Human-etikerne støtter kirkens kamp for studentprester

Studenttinget ved NTNU krever at alle religioner skal behandles likt på campus. Tradisjonelt har studentprestene kontorer og samtalerom på universitetsområdet. I fjor høst fikk de følge av en studenthumanist ansatt av Human-Etisk Forbund. Studentenes øverste organ har en prinsipiell tilnærming til saken: Enten må universitetet gi plass til alle religioner og livssyn, eller så må de nåværende ut.

Saken avgjøres av lærestedets ledelse.

– Hvis den linjen at alle skal ut blir gjeldende, innebærer det alle dagens livssynstilbud - inkludert våre. Jeg tror ikke det blir sånn, men i verste fall blir det konsekvensen av den beinharde sekulære holdningen vi ser her, sier Hans Christian Nes.

Han er leder for livssynsavdelingen i Human-Etisk Forbund (HEF). Forbundet arbeider for tiden målrettet med å bygge ut samtaletjenester ved en rekke offentlige institusjoner.

Da Dagens krev om dette i fjor høst, sa Nes at de lærte av kirken, som har en rekke studentprester, sykehusprester og fengselsprester.

- Vi er ikke livssynsnøytrale

Studenttinget uttrykker samtidig at studentene trenger en livssynsnøytral samtaletjeneste, som ikke er fra helsetjenestene.

– Det handler ikke om at NTNU ikke skal tilby noe – dette er et arealspørsmål, sier internasjonalt ansvarlig i Studenttinget ved NTNU, Anna Juell Johnsen til Khrono.

– Vi er opptatt av likhetsprinsippet – at alle religioner skal bli likt representert ved statlige universiteter, ettersom vi ikke lenger har en statskirke. Nå har studentprestene klart mest areal – det er ikke likt, sier hun.

– Tilbudet med studentprester som samtalepartner fungerer godt. Vi vil ikke at tilbudet om samtalepartnere skal forsvinne, det er en forutsetning at tilbudet om samtalepartner videreføres og erstattes av et livssynsnøytralt tilbud om studentpresttjenesten avvikles på campus. Det vil bli utredet om det for eksempel kan legges flere ressurser inn i de allerede eksisterende tilbudene til SiT, sier hun.

Human-etikeren Hans Christian Nes mener dette er å «rote det litt til».

- Hvem er dette? Det er i hvert fall ikke oss, for vi er ikke livssynsnøytrale, sier han.

Lavere terskel

For både studentprester og studenthumanist er det et poeng at tjenesten er lokalisert i mylderet av studenter og ikke på et kontor utenfor studiestedet.

– Ordningen har vært at institusjonen tilrettelegger ved å låne ut lokaler til samtaler. Tar man dette bort, blir tros- og livssynssamfunnene henvist til egne lokaler. Det er selvsagt mulig å tilby en slik tjeneste der, og dette skjer delvis i dag hos oss. Men terskelen blir selvsagt mye lavere dersom man bare kan stikke innom en samtalepartner på campus, sier han.

Martin Braut Tjelle er en av studentprestene. Han synes det er positivt at denne typen tilbud er et tema som diskuteres. Han søtter prinsippet om et livssynsåpent samfunn, men synes Studenttignets løsning er problematisk.

– Løsningen bør ikke være å ta vekk et tilbud som blir mye brukt, sier han til Khrono.

Søker mening og tro

Tjelle åpner opp for samarbeid med for eksempel en imam eller en rabbiner.

– Mitt ståsted er at det å være studentprest er ganske religionsnøytralt. Jeg prater med hvem som helst. Samtalene vi har med studenter handler som regel ikke om tro, sier studentpresten.

I et innlegg i Vårt Land får NTNU-prestene støtte fra kollegaer landet over. De mener behovet for en slik tjeneste er stort og viser til innholdet i samtalene: Angst, depresjon, rus, kjærlighetssorg, stress, ensomhet, komme ut som LHBT-, samlivsbrudd, sorg, problemer med kjæreste, venner og familie. Mange oppsøker studentprestene for å bli tatt på alvor i sin søken etter mening og tro, skriver de 20 studentprestene.

Senter med plass til flere

Human-etikeren Hans Christian Nes stiller seg tvilende til at man trenger å ta høyde for at veldig mange religioner og livssyn vil innta norske studiesteder.

- Det er bare de største aktørene som kan finansiere denne typen tjeneste. Men i prinsippet må man gjerne planlegge for litt flere, sier Nes og viser til Oslo, der det er etablert et livssynsåpent studentsenter med plass til flere religions- og livssynsaktører.

- Hvordan reagerer du på vedtaket i Trondheim?

- Jeg er litt overrasket over at studentene er så harde i klypa, spesielt når signaler fra studenter er at dette er en velkommen tjeneste. Her står vi skulder ved skulder med prestene. Vi er enige om at det bør skapes et rom for mangfold og et tilbud for studentene. Livet kan være vanskelig for unge mennesker, og mange trenger en lett tilgjengelig samtalepartner, sier han.

- Allierte

Forholdet mellom human-etikere og kirken har gjerne vært preget av rivalisering mer enn av samarbeid.

– I denne saken er vi allierte, sier Hans Christian Nes.

- Likebehandling av livssyn er vi de første til å støtte, og det må vi får mer av. Men at studentene er såpass beinharde, overrasker meg, legger han til.

Det siste året har Human-Etisk Forbund opprettet flere stillinger innenfor samtaletjeneste på offentlige institusjoner. En studenthumanist er nettopp ansatt i Oslo. Fra før er det slike stillinger Volda og Trondheim. Denne uken utlyses stilling som sykehushumanist i Tromsø, og i Agder er den tidligere presten Dagfinn Ullestad blitt humanistisk livsveileder.

– Er Trondheim begynnelsen på en debatt om religions- og livssynsaktører skal ha noen plass i offentlige institusjoner?

– Jeg er ikke redd for offentlig diskusjon om dette. Det kan være en anledning til å tydeliggjøre ulke roller. Tros- og livssynssamfunnene får godt med penger fra stat og kommune for å påta seg et oppdrag som det offentlige ikke påta seg, men som er viktig for mange. Slik er tros- og livssynspolitikken i Norge, og den står de fleste tros- og livssynsamfunn sammen om, påpeker han.

Studentprester uønsket ved NTNU

Human- etikerne inntar ny arena

Studentprester opplever stor pågang fra ikke-troende