Human-etikerne ville ha slutt på at 17. mai-toget la turen innom kirken. Slik gikk det

I Kråkstad tre mil sør for Oslo hadde kirken lenge en helt spesiell plass i 17. mai-toget. Prosesjonen startet ved den lokale idrettshallen, men etter noen minutter med rusling var det pause. Da var det tid for familiegudstjeneste.

Etter gudstjenesten gikk toget videre til skolen.

Dagen meldte like før 17. mai 2017 at «Human-Etisk Forbund raste» mot dette opplegget.

– Splittet lokalmiljøet

Kampen mot denne typen stasjoner i barnetoget hadde da vært en hjertesak i mange år for Human-Etisk Forbund både nasjonalt og lokalt.

I lokallaget i det som den gang var Ski kommune sa lederen at tradisjonen splittet lokalmiljøet.

Nordmenn mener alkoholen setter for mye preg på nasjonaldagen

– Kirken ligger på den mest historiske plassen i bygda. Slike steder går man gjerne innom, fortalte daværende sogneprest Jan Kay Krystad.

Han understreket at det ikke var kirken, men bygdefolket som gjerne ønsket at ordningen skulle fortsette. Den kirkelige stoppen varte i 18 minutter.

Nå går ikke toget til kirken lenger

Men hvordan gikk det? Er gudstjeneste fortsatt et obligatorisk stopp på ruta for barnetoget?

– Nei, toget går ikke lenger forbi kirken, i hvert fall ikke i år, sier Sarah Haugstad.

Hun er prost i Nordre Follo og tidligere prest i Kråkstad.

– Det var siste gang vi hadde en slik gudstjeneste på 17. mai, forteller hun.

– Hvordan opplevde du å være prest som del av barnetoget?

– For meg var det en god opplevelse. Jeg var på besøk hos 17. mai-komiteen i forkant og avtalte hvordan vi kunne gjøre det. Kirken var full, og vi prøvde å tilrettelegge med kafé utenfor til de som ikke fikk plass eller ikke ville være med på gudstjenesten. Jeg ser at dette kunne bli problematisk, sier Haugstad.

Så mange opplever utenforskap i russetiden

Hennes drømmescenario er at toget igjen legger veien om kirken, men at det kan være et arrangement på kirkebakken med ord for alle og taler.

– Jeg har sett dette andre steder og tenker at vi kan prøve å få det til her også, sier hun.

Pandemi og nye tider

– Hvorfor tok det slutt med gudstjenesten?

– Det var sikkert noen som ikke ønsker at kirken skal være en del av 17. mai-toget. Det fører jo til at noen er innenfor og noen utenfor. Og så kom pandemien, og etter det har man begynt på nytt og laget et opplegg hvor toget ikke går forbi kirken i det hele tatt. Det er 17. mai-komiteen som «eier» hele arrangementet.

– Bøyde dere av for humanetikerne?

– Jeg vet ikke om det er riktig å si det. Det handler kanskje mer om at gudstjenesten ikke har vært etterspurt fra 17. mai- komiteen. For mange mennesker er kirken viktig også denne dagen, og kirken har vært delaktig i feiringen totalt sett. En av prestene har vært rundt og holdt andakter og bidratt med ord for dagen, blant annet utenfor sykehjemmet, forklarer Haugstad.

– Et tema neste år

I år nøyer menigheten seg med å ha kafé på Kirkens hus fra klokken 12 på 17. mai.

– Flere alternativer er vurdert. Kirken har vært i kontakt med 17. mai-komiteen med et ønske om å ha noe på kirkebakken. Men da var nok planene lagt for i år. Jeg tenker at det kan bli et tema til neste år, men da må kirken være tidligere ute, sier Haugstad.

Er du i 17.mai-stemning? Bli med på Dagens store flagg-quiz!

Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund, sier til Dagen at kampen mot gudstjenester midt i 17. mai-togene aldri har vært forbundets helt store kampsak.

– Den var imidlertid et symptom på den sammenblandingen av stat, kommune og kirke som vi har kritisert helt fra «tidenes morgen», sier han.

– Færre og færre

Lomsdalen understreker at Human-Etisk Forbund selvsagt ikke har noe imot at Den norske kirke feirer gudstjenester på 17. mai.

Han sier problemet oppstår når kirkegang blir en programpost midt i barnetoget. De som ikke vil gå på gudstjeneste, må da vente utenfor før toget går videre.

Human-etikerne vil ha kirken vekk fra norske gravplasser. Så langt har to kommuner hørt på dem

– Mitt inntrykk er at dette etter hvert er et marginalt fenomen og at 17. mai-arrangørene har løst det ved å ha toget enten før eller etter gudstjenesten. Det gjør det enklere for de som ikke vil til gudstjeneste, sier Lomsdalen.

– Er kampen mot gudstjenester i 17. mai-toget i realiteten vunnet?

– Jeg mistenker at det finnes slike innslag fortsatt. Men jeg tror det blir færre og færre av dem.

Han legger til:

– Jeg lurer litt på hvorfor enkelte kommuner oppfatter det som naturlig å inkludere en privat organisasjon inn i sin planlegging av en nasjonaldag som skal være for alle.

– Det er vel fordi mange ennå ikke ser på Den norske kirke som en privat organisasjon?

– Politikerne er jo veldig tydelige på at Den norske kirke er en privat organisasjon og et tros- og livssynssamfunn på linje med andre. Når de hevder at vi ikke lenger har en statskirke, stiller jeg meg undrende til at sammenblandingen av kommune og kirke fortsetter. For meg er det et eksempel på det vi i Human-Etisk Forbund fortsatt hevder, nemlig at Den norske kirke fortsatt er altfor tett bundet opp til stat og kommune, mener Christian Lomsdalen.

Kongen skal krones i gudstjeneste: – Dette blir et større og større problem for kirken

Gudstjenester i 17. mai-programmet

Et enkelt googlesøk viser at gudstjenester fortsatt er en del av det offisielle oppsettet for nasjonaldagen på en rekke steder i landet. For eksempel i Oslo har to festgudstjenester plass i programmet.

– Jeg skal ikke legge meg for mye opp i det. Det viktigste er at kommunen husker på at det omtrent alle steder i dag er et levende livssynsmangfold og tar det i betraktning når de setter opp sine programmer. Det er ikke bra om det bare er én ikke-kommunal organisasjon som har en plass i programmet, mener Lomsdalen.