Høyre sikrer flertall for forbud mot konverteringsterapi
Både Høyre og Venstre begrunner sin støtte med at forbudet ikke er absolutt.
Etter fire år med tautrekking på Stortinget er det klart at det er flertall på Stortinget for innføring av forbud mot konverteringsterapi.
– Vi kommer til å støtte regjeringens forslag, sier Turid Kristensen, Høyres medlem i Familie- og kulturkomiteen, til Vårt Land.
Etter planen skal Stortingets familie- og kulturkomité avgi sin innstilling 30. november og lovforslaget stemmes over i salen 7. desember.
Advarsler fra høringsinstanser
Solberg-regjeringen lanserte et forslag til forbud i juni 2021, med en øvre aldersgrense på 16 eller 18 år. Det inneholdt ikke forbud mot markedsføring.
Etter regjeringsskiftet samme år ble forslaget forkastet. Daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) gikk inn for et totalforbud.
I høringsrunden mente instanser som Riksadvokaten, Advokatforeningen og Norges Institusjon for Menneskerettigheter at forslaget kunne komme på kant med menneskerettighetene.
Avviser regjeringens fremstilling
Etter justeringer mener Høyre at forslaget ligger tett opp til Solberg-regjeringens forslag fra 2021.
– Utad har regjeringen kommunisert at det et totalforbud, men det er det jo ikke. Vi forholder oss til det som ligger på bordet, sier Turid Kristensen til Vårt Land.
Høyre støtter også forbudet mot markedsføring og den økte strafferammen. Den er nå bot eller fengsel inntil 3 år, og 5 år hvis overtredelsen er grov.
Avviser forbud mot samtaler
Stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) er saksordfører for lovforbudet. Han er enig i at et totalforbud ville kunne stride med retten til privatliv og religionsfrihet.
– Men i lovforslaget vi nå skal behandle, legges det ikke opp til et absolutt forbud, sa Almeland til Minverva i forrige uke.
Også han mener justeringene etter høringsrunden er tilstrekkelige.
– Det forslaget som ligger på bordet i dag er innenfor rammene knyttet til menneskerettighetene, sier Venstre-politikeren.
– I den nye lovteksten tydeliggjøres det at lovforbudet ikke er absolutt, ved at konverteringsterapien må «krenke en annen». Vilkåret er ment å tydeliggjøre at handlingen må overstige en viss terskel for å medføre straffansvar, legger han til.
– Det avgjørende her vil være om disse samtalene vil krenke personen som deltar i dem, for eksempel hvis den personen snakker med gir uttrykk for at homofili er en sykdom eller sykelig tilstand, som kan og bør kureres.
Bekymret for uklarhet
Almeland understreker at det ikke innføres forbud mot å snakke sammen.
– Jeg tror dette er den vanligste misforståelsen ved dette lovforslaget. Det er en praksis som skader mennesker vi skal forby, nemlig at noen går aktivt inn for å endre noens kjønnsidentitet. Dette er behandling vi vet er skadelig for mennesker. Det å få hjelp vil på ingen måte bli forbudt heller med dette forslaget, sier han til Minerva.
Flere organisasjoner og kirkesamfunn har uttrykt bekymring for det de oppfatter som uklarhet i forslaget.
– Dette kan bli krevende, sa generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd til Dagen da Stortinget inviterte til muntlig høring om forslaget i september.
Hermansen fortalte at mange av medlemskirkene er usikre på hva forbudet faktisk omfatter, og savner at det presiseres i lovteksten at sjelesorg ikke rammes.
Det tror han vil føre til at mange vil kjenne på økt berøringsangst for å samtale om seksualitet og kjønnsidentitet i sjelesorgrommet.