Holdt den første yoga-gudstjenesten i Bergen: – Det var helt magisk

May-Lindis Onarheim stiller seg opp på kirketrappen ved Bergen Domkirke med yogamatte i hånden. Det er snøvær i Bergen, og «dørstokkmila» er lang, men Onarheim og venninnen har kjørt langt for å få med seg den første yogagudstjenesten i Bergen.

– Jeg hadde bare så lyst til dette, forteller hun.

Onarheim omtaler seg som et åndelig menneske. Hun driver med healing og snakker om Kristus-energi.

– Den er ganske heftig, sier hun.

At kirken har åpnet for yoga, synes hun er fantastisk.

– Dette har jeg ventet lenge på, sier hun.

Yogamatter på golvet

Etter hvert som folk kommer inn i kirken, ruller de ut yogamattene sine. Kirkebenkene brukes for anledningen til oppbevaring av klær og sko. Ikke overraskende er kvinnene i flertall, men også flere menn deltar - de fleste ganske unge.

Prest i Mariakirken, Beate Iren Lerdahl, ønsker velkommen i «Skaperens og Frigjørerens og Livgiverens navn» etter at kirkeklokkene har ringt.

Dialogprest May Bente Stuart Matre holder en kort refleksjon der hun snakker om stillhet. «Vi må våge denne skjøre stillheten for å være i kontakt med det dypeste i oss, få kontakt med følelser og lengsler, slik at Gud kan møte oss der vi trenger det mest,» sier hun.

Matre knytter refleksjonen opp til historien om Elia som møter Gud i stillheten, og et vers fra Jesaja 30,15: «I stillhet og tillit skal din styrke være.»

Tar yoga inn i kirkevarmen

«Løfte hjertet opp mot himmelen»

I 45 minutter leder Margunn Aguilar selve yoga-økten.

Bortsett fra korte, rolige instruksjoner fra Aguilar, er det helt stille i rommet. «Lag ditt eget stille rom inne i deg selv» «Løft hjertet ditt opp mot himmelen». «Få pusten bak hjertet», oppfordrer hun.

Gang på gang gjentar hun ordene «løfte opp hjertet».

I et intervju med Dagen i etterkant forteller hun at det er første gang hun har ledet en yoga-økt i kirken.

– Det gjør meg ydmyk. Jeg var mye i kirken da jeg var liten. Å være her i dag er litt som å komme tilbake.

– Man kan bruke yoga til det man vil

– Du bruker ord som å «løfte opp hjertet». Er det et vanlig språk innenfor yoga?

– Kanskje, men det er også en måte å fysisk få oss til å åpne mer opp for pusten.

– En del kristne vil si at yoga er åndelig. Hva tenker du selv?

– Man kan bruke det til det man vil og og det man trenger det til. Om noen sier det er åndelig, så er det sikkert det for dem.

– Men ikke for deg?

– Det spørs hva du legger i ordet åndelig. For meg er yoga en måte der jeg opplever at jeg kommer tilbake til meg selv, via kroppen.

Kroniske smerter

Aguilar forteller at yoga hjelper henne til å finne stillhet i en tilværelse der hun lever med kroniske smerter.

– Kanskje er det også en hjelp til å koble meg opp mot noe som er større enn meg selv?

– Hva tenker du om at kirken åpner for yoga?

– Jesus sa noe om at han ville at alle barna skulle komme til ham. Kanskje er det litt i den ånden? spør Aguilar.

– Føltes ikke fremmed

På yogagudstjenesten på mandag er det en god blanding av kirkefremmede og kirkegjengere. Hildegunn Gjerdal er i siste kategori.

– Jeg er vant til å gå på gudstjeneste, så dette føltes ikke fremmed i det hele tatt. Å løfte hendene opp mot alteret opplevde jeg som veldig stort. Så var det fantastisk å ligge på golvet og se opp på bildet som Håkon Gullvåg har malt av «Oppstandelsen».

For Gjerdal var det en god opplevelse å starte treningsøkten med Guds Ord og med Fadervår og velsignelsen til slutt.

– Ofte, når jeg er i kirken, kan jeg begynne å tenke på andre ting. Her handlet det om å finne den indre roen.

– Noen mener at det er religionsblanding å ta yoga inn i kirken?

– Jeg tenker ikke på den måten. Jeg gjør øvelser, og de kan jeg knytte til min tro. Personlig kjenner jeg ikke noen form for østens mystikk eller noe sånn.

– Helt magisk

På en matte helt fremst i kirken er May-Lindis Onarheim i samtale med en av byens prester.

– Det var supertinteressant å snakke med henne. Vi har så mye til felles, sier hun til Dagen.

– Hvordan opplevde du yoga-økten i Domkirken?

– Helt magisk. Deilig. Det føltes veldig riktig. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke har gjort dette for lenge siden.

– Yogatimen var rammet inn av Fadervår, velsignelsen og en introduksjon. Hvordan opplevde du det?

– For meg var det helt greit og naturlig. Men det hadde også vært greit om det kun var Margunn (yogalæreren) som ledet oss.

– Kommer du tilbake?

– Absolutt. Dette vil jeg være med på.

Gledelig overrasket

Prest Beate Iren Lerdahl har en litt trøblete fot og opplevde yogaøvelsen som en kraftanstrengelse. Hun er gledelig overrasket over oppslutningen og den store spredningen i alder.

– Det var en fin ro, konsentrasjon og god stemning i rommet, sier hun.

Lerdahl forteller at hun så kirkerommet fra helt andre vinkler under yoga-økten. En liten stund ble hun liggende og se opp på prekestolen.

– Men det er noe evangelisk med det også. Jeg tror at evangeliet kommer nedenfra. Det er alltid fint å ha den posisjonen og øve seg på det, sier hun.

Yoganetter med kor og kirkemusikk

Lerdahl har tidligere arbeidet i Nidaros. Der hadde de yoganetter i forbindelse med Olavsfestdagene - kun avbrutt av kor og kirkemusikk.

Presten har erfaring fra mediyoga, en forkortelse for medisinsk yoga. Hun hadde ingen skrupler med å ta yoga inn i kirken.

– Vi er begge prester og har lagt det opp på en måte vi kan stå for.

«Syngebolle»

Før og etter yogaøkten slo Lerdahl på en «syngebolle».

– Det er en slags kirkeklokke, men har bakgrunn i østlig tradisjon.

– Hvorfor bruker du noe fra østlig tradisjon?

– Fordi jeg synes lyden er fin og fordi den var en del av min meditasjonslederutdannelse fra St. Olavsgården i Sverige. Der lærte jeg å praktisere kristen dypmeditasjon. Da startet vi alltid med å slå på den syngebollen.

– En vei til Gud

I 2020 hadde Dagen et intervju med Karoline Astrup, sokneprest i Asker menighet. Hun fortalte at hun fikk et møte med Gud gjennom yoga.

Også Lerdahl tror at yoga kan være en vei til Gud.

– Det er også noe av poenget med at vi arrangerer disse gudstjenestene. Ønsket er jo å nå folk som er kirkefremmede. Derfor har vi også med forkynnelse og lesing av tekster fra Bibelen.

– En del kristne mener at yoga ikke hører hjemme i kirken?

– Det vi ser er at yoga er noe som folk holder på med. Noen gjør det veldig mye. For oss handler det om å treffe folk på hjemmebane, i det de er opptatt av å gjøre ellers. Jeg synes ikke det har noe med religionsblanding å gjøre, fordi vi holder fast på de kristne rammene.

– Håpet er at de vil forbinde det med Gud

Som dialogprest er May Bente Stuart Matre i kontakt med mennesker som opplever kirken som fremmed. En av dem skal ha begynt å gråte da hun hørte at de skulle ha yogagudstjeneste.

– Hun fikk et håp om at det rommet hun hadde forlatt for mange år siden, fordi det opplevdes «for trangt», kanskje hadde plass for henne.

– Hvis noen opplevde et hellig nærvær mens du utøvde yoga - vil de forbinde det med yoga eller med Gud?

– Mitt håp er at de vil forbinde det med Gud fordi det skjer i kirkerommet innenfor en tydelig ramme.

– Lengst erfaring

– Hvorfor valgte dere Margunn Aguilar som yogalærer?

– Grunnen er at jeg har gått på yoga hos henne. Hun er vel den av yogainstruktørene som har lengst erfaring og som har reist rundt hele verden og deltatt på all verdens kurs. Hun er vokst opp i en kristen sammenheng, men er ikke spesielt aktiv der nå, men hun har hatt sin søken.

– Yoga skal ikke definere gudstjeneste

– Joachim Grün, som har skrevet og undervist mye om kristen meditasjon og hvordan østens mystikk utfordrer vår kristne tro, sier at yoga verken kan eller bør få definere hva en gudstjeneste er. Han er derfor kritisk til ordet «yogagudstjeneste». Hva tenker du?

– Jeg er enig i at yoga verken kan eller bør få definere hva en gudstjeneste er. Vi vurderte å bruke andre ord som «bevegelse i bønn», men som dialogprest tror jeg at ordet yoga kommuniserer bedre med de jeg har lyst til å nå. Jeg vet at det kan oppleves fremmed for en del i kristne sammenhenger, men de har sin gudstjeneste, og den skal ikke jeg rokke ved. Dette er et tilbud til en annen gruppe.

Teolog advarer mot å demonisere yoga

– En meditativ praksis

– Hvor går grensen for hvor stort kirkens rom skal være?

– Jeg tenker at det må kunne romme alt i et menneskes liv, men det betyr ikke at man skal gjøre alt i kirken som man holder på med ellers. Yoga er en meditativ praksis som relaterer mye til pust. Selv forbinder jeg pusten med at jeg er skapt av Gud. Etter at jeg begynte med yoga, har jeg fått mer tak i det, forteller Matre.

– Dere har sagt at det er mye ånd og sjel i kirken, men lite kropp. Må vi ty til yoga for å få mer kropp inn i kirken?

– Nei, men for meg er yoga en måte å bevege meg på som har vært forløsende. Jeg gikk på yoga på grunn av stive muskler. Jeg oppsøkte det ikke som en åndelig praksis, sier Matre.

Etter å ha holdt på med yoga opplevde hun at troen og relasjonen til Gud ble fordypet. – Jeg kjenner flere med de samme erfaringene. Mange hevder at yoga fører oss vekk fra Gud, i en østlig retning. Men flere erfarer at det fører dem i kontakt med Bibelens Gud, sier hun.