Holder biskoper ansvarlig for å tie om livet etter døden

«Det er prestane i Den norske kyrkja sin fordømte jobb å formidle denne sanninga som Jesus gjorde mogleg for kvar den som tek i mot han i tru. Han som vann over djevel, synd og død.»

Har Gud en plan B

Ordene tilhører Randi Førsund, filmskaper og folkekirkemedlem fra Førde.

De stod i Vårt Land i slutten av februar, midt i debatten om frelse og fortapelse.

Den begynte etter at osloprest Sunniva Gylver i videoandakten Plussord filosoferte over om Gud kunne ha en plan B for de som ikke tror på Jesus når de dør.

Alle unntatt brudgommen er velkomne

«Ei kyrkje som set strek over fortapelsen er ikkje styrt av Den heilage ande», skriver Førsund i leserinnlegget.

Der beskriver hun folkekirken som et bryllup der alle er velkomne unntatt brudgommen, «han som har betalt alt og invitert til fest.»

Det som tvang henne til å sette seg ned ved tastaturet, var imidlertid en annen overskrift, der prost Ingeborg Sommer begraver fortapelsen:

– Det er en feilslutning at alle som ikke tror på Jesus skal til helvete, hevder prosten.

Konstruerer en ny sannhet

Da måtte Førsund handle. For nå hadde det gått for langt. Nå konstruerer vi en ny sannhet, tenkte hun.

– Hvis vi skal ha sånne ledere som talsmenn for kristentroen her til lands, så er det ikke rart at kirkene er tomme, sier hun, og legger til:

– Jeg synes de gjør Jesu budskap så grått og kjedelig. Jeg begriper ikke at de kan gjøre en gave som det evige liv så usexy, sier filmskaperen.

Kom tett på

Da hun mistet moren i 2018, kom problemstillinger knyttet til død og evig liv tett på.

Hun hadde alltid regnet seg som en troende og ba til Gud, men på den tiden skjedde det kun sporadisk.

– Jeg hadde ikke forstått «hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror», sier hun og siterer fra Efeserbrevet.

Sterk dødsangst

Førsund hadde en sterk dødsangst og ville ikke høre snakk om død da den brått rammet hennes nære familie.

Prestene hun snakket med virket ikke som de trodde mer på det evige liv enn en humanetiker gjør. Videre tenkte hun at hvis Jesus svettet blod da han døde på korset, mens kappekledde prester og biskoper sa at de ikke visste hva som skjer når vi dør, så fikk det bare være.

– Må slutte å dra Hallesby-kortet

Men hun er ennå ikke utmeldt. Tvert i mot så har hun gjort det hun føler at hun kan, nemlig å skrive og engasjere seg. Det skjedde etter hun fikk kontakt med presten som hadde døpt henne, Odd Sverre Hove.

– Han var med og berget meg og troen min.

Filmskaperen er bestemt:

– Vi må slutte å dra Hallesby-kortet for å unngå å ta debatten om de to utveiene, sier hun.

– Hva mener du med det?

– Jeg sa en gang til Odd Sverre at Ole Hallesby er den siste teologen som turte å forkynne evangeliet, og nå synes jeg tordentalen blir brukt til å unngå å snakke om livets to utganger. Det blir det samme som å si at en ikke kan ha endetidsforkynnelse fordi folk blir skremt av det.

– Har gått for langt

Selv blir Randi Førsand rystet når hun hører folk si at en opphører å eksistere når en dør.

– Jeg synes det er helt grusomt. Da har vi gått for langt.

Førsund påpeker at det eneste som står i hodet på et sørgende menneske i møtet med døden, er «hva skjer nå» og «hvor går ferden».

Hun er tydelig på at hun, som et bibeltroende medlem i Den norske kirke som daglig ber og leser i Ordet, kan svare på det.

– Sover på post

Hun er skuffet over biskopene i Den norske kirke.

– Å være biskop er noe av det mest kontroversielle en kan være i 2024. Det bryter i en tid der alle vil være sin egen Gud. Det går ikke an å være biskop uten å komme i skuddlinjen, men de sover på post. Vi hører ingenting om annet enn det som er populært å mene. Kirken vår er blitt statsfinansiert teater som spiller for tomme hus.

– Må ta en debatt nå

Helt konkret etterlyser Førsund at biskopene i Den norske kirke sier noe om de viktige kristne sakene som omhandler livets begynnelse, Jesu gjenkomst og hva som skjer etter døden.

– Det er dette vi må ta en debatt om nå. Biskopene er frampå når det gjelder politisk korrekte saker som klima og flyktninger, mens det som er deres jobb - evangeliet - vil de ikke snakke om.

– Skapte Hallesby tro og tillit til Kristus?

Preses Olav Fykse Tveit sier til Dagen at hans kolleger jobber hardt for å styrke alle som forkynner evangeliet og tar alt som gjelder Guds frelse på alvor.

– Vår oppgave er å forkynne evangeliet, og det oppfatter jeg også er et anliggende for Sommer og Gylver, sier han.

Fykse Tveit er usikker på om Hallesby egentlig fikk frem evangeliet.

– Skapte han tro og tillit til Kristus ved å forkynne på en slik måte, eller var det frykt som satt igjen?

– Det er ikke fortapelsen, men Kristus vi tror på

– Men det er et alvorlig tema, og ingen vil at familie og venner skal få fortapt, selv om det måtte skape frykt?

– Vi snakker om troens hemmeligheter her og ber i kirkebønnen: Gud miskunn deg over alle mennesker.

Han spissformulerer:

– Det er ikke fortapelsen vi forkynner, men det er Kristus vi forkynner til tro. Vi må være forsiktige med å sette alt på en enkel formel. Det gjør ikke Bibelen heller.** Det vi kan si noe klart om er evangeliet og Guds kjærlighet til oss i Kristus. Hvordan det går med oss etter dette livet, er i Guds hånd.

En evig himmel for alle

Ingeborg Sommer skriver i en e-post til Dagen at hennes poeng er at Bibelen og troen gir et håp om en evig himmel for alle. Hun avviser at hun forkaster fortapelsen.

– Jeg sier at «vi gjør troen for liten om det å være fortapt handler om å komme til helvete». Fortapt er noe vi kan være og bli midt i vår verden. Å være frelst betyr for meg å leve i denne nåden her og nå. I møte med døden kan vi ikke gjør noe annet enn å legge alt over i Guds hender.

Må stadig ta samtalen om livets to utganger

Sunniva Gylver skriver i en e-post til Dagen at kirken - med den bibel, bekjennelsesskrifter og historie den har - er nødt til stadig å ta samtalen om frelse, fortapelse og livets to utganger

– Men jeg har null tro på at den tabloide versjonen Førsund skisserer, skal gjøre at flere mennesker får øynene opp for evangeliet.

– Tror at folk skal lide i all evighet

Gylver viser til at hun har et par hundre sjelesorgsamtaler i året, mange av dem med mennesker som har vendt ryggen til kirken.

– Det skjer ikke på grunn av at prester gjør «en gave som det evige liv så usexy», men fordi de har med seg en forestilling om at kristne, uten å blunke, kanskje med et litt beklagende skuldertrekk, virkelig tror på at folk som ikke tror som dem, skal lide i all evighet, mens de riktige kristne skal kose seg med sitt himmelske lørdagsgodt.

Hvordan kan det være liv i helvete?

Presten og doktorgradsstudenten utfordrer Førsund i seks spørsmål:

* Hvis Gud er allmektig, hvordan kan Gud tape en stor andel av sine elskede skapninger, til djevelen?

* Hvis Gud er absolutt godhet, hvordan kan Gud ha en frelsesplan som inkluderer evig pine?

* Hvis Gud er kilden til alt liv, og Gud ikke er i helvete, hvordan kan det være liv i helvete?

Hvordan funker det å skremme folk til himmelen?

* Hvordan klarer du å leve med en tro på at mennesker du elsker som ikke tror (du har vel noen av dem), skal lide i all evighet?

* Hvorfor ser du bort fra alle de stedene i skriften som beskriver hvordan Kristus skal bli alt i alle, og alt i himmel og på jord skal sammenfattes i Kristus?

* Hvordan kan du tenke at det funker å true eller skremme folk til himmelen?

Inviterer på kaffe

Gylver avslutter med å invitere Førsund til en kaffe for å dele tanker om temaene.

– Jeg håper vi som kirke kan holde samtalen om hva som skjer etter døden, i gang på gode måter. For den lever blant folk uansett.

** I en tidligere utgave stod Fykse Tveit sitert slik:

– Det er ikke fortapelsen, men Kristus vi tror på. Troen er vår tillit til Gud. Vi må være forsiktige med å sette alt på en enkel formel.

Det er nå rettet.