Human-etikerne på offensiven, men kirken tviholder på gravplassene
I flere byer er er det duket for kamp om hvem som skal forvalte gravplassene. Samtidig går et prestisjetungt utvalg inn for at disse fortsatt skal ligge under kirken.
I tusen år har det vært en tradisjon i Norge at gravplassen ligger i geografisk nærhet til kirkebygningen. Tilknytningen er også nær mellom kirken og gravplassen når det gjelder forvaltning, eiendom og drift.
Er det riktig at denne tradisjonen videreføres når en stadig større andel av befolkningen står utenfor kirken?
Annonse
– Nei, det er en anakronisme, sier Bjørn Jacobsen i Human-Etisk Forbund.
Den nye trossamfunnsloven åpner for at kommunene kan overta ansvaret for gravplassforvaltningen.
– Nå som denne muligheten har åpnet seg kommer kommunen til å fremme dette til politisk behandling etter sommeren, forteller Jorunn Staavi Larsen, kommunalsjef for kultur, idrett og frivillighet i Drammen kommune til Dagsavisen.
Mener det er på høy tid
Avisen skriver at forbundet har sendt brev til alle kommunene i Norge for å be dem benytte seg av mulighetene til å ta over forvaltningen. Rundt 17 kommuner skal ha stilt seg positiv til en slik endring.
Bjørn Jacobsen er organisasjonsrådgiver for HEF i Møre og Romsdal. Han sier de jobber i forhold til flere kommuner, ikke minst i forhold til fylkets største kommune, Ålesund.
Lokallagsleder Charlotte Blakstad mener det er på høy tid at Den norske kirke fratas ansvaret for alle gravplasser.
– 69 prosent av Norges befolkning er medlem i Den norske kirke. Det betyr at resten, 31 prosent av oss, står utenfor Den norske kirke. Det er 1,7 millioner mennesker – nesten hver tredje person du kjenner. Derfor er det feil at dette ene trossamfunnet – Den norske kirke – skal ha ansvaret for alle gravplasser, skriver Blakstad i et innlegg i Sunnmørsposten.
Annonse
– Praktisk oppgave
– Gravplassforvaltning er i hovedsak en praktisk oppgave og en tjeneste alle trenger. Det mest naturlige er derfor at det offentlige tar seg av denne oppgaven, sier Jacobsen til Dagen.
Han henter inspirasjon fra en prosess i Ålesund, som endte med at kommunen stilte et gammelt jugendbygg til disposisjon som livssynsnøytralt seremonirom.
– Det vi opplevde der var at vi fikk politikerne på banen i en konstruktiv og god prosess. Nå håper vi det samme kan skje når det gjelder gravplassforvaltningen, sier Jacobsen videre.
– I kirkens interesse
Han mener det også bør være i kirkens egen interesse å bli kvitt driften av gravplasser.
– Etter innlegget i Sunnmørsposten har vi til og med fått tilbakemeldinger fra kirkeansatte, som mener at de som kirke bør holde seg til det en kirke skal stelle med og til det de kan, sier Jacobsen.
– Du sier at gravplassforvaltning handler om praktiske oppgaver. Hva er problemet med at den som kjører en gravemaskin eller klipper gresset på en gravplass er ansatt i kirken?
Annonse
– I seg selv er det selvsagt ikke noe problem, og vi har bare godt å si om kirkelig ansatte som vi er i kontakt med i forbindelse med gravferder og bisettelser. Men dette handler om likebehandling og om at tros- og livssynssamfunn steller med det der satt til å stelle med. Det er ikke å grave graver og klippe gress, sier Jacobsen, som kaller dagens ordning en anakronisme.
– Hvor viktig er det for Human-Etisk Forbund at kirken fratas denne oppgaven?
– Seremonirom er viktigere, der folk kan få et verdig sted å ha sine ritualer. Men hele intensjonen med skille mellom kirke og stat peker i én retning også når det gjelder gravplassene. Dette må vi få sortert ut, sier human-etikeren med fortid som stortingsrepresentant for SV.
Utvalg: Fortsatt under kirken
Om noen år kan det kirkelige organisasjonskartet se helt annerledes ut. Et prestisjetungt og bredt sammensatt utvalg la nylig fram en omfattende rapport der det bærende elementet er et forslag om å dele den Den norske kirke inn i forvaltningsmessige enheter kalt prostifellesråd.
Kort fortalt kan dette organet komme til å erstatte dagens kirkelige fellesråd, og i store deler av landet kan prostifellesrådet komme til å organisere kirkelivet i flere kommuner. «Kommuneoverskridende prostifellesråd», kalles dette.
«I ny kirkelig organisering vil prostifellesrådet overta ansvaret som lokal gravplassmyndighet istedenfor dagens kirkelige fellesråd,» heter det i rapporten fra et utvalg ledet av konserndirektør i Vy, Morten Müller-Nilssen.
Utvalget går også inn for en videreføring av dagens modell, der kommunen skaffer pengene, mens kirken står for drift og vedlikehold av gravplassene.
Annonse
Dette er i tråd med bestemmelsene i den nye trossamfunnsloven, som trådte i kraft ved sist årsskifte, samtidig som loven altså åpner for at kommunen overtar forvaltningen.
«Den største risikoen»
I dag er det kort avstand mellom kirkelig fellesråd og rådhus. I en ny organisasjon kan denne avstanden bli betydelig større, og utvalget omtaler dette som «den største risikoen med ny organisering».
– Derfor blir det mange steder ikke et en-til-en-forhold mellom kirke og kommune. Dette kan øke avstanden til kommunen og få noen uheldige konsekvenser, påpeker utvalget, som foreslår konkrete virkemidler for å ivareta denne dialogen, heter det i utvalgets rapport.
Ett av virkemidlene er kommunal representasjon i prostifellesrådet.
Det nye kartet
– Jo lenger man fjerner seg fra kommunen, jo mer krevende blir dette. På den annen side er kommunene vant til å forholde seg til interkommunale enheter, og dette kan gå bra dersom man velger det jeg vil kalle naturlige samarbeidsenheter. Lager en det nye kartet bare ut fra rene kirkelige hensyn, kan det bli mer krevende, sier Dahle.
– Ikke et tema
Annonse
I dag er det kommunal gravplassforvaltning i Bærum, Modum, Sandefjord, Vennesla og Gjesdal. Gravplassloven åpner for at ansvaret kan bli overført til kommunen dersom kommunen ønsker det. I så fall må overføringen godkjennes av statsforvalteren - den tidligere fylkesmannen.
I Gjesdal i Rogaland har kirkelige fellesrådet det formelle ansvaret for gravplassforvaltningen, men gjennom en tjenesteytingsavtale er dette oppdraget delegert til kommunen. Det er altså kirken som eier gravplassarealene, noe som er formelt bekreftet gjennom et kommunestyrevedtak høsten 2020.
Hvem eier gravplassene?
I gravferdsloven står lokalkirken eller soknet oppført som eier av gravplassene. Men alt er ikke sagt med det.
Eiendomsretten til gravplassarealene er formelt overført til kirkesoknene. Et rundskriv om dette gikk ut fra Kultur- og kirkedepartementet i 2002. Men hverken den gang eller i arbeidet med nytt lovverk om trossamfunn og gravferd har departementet gått inn i de kompliserte spørsmålene om eiendomsrett dersom kirken en gang i framtiden fratas gravplassmyndigheten.
– Innenfor dagens lovgivning kan ikke kommunene overta eiendomsretten til norske gravplasser. Når det nå åpnes for kommunal overtakelse av gravplassmyndigheten, legges det til grunn at kommunen skal drive på kirkens grunn, sier Øystein Dahle, avdelingsdirektør i KA.
– Er det egentlig uklart hvem som eier norske gravplasser?
– Nei, de eies av soknet og forvaltes av kirkelige fellesråd. Dersom man i framtida skal ha en ordning der kommunene overtar gravplassansvaret, må en gjøre noe med eiendomsforholdet. Da vil det oppstå store utfordringer med prissetting og grensedragninger. Mange steder er jo kirkebygg og omkringliggende areal så tett sammenvevd at det blir vanskelig å trekke en grense og finne ut hvem som skal eie hva, mener Dahle.
Annonse
– Kan kirken gi bort gravplassene gratis?
Oppgitt KrF-er
Tilbake i Drammen er formannskapsmedlem Trond Johansen (KrF), oppgitt over utspillet fra Human-Etisk forbund.
– Vi kan ikke skyve innvandrerne foran oss. Ja, vi har blitt et flerkulturell samfunn, men vi må samtidig ta vare på våre egne verdier, sier han.
