– Jeg tror vi som kristne alt for lett kan lage trosgettoer, og så prater vi mye om de der ute. Men mange der ute har en barnetro i tillegg til mye undring. Da er det viktig at vi ikke møter dem med bombastiske meninger og krever at de skal tro akkurat som oss, sier fengselspresten.

Livet til Rudsli gir ham åpne dører overalt. De siste årene har han undervist konfirmantene til Human-Etisk forbund.

– Jeg prater om hva det vil si å bry seg, og så snakker jeg om å ta riktige valg i livet, forteller Rudsli.