Hører mindre teologisk debatt i kantinen

Tross koronarestriksjoner har starten på studieåret vært bortimot normal på MF - vitenskapelig høyskole.

– Den største forskjellen er at undervisningen av de største gruppene må foregå digitalt, forklarer rektor Vidar L. Haanes.

Han er gjest i den nyeste utgaven av Dagen-podkasten Tore og Tarjei, som du kan lytte til her:

– Hva er de største forskjellene på teologistudiet da du begynte og nå?

– Studiet den gangen var seks år med teori. Så kom praktikum som et syvende år. Hvis vi ville ha praksis, måtte vi skaffe det selv, sier Haanes.

– I dag er dette integrert i mye større grad. Hele studiet et seksårig prestestudium der de får del i praksis helt fra starten, sier han.

Mindre dogmatikk

– Har det endret seg mye hvilke spørsmål teologiske studenter er opptatt av?

– Ja, det har endret seg ganske mye. Vi var opptatt av teori og kunne sitte og drøfte tunge teologiske problemstillinger i kantinen, og vi var også opptatt av de forskjellige lærestrider som gikk rett gjennom MFs lærestab og kristenlivet, sier Haanes.

Han nevner at spørsmål som kvinnelige prester, men også tunge teologiske spørsmål, ble drøftet veldig mye.

– Det skjer i mindre grad nå. De fleste studentene våre er mer praktisk orientert.

Krav om toleranse

– Hva tenker du det er uttrykk for?

– Jeg tror det henger sammen med samfunnsutviklingen generelt. Det er en helt annen bredde i samfunnet. Vi møter enkeltmennesker, medstudenter og naboer som har en helt annen bakgrunn, sier han.

En konsekvens er at han tror man blir «nødt til å få en form for toleranse mot andres meninger».

– Da er vi mer opptatt av å vise hvordan vi som kristne lever og hvordan vi er kirke og ikke nødvendigvis så mye diskutere mer spissfindige teologiske spørsmål.

Personlig kirkehistorie

Ut fra den kirkelige bredden i Haanes´ egen nære familie var det nærliggende at nettopp kirkehistorie skulle bli hans eget spesialfelt.

Farfaren var hovedstyreformann i Norsk Luthersk Misjonssamband i 16 år. Mormoren vokste opp i USA som datter av skipsrederen Martin Mosvold og ble nærmest baptist.

– Ulike familiemedlemmer valgte helt ulike sammenhenger, fra Misjonssambandet til Misjonsforbundet, forteller Haanes.

Faren Leif Haanes ble en sentral skikkelse i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og Santalmisjonen, som senere ble en del av Normisjon, samt i den internasjonale Lausanne- bevegelsen.

Avgjørende spørsmål

I podkastepisoden svarer Haanes på flere spørsmål om hva han ser som de sentrale teologiske debattene og skillelinjene i dag, og hva som forklarer at slike uenigheter oppstår. Selv mener han det helt avgjørende spørsmålet er synet på Jesus Kristus som sann Gud og sant menneske.

– Jeg har litt problemer med at mye av den teologiske debatten har gått på nyanser i skriftsyn og synet på samlivsetikk, oppsummerer Haanes.

Nye erfaringer

Han blir også spurt om hvordan han møter innvendinger fra kristne som er oppgitt over akademisk teologi som tilsynelatende dekonstruerer tradisjonelle kristne overbevisninger.

– Jeg tenker at det egentlig ikke er riktig, men at det samtidig er mye sant i det, sier Haanes.

Rektoren mener en av akademiske teologers oppgaver er å stille spørsmål ved etablerte sannheter.

– Dessuten har praksis, erfaring og følelsesliv fått en ganske sterk rolle de siste årene, sier han.

Samtidig mener han dette ikke er noe nytt, men at det gir andre utslag enn tidligere tiders erfaringsteologi. Den levde i et kristent enhetssamfunn med blant annet vekkelsesmiljøer.

– Nå må både fagteologien og våre studenter forholde seg til en hel rekke syn og erfaringer, og gi både gode svar og forskningsbaserte svar, sier han.