Human-etikerne inntar ny arena: – Vi lærer av kirken

Studentprester er vanlig på de fleste større læresteder. Nå er et humanistisk svar på den kristne samtalepartneren for studenter på vei inn i høyskoler og universitet.

I fjor fikk Human-Etisk Forbund (HEF) sin første studenthumanist. Det skjedde på Høgskulen i Volda. I disse dager er studenthumanist nummer to i ferd med å installere seg på NTNU i Trondheim.

Emma Skjølberg er rykende fersk i jobben, men har rukket å få etablere et tidspunkt der studentene kan treffe henne på campus. Hver onsdag vil hun være tilgjengelig for samtale der.

– Jeg har begynt å gjøre tilbudet kjent og har truffet fellesskapet som utgjør velferdstilbudet for studentene, inkludert studentprestene, sier studenthumanisten.

I løpet av neste år skal det etter planen komme flere slike stillinger. I neste omgang vil HEF gjerne ansette sykehus- og fengselshumanister.

Ikke medlem

Skjølberg har master i filosofi og sier hun har vært opptatt av den praktiske anvendelsen av filosofien i tillegg til den akademiske. Under videreutdannelse innenfor etiske og eksistensielle dialoger, ble hun introdusert for rollen som humanistisk livsveileder. Hun har ingen bakgrunn fra Human-Etisk Forbund.

– Men livssyn var naturligvis et tema ved ansettelsen, sier hun.

– Humanistiske verdier

Studenthumanisten sier at hennes viktigste oppgave blir å være tilgjengelig for studentene på NTNU.

– Jeg er åpen for samtale om alt som opptar en student, både små og store ting. Livet skjer, kanskje spesielt i studietiden. Da er det fint å ha noen å snakke med.

- Hva har du som humanist å tilby et menneske som strever med selvbilde, sorg eller som står foran vanskelige veivalg?

– Jeg tenker at dialog og dialogens verdier blir det viktigste. Der ligger det også mange humanistiske verdier som åpenhet, likeverd og et undersøkende fellesskap, sier Skjølberg.

– Supplement

Foruten treff-dagen på campus vil hun ha sitt faste arbeidssted på Human-Etisk Forbunds kontor i Trondheim og være tilgjengelig for studentene også der. Ellers håper hun å bidra inn mot velferdsarbeidet i studentsamskipnaden.

– Ser du på deg som en konkurrent til studentprestene?

- Absolutt ikke. Jeg ser på meg som et supplement til eksisterende tilbud.

Stein Ellinggard, studentprest ved NTNU, ser det som positivt at det kommer inn flere aktører på livssynsområdet.

–I et livssynsåpent samfunn vil det være behov for å snakke med folk som har ulike livssyn, enten det er kristne, humanister eller muslimer for den saks skyld, sier han.

Håper på samarbeid

Studentpresten ser ikke på studenthumanisten som en konkurrent og tror de på visse områder kan få til et samarbeid.

– Jeg har lagt merke til at den nye studenthumanisten er filosof og inviterer til samtale om eksistensielle spørsmål. Innenfor dette feltet kan prester og humanister ha mye å snakke om og kanskje arrangere kurs og temadager i felleskap.

Den invitasjonen tar studenthumanisten gjerne imot.

– Det er absolutt i den retningen jeg ønsker å gå, sier hun.

Inspirert av kristne

Hans Christian Nes, sjef for livssynsavdelingen i Human-Etisk Forbund, sier at livsveiledere plassert i institusjoner som høyere utdanning og sykehus er et satsingsområde for organisasjonen. Konseptet «humanistisk veiledning», der studenttjenesten inngår, er på mange måter inspirert av den kristne sjelesorgen.

– Vi humanister har mye å lære av kirken, seier Nes til Dagen.

Tar nytt steg

På vei mot 100.000 medlemmer går organisasjonen inn i en fase der porteføljen blir utvidet.

– Seremonier og det kristne kaller sjelesorg er kjerneaktiviteter i ethvert tros- og livssynssamfunn. Vi kaller det altså ikke sjelesorg, men livsveiledning. Helt til nå har vi ikke vært store nok til å prioritere dette, men nå er vi klare til å ta steget, sier Nes.

Korona-utsatt

På grunn av koronaen er planer blitt forskjøvet også i Human-Etisk Forbund. I år var det meningen at det skulle opprettes tre stillinger som institusjonshumanister. Så langt er én stilling opprettet i 2020.

- Vi har godt håp om å finne plass til tre nye slike stillinger på budsjettet for neste år, kanskje flere. Da tenker vi først og fremst på det vi kaller studenthumanister, men kanskje også på livssynsveiledere på sykehus, sier Nes.

– Lærer av kirken

Han håper samtaler kan komme i gang i løpet av høsten med Universitetet i Oslo og Oslo Met om studenthumanister tilknyttet disse lærestedene.

– Er det store bildet at Human-Etisk Forbund er i ferd med å bli mer utadrettet?

– I hvert fall mer tilgjengelig og på nye arenaer. Seremonier er for høytidene i livet, mens samtaletjenesten er like mye for de tunge stundene og de vanskelige livsvalgene, sier Nes.

– Blir dere med dette mer misjonerende?

– Jeg tror ikke institusjonsprester opplever seg som spesielt misjonerende. Det er vel riktigere å si at de er omsorgsfulle og ivaretakende. Slik sett ønsker vi å bli et humanistisk svar på denne typen presterolle.

– Noen vil si at dette er enda et eksempel på at dere kopierer kirkens måte å jobbe på?

– Jeg vil heller si at vi lærer av kirken, svarer Nes.

- Anerkjennelse til kirken

Han viser til filosofen Alain de Botton og hans bok «Religion for atheists», der han påpeker at ikke-troende har mye å lære av religionene.

– Det er noe av det vi gjør i Human-Etisk Forbund, etter beste evne. Det ligger en anerkjennelse til kirken når vi kopierer det vi synes er bra. Fra vår side er det et ønske om å videreutvikle den typen tros- og livssynstjeneste som de kristne kaller sjelesorg. Vi er ikke ute etter kirken eller andre trossamfunn, understreker Hans Christian Nes.

89 samtaler første året

Lone Ellingvåg Knutsen ble historisk da hun i fjor høst ble ansatt som studenthumanist ved Høgskulen i Volda. Hun ser på studentprester som kollegaer, ikke konkurrenter.

Etter ett år i jobben er hun overbevist om at det er stort behov for samtaletjenesten hun tilbyr.

Uke for uke har Knutsen laget en enkel statistikk, som omfatter antall samtaler fordelt på kjønn og tema. Totalt gjennomførte hun 89 samtaler i løpet av to semester. Vårsemesteret ble som kjent spesielt, med liten anledning til fysiske møter etter 12. mars.

– Ingen samtaler er like, men tematikken kan nok kokes ned til emner som identitet, ensomhet, forventninger, relasjoner og følelser, sier Norges første studenthumanist.

Knutsen sier at utgangspunktet er det hun kaller likeverdig samtale.

- Mitt verdenssyn skal ikke påvirke samtalen, men det vil kanskje påvirke hvordan jeg stiller spørsmålene, altså åpne og undrende, sier hun.

Behov for dialog

I motsetning til en studentrådgiver skal ikke studenthumanisten ha noen rådgivende funksjon, men føre «frie samtaler» med studentene. Hun opplever at mange unge ønsker å finne ut hva som rett for seg selv og at de trenger å kjenne på at de gjerne sitter med svaret på det selv.

- Men mange trenger noen å føre en dialog med for å bli trygg i sine valg, sier hun.

- Prestene er kollegaer

Høgskulen i Volda har ikke hatt egen studentprest på lenge. Sokneprestene i bygda fungerer delvis som studentprester, og kirken jobber med å få plass en egen studentprest i deltidsstilling. I så fall vil vedkommende dele lokaler med studenthumanisten - sentralt plassert i høyskolens hovedbygning.

– Jeg ser på prestene mer som kollegaer enn som konkurrenter. Vi har jo det samme målet om å være der for studentene, sier Knutsen.

Færre tror på Gud – humanetikere etterlyser grep

Human-Etisk Forbund utsetter alle vårens humanistiske konfirmasjoner

Frykter statlig meningspoliti