Human-etiker: Hvorfor forby koranbrenning, men tillate brenning av kors?
Danskene får trolig forbud mot «utilbørlig behandling av en religiøs gjenstand». Hva betyr det i praksis?
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringen i Danmark vil stanse koranbrenning og dempe illsinte reaksjoner fra muslimske land. Derfor har de lagt fram et forslag til en ny lov.
Men muslimenes hellige bok er ikke eksplisitt nevnt i den foreslåtte lovteksten. Der handler det om «utilbørlig behandling av en gjenstand med religiøs betydning for trossamfunn.»
Annonse
Som kjent finnes det flere religiøse gjenstander enn muslimenes hellige bok.
Myntet på hellige bøker
Da lovforslaget ble lansert, uttalte utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (V) at det vil gjøre det straffbart «offentlig å brenne Bibelen eller Koranen».
På regjeringens faktaark om bakgrunnen for lovforslaget blir det også nevnt at offentlig ødeleggelse av jødenes Torah og hinduenes Veda-skrifter blir omfattet av loven.
Men hvilke andre «religiøse gjenstander» er omfattet av forslaget?
• Kan man brenne et omslag av Koranen hvis boken ellers er fylt av blanke sider?
Flere opposisjonspolitikere stilte dette spørsmålet under et møte med justisminister Peter Hummelgaard nylig.
Hans svar var et klart nei, ifølge avisen B.T.
Annonse
• Kan Rasmus Paludan, Nordens mest kjente koranbrenner, dele gamle videoer av sine koranbrenninger?
Dette vil justisministeren ikke svare på. Han understreker at loven er myntet på framtidige handlinger – ikke forhold som ligger tilbake i tid.
• Kan man lage en avskrift av Koranen og brenne den? ville andre politikere vite.
Til dette svarte statsråden at han hadde vanskelig for å se at det vil være omfattet av forbudet.
• Flere partier vil endre lovteksten slik at den ikke rammer kunstneriske uttrykk.
Foreløpig er regjeringen avvisende til dette.
Å brenne et kors vil nær uungåelig være en utilbørlig behandling av en religiøs gjenstand.
Christian Lomsdal, leder i Human-Etisk Forbund
En dansk-iransk kunstner har gjort seg bemerket med å makulere Koranen og utstille remsene på et bedeteppe i et kunstgalleri. Dette vil ikke bli tillatt hvis Hummelgaard får det som han vil.
Han gjør det klart at loven ikke rammer satiretegninger.
Annonse
• Men hva om noen tegner profeten Muhammed på en koran? Er det en «utilbørlig behandling»?
– Jeg vil trygt la det være opp til en domstol å avgjøre alle de kreative eksemplene, repliserer justisministeren.
– Gjeninnføre blasfemiparagraf
Mens regjeringens forslag omfavnes av hele bredden av danske kirke- og kristenledere, er motstanden sterk fra humanistisk hold. Lederne i alle de nordiske humanistforbundene mener forslaget framstår som et forsøk på å gjeninnføre en blasfemiparagraf.
– Det fordømmer vi på det sterkeste, heter det i et innlegg signert av blant andre Christian Lomsdalen.
Han er styreleder i norske Human-Etisk Forbund (HEF).
– Loven ville for eksempel gjort Andres Serranos kunstverk «Piss Christ» ulovlig. Den jevne svartmetallkonsert ville bli umulig å gjennomføre. Og det vil gjøre det særdeles vanskelig for en komiker å ta med seg en bibel på scenen som en del av en opptreden, heter det i humanistenes innlegg slik det er publisert i Aftenposten.
«Godt nytt for satanister»
Annonse
Spørsmålet om brenning av kors på black metal-konserter ble tatt opp på det nevnte møtet med justisminister Hummelgaard.
Steffen Larsen fra partiet Liberal Alliance går gjerne på slike konserter. Han ble overrasket da statsråden kom med det avisen omtaler som «godt nytt til satanister»:
Forbudet omfatter kun utilbørlig behandling av krusifikser – altså kors med en Jesus-figur på.
– Så spør jeg og får vite at krusifikset er svært viktig for katolikker. Men jeg forstår ikke helt hvorfor man gjerne kan brenne et kors når man ikke kan brenne et krusifiks eller en koran, sier folketingsmedlem Larsen.
Christian Lomsdalen stiller seg undrende til et slikt resonnement.
– Med tanke på at det danske lovforbudet er så generelt som det er, og med tanke på hvor viktig korset er for alle kristne, så klarer jeg ikke å se at den danske justisministeren har rett i sin påstand. Å brenne et kors vil nær uunngåelig være en utilbørlig behandling av en religiøs gjenstand. Spørsmålet er om justisministeren har sjekket dette med den danske folkekirken, for jeg mistenker at de er av en annen oppfatning, framholder HEF-lederen overfor Dagen.
– Regjeringen har lykkes
Jussprofessor Jens Elo Rytter mener regjeringen har lykkes med å lage et presist og avgrenset inngrep.
Annonse
Regjeringen bruker uttrykket «utilbørlig behandling av religiøse gjenstander.» Det gjelder ikke bare brenning.
Loven kommer fordi det er noen ute i verden som er blitt støtt over brenningene.
Elo Rytter, jusprofessor
– For ellers ville de som har brent Koranen, bare finne andre måter å besudle den på. Men man har også forsøkt å ta hensyn til ytringsfriheten. Loven omfatter ikke all kritikk og latterliggjørelse av religioner, sier jusseksperten til Danmarks Radio.
Hvilke handlinger er upassende eller hånende?
Professoren mener det kan oppfattes som «utilbørlig» hvis man tisser på Koranen eller på andre måter ødelegger den.
Den «egentlige» årsaken
Å vikle et regnbueflagg rundt den samme boken kan av retten ikke vurderes som «utilbørlig».
– Det vanskelig ved denne loven er hvem som skal definere hva som er utilbørlig. Vi sier det er domstolene, men loven kommer fordi det er noen ute i verden som er blitt støtt over brenningene. Det er egentlig dem regjeringen ønsker å imøtekomme med forslaget, mener Rytter.
– Alle vet hva det er tale om
Annonse
Kurt E. Larssen er kirkehistoriker og professor ved Fjellhaugs internasjonale høgskole i Aarhus.
Han viser til at Danmark har en rekke religionspolitiske lover, hvor lovteksten ikke sier eksplisitt hva loven reelt sett er myntet på.
– Vi har for eksempel det såkalte burka-forbudet, som heter noe annet i lovspråket, selv om alle vet at det handler om kvinners burkaer, skriver Larsen i en e-post til Dagen.
Han mener alle vet at denne saken handler om koranbrenning og at andre spørsmål er aktuelle bare i «juristenes og lovskrivernes krets».
