Human-etikerne vil ha kirken vekk fra norske gravplasser. Så langt har to kommuner hørt på dem

For drøyt to år siden fikk Norge en ny lov som i prinsippet kan frata Den norske kirke en stor og viktig oppgave i nesten alle norske lokalsamfunn: Gravplassforvaltningen.

Human-Etisk Forbund var raskt på banen da loven ble endret. De ba alle norske kommuner overta myndigheten over det som på folkemunne fortsatt gjerne blir kalt kirkegårder.

Human-etisk optimisme

To år senere må organisasjonen konstatere at de kirkelige fellesrådene fortsatt er gravplassmyndighet i nesten alle norske kommuner.

Av 356 norske kommuner er det bare fem hvor de kirkelige fellesrådene ikke er gravplassmyndighet. I tillegg kan kirken miste denne oppgaven i Oslo.

Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund avviser at deres kampanje har vært en fiasko.

Lager plass til askespredning på gravplasser

Slik er status i dag

1. januar 2021 ble det slutt på at Den norske kirke hadde nærmest enerett på gravplassforvaltning. Nå sier gravplassloven at kommunen kan overta oppgaven, riktig nok etter formell godkjenning fra staten. Det er statsforvalteren i Vestfold og Telemark som godkjenner søknader om en slik overtakelse.

Hege Alice Granøe, fagsjef gravplass hos Statsforvalteren, opplyser til Dagen at det i dag er fem kommuner som er lokal gravplassmyndighet. Sandefjord, Modum, Gjesdal og Vennesla hadde kommunal forvaltning av gravplassene før loven ble endret.

Bærum er første kommune som overtar myndigheten etter at den nye loven trådte i kraft.

– Vi er kjent med at flere kommuner har vurdert å overta som gravplassmyndighet, men per i dag har vi kun en søknad om overføring av gravplassmyndighet, Oslo kommune, til behandling, opplyser Granøe.

Fram til 70-tallet ble hundretusenvis av lik svøpt i plast. Dermed kan ikke gravene brukes på nytt

– Kun én søknad

Horten og Stavanger har hatt spørsmålet oppe til behandling i kommunen. I Horten stemte kommunestyret ned et slikt forslag i fjor sommer, mens et klart flertall i Stavanger formannskap bestemte tidligere i år at kirken fortsatt skal skjøtte denne oppgaven.

Fagbladet Grav24 spurte 1. februar et knippe ordførere i større kommuner om de vil ha slutt på kirkelig gravplassforvaltning. Ordførerne i Trondheim, Gjøvik, Alta, Lillestrøm og Mode sier de er fornøyd med dagens ordning.

I en undersøkelse fra 2018 oppgir litt over en tredjedel av de kirkelige fellesrådene at de har avtale med kommunene om levering av tjenester knyttet til den praktiske driften av gravplassen.

Gravplass kan bli stengt – oppfyller ikke liturgien «til jord skal du bli»

– Mindre oppmerksomhet enn forventet

For Human-Etisk Forbund har lovendringen skapt et håp om at tiden med kirkelig gravplassforvaltning snart er over.

– En anakronisme, kalte fylkesleder Bjørn Jacobsen i HEF Møre og Romsdal ordningen da Dagen snakket med ham for to år siden.

Da hadde forbundet kontaktet samtlige norske kommuner i brevs form og sendt ut likelydende debattinnlegg som ble signert av lokallagsledere.

Dette har vore forbode i 25 år, men no er ny urnevegg klar til bruk

Kommunikasjonsdirektør Trygve W. Jordheim i den kirkelige arbeidsgiverforeningen KA har notert at innlegget ble trykket i «anslagsvis 10–20 lokalaviser».

– Det ble mindre oppmerksomhet rundt det enn vi forventet, framholder Jordheim.

Human-etikernes prinsipielle tilnærming er at gravplassforvaltning er en offentlig tjeneste som alle innbyggere har brukt for, uansett tro og livssyn. Da er det feil at ett trossamfunn har eneretten på å drive det.

63,7 prosent av Norges befolkning er i dag medlemmer i Den norske kirke. Andelen synker fra år til år, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Ap-topp vil snakke med biskop om kirkerom til ikke-kristne seremonier

I dag sier Lars-Petter Helgestad, som er politisk og internasjonal sjef i Human-Etisk Forbund, dette om status for hjertesaken:

– Kommunene sto midt oppe i koronapandemien da denne lovendringen gjorde kommunal overtakelse mulig, men vi regner nå med at alle kommunene vil vurdere gravplassmyndigheten i årene som kommer.

– Hva gjør dere konkret for at flere kommuner skal overta denne myndigheten?

– Siden de fleste kommunene ikke har vurdert saken ennå, vil vi fortsette å be dem om å ta stilling. Vi kjenner til at både kommunen, kirken og begravelsesbyråene i Sandefjord er veldig fornøyde med at det er kommunen som er gravplassmyndighet der, så vi vil vise fram de gode eksemplene, svarer han i e-post til Dagen.

«Underordnet» hvem som leverer

Den kirkelige arbeidsgiverforeningen KA har et pragmatisk forhold til problemstillingen.

– Det som er viktig er at alle innbyggere får et godt og likeverdig tilbud. Hvem som leverer dette tilbudet er underordnet, men alt tyder på at ordningen med kirkelig fellesråd som gravplassmyndighet fungerer godt og utnytter fellesressursene effektivt.

Det sier Marit Brandt Lågøyr, direktør for i KAs avdeling for politikk, ledelse og innovasjon.

Human-etikernes leder gir full støtte til biskopene: En kirke skal brukes til kristne begravelser

Hun mener det er «i alles interesse at dagens praksis fortsetter».

– I den grad ordningen er blitt diskutert lokalt etter lovendringen i 2021, er tilbakemeldingen i hovedsak at kommunene ser seg tjent med å videreføre dagens ordning, forteller hun i e-post til Dagen.

– Bevisst på å skille rollene

Hun mener det er en godt innarbeidet og velfungerende del av den norske samfunnsmodellen at private aktører leverer fellestjenester på vegne av det offentlige. For eksempel er dette kjent fra helse- og omsorgssektoren.

– Vi ser ingen prinsipielle grunner til at det ikke også skal gjelde for gravplasstjenester. Fellesrådene er jevnt over veldig bevisste på å skille rollene som trossamfunn og offentlig gravplassmyndighet, sier Brandt Lågøyr.

Dødsannonser: Korset har fått sterk konkurranse

Tror ordningen fortsetter

Hun mener erfaringene viser at kommunene er mest opptatt av at innbyggerne får en god tjeneste og at de kirkelige fellesrådene leverer solid og likeverdig gravplasstilbud til alle.

– Så lenge fellesrådene fortsetter å gjøre en god jobb, vil de fleste kommunene sannsynligvis beholde dagens ordning, tror KA-direktøren.

Avviser at kampanje ble fiasko

Det er humanetikeren Helgestad helt uenig i. Han tror det går med gravplassforvaltningen som det gikk med skoleverket i sin tid: Det ble opprettet av kirken og etter hvert overtatt av staten.

– På sikt kommer gravplassforvaltningen til å bli kommunal over hele Norge, mener han.

– Var kampanjen med brev og leserinnlegg en fiasko?

– Det er altfor tidlig å konkludere, for vi jobber langsiktig og vet at endring tar tid. Derfor startet vi med dette så fort loven begynte å gjelde i 2021, og vi er glade for at Oslo kommune allerede ser ut til å kunne overta gravplassmyndigheten fra januar 2024. Det blir et godt eksempel til etterfølgelse for resten av kommunene, svarer Lars-Petter Helgestad.